Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
23 treff
Nynorskordboka
23
oppslagsord
reiv
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
reiv
(
2
II)
Tyding og bruk
fiskeline til bruk i ferskvatn
Artikkelside
reiv
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fleirtal
reifar
Tyding og bruk
klede
eller
tøyremse til å sveipe spedbarn i
;
bleie
(1)
Døme
liggje i reivar
Artikkelside
reive
reiva
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
sveipe inn i
reivar
(
2
II)
;
linde
(
2
II)
Døme
reive ein unge
Artikkelside
rive
3
III
riva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rífa
og
hrífa
Tyding og bruk
slite i to
eller
fleire bitar
;
få flengje
;
flerre, spjerre
Døme
hunden reiv sauen i hel
;
rive seg opp på piggtråden
;
ungane har rive i stykke plakaten
;
forfattaren riv sundt arket og slengjer det i boset
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(
2
II
, 1)
Døme
rive ost
brukt som adjektiv
rivne gulrøter
gni
,
ripe
(
3
III)
Døme
rive av ei fyrstikk
herje, svi
Døme
gikta riv og slit i kroppen
;
brennevinet reiv i halsen
rykkje, slite
Døme
rive seg i håret
;
rive av seg kleda
;
rive nokon over ende
raske
(
1
I)
,
skrape
(
2
II)
bryte ned, rasere, jamne med jorda
Døme
rive eit hus
;
rive ned og øydeleggje
velte, dytte ned
Døme
rive eit hinder
;
høgdehopparen reiv i første forsøk
Faste uttrykk
bli riven bort/vekk
døy brått og uventa
;
omkome
han vart riven bort i ei ulykke
forsvinne frå marknaden
alle billettane vart rivne vekk
få riven pels
kome uheldig frå noko
rive av seg
fortelje (
til dømes
ein vits) på ståande fot
rive frå seg
gjere seg fort ferdig
dei riv frå seg arbeidet
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
rive med
gjere oppglødd
musikken riv folk med
rive med seg
trekkje med seg
flaumen riv med seg huset
fengje, engasjere
musikaren reiv med seg publikum
rive opp
opne brått og hardhendt
han reiv opp døra
rippe opp
rive opp eit sår
rive seg laus
frigjere seg frå
rive til seg
skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside
rive
4
IV
riva
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje av
norrønt
rífr
‘ettertrakta, gild’
Faste uttrykk
rive i
spandere på, kjøpe (til ein annan)
rive i øl på heile gjengen
Artikkelside
vassmasse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vatn i stor mengd
Døme
vassmassane reiv med seg huset
Artikkelside
vindkast
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stutt, sterk vind
Døme
eit vindkast reiv taket av løa
;
det kjem vindkast med orkan styrke
Artikkelside
slite
2
II
slita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slíta
Tyding og bruk
rive i stykke
;
dra eller tøye noko så det går sund
Døme
båten sleit fortøyingane
;
hunden har slite seg frå bandet
;
ho har ikkje saks, så ho slit av tråden
rykkje
(
1
I
, 1)
,
rive
(
3
III
, 5)
Døme
hunden slit i bandet
;
vinden reiv og sleit i huset
nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke
;
skjemme eller tære med mykje bruk
;
jamfør
sliten
(2)
Døme
ho har slite ut fleire eksemplar av boka
;
målinga på huset var sliten av
;
golvet er slite ned
;
eg får slite på den same frakken eit år til
;
all uroa slit på nervane
arbeide hardt
;
anstrengje seg
;
streve
(1)
;
jamfør
sliten
(1)
Døme
vi sleit oss opp den bratte bakken
;
han har slite og arbeidd heile livet
Faste uttrykk
slite benken
vere reserve
;
sitje på
innbytarbenken
spelaren har slite benken heile sesongen
slite med
plagast med (
til dømes
med ein skade eller sjukdom)
eg sleit med kneskaden heile hausten
slite seg ut
gå tom for krefter eller miste helsa av hardt arbeid (over lang tid)
far min sleit seg ut på gardsarbeid
slite skulebenken
gå på skulen
Artikkelside
slå seg for bringa
Tyding og bruk
Sjå:
bringe
uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
;
slå seg for brystet
(1)
Døme
dei reiv seg i kleda og slo seg for bringa
uttrykkje at ein er tilfreds med seg sjølv
;
slå seg for brystet
(2)
Døme
dei slår seg for bringa og påstår at dei er best
Artikkelside
bringe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bringa
Tyding og bruk
fremste del av brystet på visse dyr
Døme
skotet råka bjørnen i bringa
kroppsdel mellom hals og bukhole på menneske
;
bryst
(1)
;
brystkasse
(1)
Døme
ha vondt i bringa
;
vere brei over bringa
;
ha hår på bringa
i overført tyding:
hjarte
(2)
,
hug
(
1
I
, 1)
Døme
bli varm i bringa
;
ord som svir i bringa
kjøt av brystet på dyr
Døme
bringe av storfe
del av klesplagg som dekkjer brystet
Døme
ei sølje i bringa på halskledet
Faste uttrykk
falle tungt for bringa
ha motvilje mot
;
falle tungt for brystet
slå seg for bringa
uttrykkje sorg eller anger ved å slå knyttneven mot brystet
;
slå seg for brystet
(1)
dei reiv seg i kleda og slo seg for bringa
uttrykkje at ein er tilfreds med seg sjølv
;
slå seg for brystet
(2)
dei slår seg for bringa og påstår at dei er best
slå seg på bringa
uttrykkje styrke og sjølvtillit
;
slå seg på brystet
dei kan slå seg på bringa etter nok ein siger
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100