Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
2522 treff
Nynorskordboka
2522
oppslagsord
særleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sérligr
Tyding og bruk
som er utanom det vanlege
;
særmerkt
,
særskild
,
spesiell
Døme
i
særlege
høve
;
ha ein
særleg
skyldnad til å gjere noko
brukt som adverb:
skaden var ikkje
særleg
stor
;
det blæs mykje på Vestlandet,
særleg
kring Stad
Artikkelside
tvenn
,
tvinn
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
tvennr, tvinnr
;
samanheng
med
tvi-
Tyding og bruk
dobbel
;
særleg
i
fleirtal
:
to
(
3
III)
Døme
gjere noko
tvenne
gonger
el.
gongene
;
det tok seg opp att
tvenne
vender
el.
vendene
–
to gonger
Artikkelside
truande
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
tru
(
3
III)
Tyding og bruk
som trur
;
religiøst (eller ideologisk) overtydd
;
omvend
(3)
Døme
truande folk
;
vere truande kristen
;
truande kommunistar
brukt som
substantiv
:
dei truande strøymde til kyrkja
som ein må tru på
;
påliteleg
;
tenkjeleg
(2)
Døme
ein truande kar
;
truande vitnemål
;
det er lite truande
som er i stand til å gjere noko, særleg noko tvilsamt
Døme
dei er truande til litt av kvart
;
ho er truande til å bruke vald
Faste uttrykk
stå til truande
vere å tru på (utan at ein har prov)
orsakinga står ikkje til truande
;
veljarane får avgjere om lovnaden står til truande
Artikkelside
suspensorium
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
suspendere
Tyding og bruk
bind eller bandasje som skal stø
eller
verne testiklane, særleg brukt av idrettsmenn
;
jamfør
susp
Artikkelside
sættargjerd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sættargerð
Tyding og bruk
i
eldre
tid: avtale, særleg mellom staten og kyrkja
;
konkordat
Døme
sættargjerda i Tunsberg i 1277
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
dreie hovudet rundt på
gjere nokon forvirra
;
gjere nokon forelska i seg
fordreie hovudet på
gjere nokon forelska i seg
;
gjere innbilsk
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til
;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
dei nye opplysningane set saka på hovudet
;
domen stilte saka på hovudet
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen
;
dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
julebukk
,
jolebukk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
bukk
(
1
I)
Tyding og bruk
utkledd, maskert person (særleg barn) som for moro går husimellom i jula
Artikkelside
bukk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bukkr
Tyding og bruk
hann av somme dyreslag, særleg av geit, sau, rein og rådyr
som etterledd i ord som
geitebukk
reinsbukk
råbukk
sauebukk
brukt som etterledd i nedsetjande nemningar
til dømes
jålebukk
stabukk
tullbukk
innretning som står på bein (og som kan minne om ein
bukk
(
1
I
, 1)
)
Døme
bordplata låg på bukkar
;
køyre bilen opp på bukken
som etterledd i ord som
sagbukk
sperrebukk
gymnastikkapparat på fire bein til å hoppe over
Døme
kasse, hest og bukk
;
ho gjorde fleire forsøk på å kome seg over bukken i gymmen
fremste slede i
geitdoning
brukt som etterledd i namn på visse biller
til dømes
husbukk
trebukk
Faste uttrykk
hoppe bukk
hoppe skrevs over ein framoverbøygd person
gutane hoppar bukk
hoppe bukk over
ikkje ta omsyn til
;
utelate
dei har hoppa bukk over avtala
Artikkelside
særvotum
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
særleg
votum
(som er forskjellig frå fleirtalet)
;
dissenterande
votum
Artikkelside
særspråk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
variant av eit språk som blir brukt av personar med visse sams drag,
til dømes
alder, kjønn
eller
yrke
;
til skilnad frå
allmennspråk
Døme
det er særleg i ordtilfanget at eit
særspråk
merkjer seg ut
Artikkelside
1
2
3
…
253
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
253
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100