Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
26 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
umake
1
I
,
umak
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
úmak
nøytrum
eller
úmaki
m
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
strev
,
besvær
,
møye
Eksempel
det er ikke umaken verdt
;
han ville ikke gjøre seg den
umake
å lage middag
Faste uttrykk
spilt umake
bortkastet arbeid
Artikkelside
umake
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
av
umake
(
1
I)
Faste uttrykk
umake seg med
gjøre seg flid med
Artikkelside
legge vinn på
Betydning og bruk
bestrebe seg på, gjøre seg umak med
;
Se:
legge
,
vinn
Artikkelside
legge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
leggja
;
av
ligge
Betydning og bruk
få til å ligge, plassere i vannrett stilling
Eksempel
legge
duk på bordet
;
legge
barna til faste tider
;
hun legger hånden på skulderen hans
sette eller stille fra seg
;
plassere i en viss orden
Eksempel
legge bandasje på såret
;
legge kabal
;
høna legger egg hver dag
;
legge
armen rundt noen
dekke, kle
Eksempel
legge
fliser på badet
;
legge
papp på taket
utforme, bygge, lage
Eksempel
legge
en ny vei
;
legge
planer
;
han la grunnen til et samarbeid
;
legge
vin
ta veien, dra
;
styre, stevne
Eksempel
legge
av sted
;
legge
på sprang
;
skipet
legger
til kai
fastsette, pålegge
Eksempel
legge
avgift på forbruk
;
legge
forpliktelser på styret
;
de
legger
press på myndighetene
bruke, ofre
Eksempel
han kan godt legge arbeidstimer i dette
Faste uttrykk
legge an på noen
streve for å få noen til kjæreste
legge av
holde tilbake
;
spare
hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
kvitte seg med
legge av en uvane
legge bak seg
forlate, passere
legge flere mil bak seg
;
legge fjellene bak seg
gjøre seg ferdig med
jeg prøver å legge alt det vonde bak meg
;
de har lagt den bitre konflikten bak seg
legge etter seg noe
etterlate seg noe
han har lagt etter seg et testament
legge fra seg
sette bort
;
plassere
legge fra seg utstyret i et skap
bli ferdig med
;
glemme
legge fra seg drømmen om utdannelse
legge fram
presentere
regjeringen la fram et forslag
legge i seg
spise mye
legge i vei
fare av sted
hun la i vei på langtur
legge imot
komme med innvendinger
han hadde ikke lyst til å legge imot
legge inn et godt ord for
stå inne for
;
gå god for
legge inn årene
slutte
;
legge opp
(1)
legge inn
sette inn
;
installere
(1)
legge inn vann og elektrisitet
plassere i eller innenfor noe
hun la inn snus i munnen
;
vi la inn resultatene i databasen
;
de velger å legge inn en pause i studiene
gi beskjed om
;
melde
legge inn bud på en leilighet
;
legge inn en protest
legge i
oppfatte, forstå
hva legger du i det ordet?
legge merke til
bli oppmerksom på
;
observere
en detalj som det er verdt å legge
merke
til
;
dette har han ikke lagt merke til før
legge ned
få til å ligge nede
;
plassere
legge ned krans på graven
;
legge ned en kabel
gi opp, slutte med
legge ned verkstedet
;
legge ned arbeidet
hermetisere
legge ned frukt
framsette, nedlegge
legge ned påstand om frifinnelse
;
legge ned veto
utføre, gjøre
legge ned arbeid i en søknad
legge om
endre
legge om kursen
;
legge om til vinterdekk
legge opp til
forberede, grunnlegge, begynne med
det legges opp til en pakkeløsning
;
kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
legge opp
særlig i idrett: slutte
han la opp som aktiv
lage masker når en strikker eller hekler
hun la opp masker til et strikketøy
legge på seg
bli tykkere
hun begynte å legge på seg
legge på
gjøre større
;
øke
de måtte legge på prisene på varene sine
legge sammen
addere
legge seg borti
blande seg (utidig) inn i
de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker
legge seg etter
prøve å få tak i
hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
prøve å lære seg
han la seg etter å lære fransk
legge seg flat
innrømme feil en har gjort
hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
legge seg imellom
gå imellom, få ende på en strid
;
mekle
legge seg oppi
bli med i, blande seg borti
de legger seg oppi ting de ikke har noe med
legge seg opp
samle på, spare
legge seg opp en anselig premiesamling
;
hun la seg opp penger
legge seg på minne
sette seg fore å huske noe
legge seg til
bli liggende til sengs
skaffe seg
legge seg til uvaner
