Avansert søk

23 treff

Nynorskordboka 23 oppslagsord

reiv 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

samanheng med reiv (2

Tyding og bruk

fiskeline til bruk i ferskvatn

reiv 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fleirtal reifar

Tyding og bruk

klede eller tøyremse til å sveipe spedbarn i;
Døme
  • liggje i reivar

reive

reiva

verb

Tyding og bruk

Døme
  • reive ein unge

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden;
    • ungane har rive i stykke plakaten;
    • forfattaren riv sundt arket og slengjer det i boset
  2. Døme
    • rive ost
    • brukt som adjektiv
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  6. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  7. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    1. døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    2. forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne vekk
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive med seg
    1. trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    2. fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive opp
    1. opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    2. rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg

rive 4

riva

verb

Opphav

kanskje av norrønt rífr ‘ettertrakta, gild’

Faste uttrykk

  • rive i
    spandere på, kjøpe (til ein annan)
    • rive i øl på heile gjengen

vassmasse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vatn i stor mengd
Døme
  • vassmassane reiv med seg huset

vindkast

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stutt, sterk vind
Døme
  • eit vindkast reiv taket av løa;
  • det kjem vindkast med orkan styrke

slite 2

slita

verb

Opphav

norrønt slíta

Tyding og bruk

  1. rive i stykke;
    dra eller tøye noko så det går sund
    Døme
    • båten sleit fortøyingane;
    • hunden har slite seg frå bandet;
    • ho har ikkje saks, så ho slit av tråden
  2. Døme
    • hunden slit i bandet;
    • vinden reiv og sleit i huset
  3. nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke;
    skjemme eller tære med mykje bruk;
    jamfør sliten (2)
    Døme
    • ho har slite ut fleire eksemplar av boka;
    • målinga på huset var sliten av;
    • golvet er slite ned;
    • eg får slite på den same frakken eit år til;
    • all uroa slit på nervane
  4. arbeide hardt;
    anstrengje seg;
    jamfør sliten (1)
    Døme
    • vi sleit oss opp den bratte bakken;
    • han har slite og arbeidd heile livet

Faste uttrykk

  • slite benken
    vere reserve;
    sitje på innbytarbenken
    • spelaren har slite benken heile sesongen
  • slite med
    plagast med (til dømes med ein skade eller sjukdom)
    • eg sleit med kneskaden heile hausten
  • slite seg ut
    gå tom for krefter eller miste helsa av hardt arbeid (over lang tid)
    • far min sleit seg ut på gardsarbeid
  • slite skulebenken
    gå på skulen

slå seg for bringa

Tyding og bruk

Sjå: bringe
  1. uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet;
    Døme
    • dei reiv seg i kleda og slo seg for bringa
  2. uttrykkje at ein er tilfreds med seg sjølv;
    Døme
    • dei slår seg for bringa og påstår at dei er best

bringe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bringa

Tyding og bruk

  1. fremste del av brystet på visse dyr
    Døme
    • skotet råka bjørnen i bringa
  2. kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske;
    Døme
    • ha vondt i bringa;
    • vere brei over bringa;
    • ha hår på bringa
  3. i overført tyding: hjarte (2), hug (1, 1)
    Døme
    • bli varm i bringa;
    • ord som svir i bringa
  4. kjøt av brystet på dyr
    Døme
    • bringe av storfe
  5. del av klesplagg som dekkjer brystet
    Døme
    • ei sølje i bringa på halskledet

Faste uttrykk