Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2643 oppslagsord

særleg

adjektiv

Opphav

norrønt sérligr

Tyding og bruk

  1. som er utanom det vanlege;
    Døme
    • ha ein særleg skyldnad til å gjere noko;
    • i særlege høve
  2. brukt som adverb:
    Døme
    • skaden var ikkje særleg stor;
    • særleg var han snarsint;
    • det blæs mykje på Vestlandet, særleg kring Stad

risbit

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tilnamn hrísbítr, opphavleg ‘som et riskvister’

Tyding og bruk

småfe, særleg sau, i 1–2-årsalderen

rikspolitikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

politikk på nasjonalt nivå (særleg i Stortinget og regjeringa);
til skilnad frå lokalpolitikk

riviera

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk ‘elvebredd, strandbredd’; same opphav som revier

Tyding og bruk

strand, kyststrekning (særleg om den fransk-italienske middelhavskysten)

riksnett

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

nettverk (1) for eit heilt land, særleg for radio og tv
Døme
  • NRKs riksnett

hypotek

substantiv inkjekjønn

Uttale

hypoteˊk

Opphav

gjennom tysk, frå gresk hypotheke ‘underlag, pant’, av hypo- og tithenai ‘leggje’; jamfør hypo-

Tyding og bruk

pant (2, 1), særleg i fast eigedom eller skip

frådragsgodkjend, frådragsgodkjent

adjektiv

Tyding og bruk

særleg i skattemelding: som gjev rett til reduksjon
Døme
  • frådragsgodkjende utgifter

billion

substantiv hankjønn

Uttale

bilioˊn

Opphav

frå fransk; av bi- (2 og million

Tyding og bruk

  1. grunntalet 1 000 000 000 000;
    ein million millionar
  2. særleg i USA: tusen millionar;

replikkordskifte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ordskifte, særleg i politisk debatt
Døme
  • ta del i eit replikkordskifte

respatex

substantiv hankjønn

Opphav

varemerke

Tyding og bruk

plastmateriale som særleg blir nytta til overtrekk på kjøkenmøblar og til innreiing på kjøken