Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
35 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
daude
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
i
sammensetninger
som
manned-, svarted-n,
se ellers
I død
Artikkelside
død
2
II
,
daud
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dauðr
Betydning og bruk
ikke i live lenger
Eksempel
han har vært
død
lenge
;
død eller levende
;
bli erklært død
;
en død fisk
;
døde fluer i vinduskarmen
;
døde planter
brukt
som substantiv
:
de levende og de
døde
;
fem
døde
og åtte sårede
som framstår livløs
Eksempel
bleke og døde øyne
;
sette opp et dødt uttrykk
som er fattig på folk og begivenheter
;
øde
(
2
II)
,
begivenhetsløs
Eksempel
det var dødt i huset
;
denne byen er død
som ikke er i bruk lenger
;
utdødd
,
glemt
(
2
II)
Eksempel
latin er et dødt språk
;
denne tradisjonen har vært død lenge
som ikke er relevant eller aktuell lenger
Eksempel
rocken er ikke død
;
saken er helt død
som ikke virker eller lar seg gjøre lenger
;
defekt
(
2
II)
,
ødelagt
,
fåfengt
Eksempel
motoren er død
;
telefonen min er helt død
som framstår eller føles uvirksomt
;
slapp
(2)
,
kraftløs
Eksempel
være død i kroppen
;
kjenne seg død i beina
i ro
;
stille
(
2
II)
,
urørlig
Eksempel
sjøen lå død og stille
;
det er dødt i været
;
ballen lå død
;
et dødt publikum
som ikke er gyldig
;
som ikke teller
Eksempel
et dødt kast
;
et dødt hopp
Faste uttrykk
død og begravet
avgått ved døden og lagt i jorda
forfatteren er død og begravet for lenge siden
oppgjort og glemt
forslaget er erklært for dødt og begravet
død som ei sild
død slik en sild er når en trekker den opp av vannet
;
steindød
ligge død som ei sild
dødt løp
uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
det var dødt løp mellom kandidatene
dødt prosjekt
noe som er nytteløst
;
fånytte
å klippe bløtt gress er et dødt prosjekt
Artikkelside
Nynorskordboka
33
oppslagsord
daude
2
II
dauda
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
om dyr
eller
uformelt om folk:
døy
,
krepere
Døme
eg trur eg daudar
;
fluga dauda av seg sjølv
Artikkelside
daude
1
I
,
død
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dauði, dauðr
;
samanheng
med
døy
Tyding og bruk
det å døy
;
dødsfall
,
bortgang
Døme
eit liv etter døden
;
døme til døden
;
trufast inn i døden
;
li ein smertefri død
;
geita er dauden nær
personifisering av
daude
(
1
I
, 1)
Døme
stå andlet til andlet med døden
;
dauden treffer oss alle
;
bli innhenta av dauden
noko som valdar
daude
(
1
I
, 1)
;
dødsårsak
,
bane
(
2
II)
Døme
dette blir min død
;
bli straffa med døden
i overført tyding: noko som forsvinn eller tek slutt
;
fråfall
,
stogg
brukt som etterledd i
butikkdaude
avisdaude
Faste uttrykk
død og forderving
ulukkeleg lagnad
;
misere
,
elende
,
liding
det lukta død og forderving
;
bringe død og forderving
;
spå død og forderving
døy ein naturleg død
døy av sjukdom (i høg alder) utan uvanlege omstende
ho døydde truleg ein naturleg død
;
dei fleste vil døy ein naturleg død
gå i døden for
friviljug ofre livet for
gå i døden for menneskeverdet
liggje for døden
vere døyande
;
liggje på
dødsleiet
liggje for døden i ei veke
;
det året han låg for døden
med døden til følgje
som valdar
død
(
1
I)
ei ulykke med døden til følgje
;
lekamsskading med døden til følgje
på død og liv
same kva det kostar
;
med naudsyn
;
absolutt
(
2
II
, 2)
,
plent
(1)
dei skal på død og liv på fjellet i ferien
;
katta skal på død og liv vaske seg
på liv og død
som gjeld livet
;
som står om overleving