legge seg ut med
komme i strid med
legge seg
innta en liggende stilling
;
gå til sengs
legge seg på magen
;
han er trøtt og legger seg for å sove
;
hun la seg syk med kraftig forkjølelse
;
hunden la seg på gulvet
bli liggende
støvet legger seg overalt
;
isen la seg på fjorden
;
godsakene legger seg på sidebeina
stilne, spakne
stormen legger seg
;
appalausen har lagt seg
legge til grunn
ha som utgangspunkt eller forutsetning
legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
legge til rette
rydde, ordne
;
forberede
legge til
plusse på, føye til
legge under seg
få herredømme over, ta makt over
legge ut om
berette, forklare (i det vide og det brede)
legge ut
starte en reise
legge ut på en ferd
betale for
legge ut for maten
sette ut
;
plassere
legge ut miner
gjøre tilgjengelig
legge ut billetter for salg
;
hun legger ut bilder på nettsiden
legge ved
la ligge sammen med noe annet
;
jamfør
vedlegg
en må legge ved en cv når en søker jobb
legge veien om
reise innom
hun legger veien om Oslo
legge vekt på
la (noe) telle sterkt
hun legger vekt på at hun ikke er religiøs
legge vinn på
bestrebe seg på, gjøre seg umak med
Artikkelside
gjøre seg fore med
Betydning og bruk
være omhyggelig
;
gjøre seg umak med
;
Se:
fore
Artikkelside
vinn
substantiv
ubøyelig
Opphav
beslektet
med
vinne
(
3
III)
Faste uttrykk
legge vinn på
bestrebe seg på, gjøre seg umak med
Artikkelside
fore
1
I
,
føre
3
III
adverb
Opphav
norrønt
fyrir
;
variant av
for
(
4
IV)
Faste uttrykk
gjøre seg fore med
være omhyggelig
;
gjøre seg umak med
ha noe fore
ha en plan eller noe å gjøre
sette seg fore
bestemme seg for
Artikkelside
besvære
verb
Vis bøyning
Uttale
besvæˊre
Opphav
fra
lavtysk
opprinnelig ‘gjøre tung’
Betydning og bruk
plage
(
2
II)
,
sjenere
(2)
Eksempel
han
besværet
meg ustanselig med sine klager
;
besvære
hukommelsen sin med for mange detaljer
være plaget av, gjøre seg umak med
;
beklage
,
klage
(
2
II
, 1)
Eksempel
besvære
seg over noe
;
besvære seg over dårlig vær
;
besvære seg med formaliteter
Artikkelside
Nynorskordboka
18
oppslagsord
umak
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
úmak
n
,
úmaki
m
;
frå
lågtysk
og
mak
(
1
I)
Tyding og bruk
strev
,
møde
(
1
I)
,
bry
(
1
I)
Døme
dette blir (ein) umak for deg
;
føre umak på
–
bry (nokon)
;
(ikkje) vere redd for ein umak
;
spare seg den umaken
;
det er umaken verdt
;
takk for umaken
Faste uttrykk
gjere seg umak med
vere omhugsam, gjere seg føre
Artikkelside
umake
4
IV
umaka
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
bry
(
2
II)
,
uroe
,
hefte
(
2
II)
;
skaffe ekstra arbeid
;
lage umak for
Døme
umake ein med eit ærend
;
umake ein (til å gå) ut
Faste uttrykk
umake seg med
særleg
refleksivt
:
;
gjere seg flid med (eit arbeid)
ikkje umak deg!
–
ikkje bry deg!
Artikkelside
bry
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
bry
(
2
II)
Tyding og bruk
noko som er til ulempe eller plage
;
umak
,
møde
(
1
I
, 1)
Døme
vere bryet verd
;
ha noko att for bryet
;
vere til bry for nokon
Artikkelside
møde
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mǿða
;
av
mo
(
3
III)
Tyding og bruk
strev
(1)
,
umak
Døme
ha mykje møde med noko
;
det kosta mykje møde
bry
(
1
I)
,
plage
(
1
I)
Døme
vere til møde for nokon
stakkar som er til bry for andre
Artikkelside
klundre
2
II
klundra
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
arbeide klossete
;
kludre
Døme
klundre og snikre
gjere seg umak
;
streve
(3)
,
plundre
Døme
ho klundra og sleit
Artikkelside
gjere
gjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gera, gøra
Tyding og bruk
framkalle, få til
;
arbeide (til), lage, produsere, skape
Døme
gjere eit vers
;
stolar og bord er gjorde av tre
;
dei har gjort ein god jobb
;
det er godt gjort
;
øving gjer meister
;
gjere opp varme
;
gjere
ein tabbe
;
gjere
ein dårleg figur
;
gjere eit godt inntrykk
;
gjere
det godt
;
gjere
ende på noko
;
gjere seg opp ei meining om noko
;
desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar
;
ho ville gjere det sjølv
setje i verk
;
utføre, utrette
Døme
gjere
noko for nokon
;
gjere nokon ei teneste
;
gjere
godt arbeid
;
gjere
ei reise
;
gjere
eit forsøk
;
gjere leksene
;
gjere
opp rekneskapen
;
gjere
sitt beste
;
gjere
seg umak med noko
;
gjere
krav på noko
;
gjere
bruk av noko
;
kva skal ein
gjere
med det?
