Nynorskordboka
anstrengje, anstrenge
anstrengja, anstrenga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å anstrengaå anstrenge | anstrenger | anstrengde | har anstrengt | anstreng! |
| å anstrengjaå anstrengje | anstrengjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| anstrengd + substantiv | anstrengt + substantiv | den/det anstrengde + substantiv | anstrengde + substantiv | anstrengande |
| anstrengjande | ||||
Opphav
gjennom bokmål, frå tysk; etterleddet same opphav som norrønt strengja ‘drive hardt’Tyding og bruk
Døme
- anstrengje auga
Faste uttrykk
- anstrengje seggjere seg umak;
leggje seg i selen;
røyne seg