Avansert søk

35 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

daude

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i sammensetninger som manned-, svarted-n, se ellers I død

død 2, daud

adjektiv

Opphav

norrønt dauðr

Betydning og bruk

  1. ikke i live lenger
    Eksempel
    • han har vært død lenge;
    • død eller levende;
    • bli erklært død;
    • en død fisk;
    • døde fluer i vinduskarmen;
    • døde planter
    • brukt som substantiv:
      • de levende og de døde;
      • fem døde og åtte sårede
  2. som framstår livløs
    Eksempel
    • bleke og døde øyne;
    • sette opp et dødt uttrykk
  3. som er fattig på folk og begivenheter;
    Eksempel
    • det var dødt i huset;
    • denne byen er død
  4. som ikke er i bruk lenger;
    Eksempel
    • latin er et dødt språk;
    • denne tradisjonen har vært død lenge
  5. som ikke er relevant eller aktuell lenger
    Eksempel
    • rocken er ikke død;
    • saken er helt død
  6. som ikke virker eller lar seg gjøre lenger;
    Eksempel
    • motoren er død;
    • telefonen min er helt død
  7. som framstår eller føles uvirksomt;
    Eksempel
    • være død i kroppen;
    • kjenne seg død i beina
  8. Eksempel
    • sjøen lå død og stille;
    • det er dødt i været;
    • ballen lå død;
    • et dødt publikum
  9. som ikke er gyldig;
    som ikke teller
    Eksempel
    • et dødt kast;
    • et dødt hopp

Faste uttrykk

  • død og begravet
    • avgått ved døden og lagt i jorda
      • forfatteren er død og begravet for lenge siden
    • oppgjort og glemt
      • forslaget er erklært for dødt og begravet
  • død som ei sild
    død slik en sild er når en trekker den opp av vannet;
    steindød
    • ligge død som ei sild
  • dødt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var dødt løp mellom kandidatene
  • dødt prosjekt
    noe som er nytteløst;
    fånytte
    • å klippe bløtt gress er et dødt prosjekt

Nynorskordboka 33 oppslagsord

daude 2

dauda

verb

Tyding og bruk

om dyr eller uformelt om folk: døy, krepere
Døme
  • eg trur eg daudar;
  • fluga dauda av seg sjølv

daude 1, død 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dauði, dauðr; samanheng med døy

Tyding og bruk

  1. det å døy;
    Døme
    • eit liv etter døden;
    • døme til døden;
    • trufast inn i døden;
    • li ein smertefri død;
    • geita er dauden nær
  2. personifisering av daude (1, 1)
    Døme
    • stå andlet til andlet med døden;
    • dauden treffer oss alle;
    • bli innhenta av dauden
  3. Døme
    • dette blir min død;
    • bli straffa med døden
  4. i overført tyding: noko som forsvinn eller tek slutt;

Faste uttrykk

  • død og forderving
    ulukkeleg lagnad;
    misere, elende, liding
    • det lukta død og forderving;
    • bringe død og forderving;
    • spå død og forderving
  • døy ein naturleg død
    døy av sjukdom (i høg alder) utan uvanlege omstende
    • ho døydde truleg ein naturleg død;
    • dei fleste vil døy ein naturleg død
  • gå i døden for
    friviljug ofre livet for
    • gå i døden for menneskeverdet
  • liggje for døden
    vere døyande;
    liggje på dødsleiet
    • liggje for døden i ei veke;
    • det året han låg for døden
  • med døden til følgje
    som valdar død (1
    • ei ulykke med døden til følgje;
    • lekamsskading med døden til følgje
  • på død og liv
    same kva det kostar;
    med naudsyn;
    absolutt (2, 2), plent (1)
    • dei skal på død og liv på fjellet i ferien;
    • katta skal på død og liv vaske seg
  • på liv og død
    som gjeld livet;
    som står om overleving
    • ein kamp på liv og død
  • sjå døden i auga
    vere nære å døy
    • fiskarane har sett døden i auga mange gongar før;
    • dei såg døden i auga, men overlevde
  • til døde
    (gjere noko) med døden som resultat
    • svelte seg til døde;
    • trene seg til døde
  • til sin død
    heilt til ein døyr
    • bu åleine til sin død;
    • halde fast ved noko til sin død;
    • leve lykkeleg til sin død

daud, død 2

adjektiv

Opphav

norrønt dauðr

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger i live, avliden (1)
    Døme
    • ho er død no;
    • død eller levande;
    • bli erklært død;
    • ein daud fisk;
    • daude fluger i vinduskarmen;
    • daude planter
    • brukt som substantiv:
      • følgje den døde til grava;
      • stå opp frå dei døde
  2. som framstår livlaus
    Døme
    • bleike og daude augo;
    • snakke med ei daud røyst
  3. som har lite ferdsel, liv eller verksemd;
    Døme
    • staden verkar daud;
    • her er det heilt daudt
  4. som ikkje blir brukt meir;
    Døme
    • latin er eit daudt språk;
    • denne tradisjonen har vore daud lenge
  5. som ikkje fungerer meir;
    Døme
    • motoren er daud;
    • telefonen min er heilt daud
  6. som ikkje er relevant eller aktuell lenger
    Døme
    • bluesen er ikkje daud;
    • saka er heilt daud
  7. som kjennest slapp;
    Døme
    • daud i kroppen;
    • ein daud fot
  8. Døme
    • sjøen låg daud og still;
    • det er daudt i vêret;
    • ballen låg daud;
    • eit daudt publikum
  9. som er ugyldig;
    som ikkje tel (med)
    Døme
    • eit daudt kast;
    • eit daudt hopp

Faste uttrykk

  • daud og gravlagd
    • avliden og lagd i jorda
      • keisaren er død og gravlagd for fleire hundre år sidan
    • i overført tyding: avslutta og gløymd (2
      • stykket er ikkje daudt og gravlagt heilt enno
  • daud som ei sild
    livlaus slik ei sild er når ein trekkjer ho opp av vatnet;
    steindaud
    • liggje daud som ei sild
  • daudt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var daudt løp mellom konkurrentane
  • daudt prosjekt
    noko som er nyttelaust, fåfengd (2;
    fånytte
    • å klippe blautt gras er eit daudt prosjekt

samnamn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sam-

Tyding og bruk

  1. nemning for ei gruppe av ting, vesen eller omgrep;
  2. i språkvitskap: substantiv som merkjer ut ting (både levande og daude) eller omgrep;
    motsett særnamn

vådedaude, vådedød

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

daude (1, 1) som kjem av ei ulykke

sælebotsdød

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

daude (1, 1) som er ei utfriing (frå eit ulykkeleg liv)

fråfall

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt fráfall ‘død’

Tyding og bruk

  1. det å gå bort frå tidlegare tru, meining, lovnad;
    Døme
    • religiøst fråfall;
    • det var stort fråfall på stemnet i høve til påmelde

dødsseglar, dødssiglar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

spøkjelsesskip som varslar forlis og daude (1, 1)

saprofytt

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av sapros ‘roten’ og phyton ‘plante’

Tyding og bruk

organisme som tek næring frå rotnande eller daude restar av andre organismer
Døme
  • dei fleste soppane er saprofyttar

peeling

substantiv hokjønn

Uttale

piˊling

Opphav

frå engelsk, av peel ‘skrelle, skave’

Tyding og bruk

hudpleiemetode som går ut på å fjerne daude hudceller