ein kamp på liv og død
sjå døden i auga
vere nære å døy
fiskarane har sett døden i auga mange gongar før
;
dei såg døden i auga, men overlevde
til døde
(gjere noko) med døden som resultat
svelte seg til døde
;
trene seg til døde
til sin død
heilt til ein døyr
bu åleine til sin død
;
halde fast ved noko til sin død
;
leve lykkeleg til sin død
Artikkelside
daud
,
død
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dauðr
Tyding og bruk
ikkje lenger i live,
avliden
(1)
Døme
ho er død no
;
død
eller levande
;
bli erklært død
;
ein daud fisk
;
daude fluger i vinduskarmen
;
daude planter
brukt som substantiv:
følgje den døde til grava
;
stå opp frå dei døde
som framstår livlaus
Døme
bleike og daude augo
;
snakke med ei daud røyst
som har lite ferdsel, liv eller verksemd
;
aud
Døme
staden verkar daud
;
her er det heilt daudt
som ikkje blir brukt meir
;
utdøydd
,
gløymd
(
2
II)
Døme
latin er eit daudt språk
;
denne tradisjonen har vore daud lenge
som ikkje fungerer meir
;
defekt
(
2
II)
,
sund
(
2
II)
Døme
motoren er daud
;
telefonen min er heilt daud
som ikkje er relevant eller aktuell lenger
Døme
bluesen er ikkje daud
;
saka er heilt daud
som kjennest slapp
;
kraftlaus
,
tam
;
tung
,
slapp
Døme
daud i kroppen
;
ein daud fot
i ro
;
still
(
2
II)
,
urørleg
(1)
Døme
sjøen låg daud og still
;
det er daudt i vêret
;
ballen låg daud
;
eit daudt publikum
som er ugyldig
;
som ikkje tel (med)
Døme
eit daudt kast
;
eit daudt hopp
Faste uttrykk
daud og gravlagd
avliden og lagd i jorda
keisaren er død og gravlagd for fleire hundre år sidan
i overført tyding:
avslutta
og
gløymd
(
2
II)
stykket er ikkje daudt og gravlagt heilt enno
daud som ei sild
livlaus slik ei sild er når ein trekkjer ho opp av vatnet
;
steindaud
liggje daud som ei sild
daudt løp
uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
det var daudt løp mellom konkurrentane
daudt prosjekt
noko som er nyttelaust,
fåfengd
(
2
II)
;
fånytte
å klippe blautt gras er eit daudt prosjekt
Artikkelside
samnamn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
sam-
Tyding og bruk
nemning for ei gruppe av ting, vesen eller omgrep
;
fellesnemning
,
samnemning
i
språkvitskap
: substantiv som merkjer ut ting (både levande og daude)
eller
omgrep
;
fellesnamn
(2)
,
appellativ
(
1
I)
;
motsett
særnamn
Artikkelside
vådedaude
,
vådedød
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
daude
(
1
I
, 1)
som kjem av ei ulykke
Artikkelside
sælebotsdød
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
daude
(
1
I
, 1)
som er ei utfriing (frå eit ulykkeleg liv)
Artikkelside
fråfall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
fráfall
‘død’
Tyding og bruk
det å gå bort frå tidlegare tru, meining, lovnad
;
nedgang
(2)
,
svikt
(2)
,
mink
(
2
II)
Døme
religiøst fråfall
;
det var stort fråfall på stemnet i høve til påmelde
forelda:
bortgang
,
daude
(
1
I
, 1)
Artikkelside
dødsseglar
,
dødssiglar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
spøkjelsesskip som varslar forlis og
daude
(
1
I
, 1)
Artikkelside
saprofytt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
, av
sapros
‘roten’ og
phyton
‘plante’
Tyding og bruk
organisme som tek næring frå rotnande eller daude restar av andre organismer
Døme
dei fleste soppane er saprofyttar
Artikkelside
peeling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
piˊling
Opphav
frå
engelsk
, av
peel
‘skrelle, skave’
Tyding og bruk
hudpleiemetode som går ut på å fjerne daude hudceller
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100