gjort er gjort
;
lettare sagt enn gjort
drive med
;
sysle med
Døme
ha mykje å
gjere
;
ikkje ha noko anna å gjere
;
kva gjer du for tida?
få til å bli
Døme
gjere det lettare for komande generasjonar
;
gjere
nokon glad
;
dette gjer godt
;
gjere
noko godt att
;
gjere
seg interessant
;
gjere
seg kjend med noko
;
gjere
alvor av noko
;
kjærleik gjer blind
;
gjere
reint
;
gjere
det slutt
;
gjere
nokon merksam på noko
;
gjere seg klar
;
gjere seg nytte av noko
bere seg åt
;
te seg
;
handle
Døme
gjere
nokon imot
;
gjere
vel imot nokon
;
det gjer du rett i
;
gjer som eg seier!
ha å seie
Døme
dette gjer ingen ting frå eller til
;
det gjer sitt
;
kva gjer vel det?
fare over, sjå ferdig
Døme
gjere
Paris på tre dagar
ha eller oppnå (av fart)
Døme
skipet gjer stor fart
med avføring som underforstått objekt:
skite
(
2
II)
Døme
gjere på seg
;
gjere i buksa
;
gjere seg ut
brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
Døme
sit du bra? Ja, det gjer eg
;
drikke gjer han støtt
;
snakke kan de gjere seinare
Faste uttrykk
få med noko/nokon å gjere
få skjenn eller straff av nokon
kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
gjer så vel
ver så god
gjer vel
brukt for å be om eller oppmode om noko
gjer vel å sende meg boka!
gjer vel og sit!
gjere av
plassere
dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg
;
kor har du gjort av pengane?
gjere det av med
øydeleggje
den sterke vinden har gjort det av med låven
drepe
han ville gjere det av med reven og henta rifla
gjere etter
herme, kopiere
ho lærde ved å sjå på og gjere etter
gjere greie for
klargjere, forklare
dette skal dei gjere greie for
gjere lite av seg
vere anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjere med barn
gjere gravid
gjere nokon noko
skade nokon
eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
gjere om
endre
gjere om vedtaket
;
gjere om lokala til kontor
gjere opp fisk
sløye
fisk
gjere opp for seg
betale det ein skylder
gjere opp med
få ende på eit (økonomisk) tvistemål
gjere opp med banken
hemne seg på
få tak i han, eg skal gjere opp med han!
forsone seg med
gjere opp med fortida
gjere seg noko
bli skadd eller plaga
har ho gjort seg noko?
gjere seg sjølv
vere lett
ingenting gjer seg sjølv
gjere seg til
skape seg
;
lage grimasar
dei tok til å smiske og gjere seg til
gjere seg
gjere betre eller venare
;
ta seg ut
;
setje ein spiss på
litt lauk i sausen gjer seg
;
det gjer seg med litt song
;
blomane gjer seg der i kroken
gjere som om
te seg som
;
låst
han gjorde som om han ikkje forstod
gjere store auge
sperre auga opp av undring
gjere åt
skade, tyne
lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
ha med noko/nokon å gjere
vere i hopehav med
;
halde på med
ha mykje med kvarandre å gjere
kome ved
;
angå
kva har dette med saka å gjere?
la seg gjere
vere mogleg
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
mindre kan ikkje gjere det
det er nok
;
det greier seg
det var sylv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
Artikkelside
anstrengje seg
Tyding og bruk
gjere seg umak
;
leggje seg i selen
;
røyne seg
;
Sjå:
anstrengje
Artikkelside
umake seg med
Tyding og bruk
særleg
refleksivt
:
;
gjere seg flid med (eit arbeid)
;
Sjå:
umake
Døme
ikkje umak deg!
–
ikkje bry deg!
Artikkelside
gjere seg umak med
Tyding og bruk
vere omhugsam, gjere seg føre
;
Sjå:
umak
Artikkelside
anstrengje
,
anstrenge
anstrengja, anstrenga
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
,
frå
tysk
;
etterleddet
same opphav som
norrønt
strengja
‘drive hardt’
Tyding og bruk
røyne
(
2
II
, 1)
,
presse
(
2
II
, 4)
Døme
anstrengje
auga
Faste uttrykk
anstrengje seg
gjere seg umak
;
leggje seg i selen
;
røyne seg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100