Avansert søk

122 treff

Nynorskordboka 122 oppslagsord

streng 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strengr

Tyding og bruk

  1. (utspent) snor, reip eller tråd
    Døme
    • strekkje ein streng mellom to bjørker til klessnor;
    • ha strengen på ei hes;
    • dra nota etter strengen
  2. i overført tyding: kjensle, stemning
    Døme
    • spele på dei nasjonale strengene;
    • røre ved dei såre strengene
  3. tråd- eller snorliknande del av noko, i kropp eller plante
  4. fin sprut;
    stråle av væske
    Døme
    • ein streng av mjølk frå spenen;
    • etter tørken var fossen berre ein tynn streng
  5. rekkje av teikn som blir handsama som ei eining
    Døme
    • transkripsjonen er ein streng av fonem

Faste uttrykk

  • spele på mange strenger
    vere allsidig

streng 2

adjektiv

Opphav

same opphav som strang; samanheng med streng (1

Tyding og bruk

  1. hard (3) og nådelaus;
    urokkeleg, stri
    Døme
    • vere ei streng mor;
    • vere streng, men rettferdig;
    • få ei streng straff;
    • setje strenge krav til seg sjølv;
    • vere under strengt vakthald
    • brukt som adverb:
      • dømme nokon strengt;
      • sjå strengt på nokon
  2. barsk, sterk;
    slitsam
    Døme
    • strenge vintrar;
    • streng kulde;
    • ta ein streng slankekur;
    • ha ei streng teneste
  3. Døme
    • med streng konsekvens
    • brukt som adverb:
      • halde strengt på tradisjonane;
      • her er røyking strengt forbode

Faste uttrykk

strengje, strenge

strengja, strenga

verb

Tyding og bruk

setje strenger på
Døme
  • strenge opp ei fele

køyre med stramme taumar

Tyding og bruk

halde under streng kontroll;
Sjå: stram

strang

adjektiv

Opphav

norrønt strangr; same opphav som streng (2

Tyding og bruk

som har stram og bitter smak;
Døme
  • det var slik strang smak på sausen

stram

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som er tøygd eller stramma ut;
    fast, strak, utspend
    Døme
    • stram line
  2. som sit tett og fast kring noko
    Døme
    • beltet var for stramt;
    • buksa sat stramt kring hoftene og låra
  3. rak, spenstig;
    fast, korrekt, skikkeleg
    Døme
    • ein stram fyr;
    • gjere stram honnør
  4. som tar seg godt ut;
    flott, elegant
    Døme
    • han er verkeleg stram i den nye dressen
  5. spent, stiv;
    streng
    Døme
    • eit stramt drag om munnen;
    • bli stram i maska
  6. om mat: som smaker eller luktar skarpt og ramt;
    sterk
    Døme
    • ei stram lukt
  7. som det finst lite av eller er sterkt avgrensa;
    hard, knapp, streng
    Døme
    • eit stramt budsjett;
    • det er ein stram arbeidsmarknad;
    • stramme tidsrammer

Faste uttrykk

  • på stram line
    med avgrensa spelerom;
    situasjon der ein må ta ulike omsyn
    • den finske presidenten balanserte på stram line mellom aust og vest

straffeeksersis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

streng eksersis (3) i militæret som disiplinærstraff

umild

adjektiv

Tyding og bruk

lite eller ikkje mild;
Døme
  • ein umild styrar;
  • få umild handsaming;
  • eit umildt vêr;
  • eit umildt klima

tukt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tykt; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. streng oppseding eller åtferdsnorm frå forelder eller annan formyndar;
    Døme
    • halde streng tukt;
    • følgje militær tukt
  2. tukt (1) med bruk av kroppsleg straff
    Døme
    • få tukt i barndomen;
    • før i tida var det vanlegare med tukt av uskikkelege barn

Faste uttrykk

  • i tukt og ære
    på sømeleg vis
    • leve i tukt og ære
  • ikkje ta tukt
    ikkje bli betre eller lydigare av å bli straffa
  • med tukt å melde
    ærleg tala;
    i sanning
    • med tukt å melde var filmen ganske keisam

trappist

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, etter klosteret La Trappe i Normandie

Tyding og bruk

cisterciensarmunk eller cisterciensarnonne av ei ordensgrein med streng askese og stundom taleforbod