Nynorskordboka
reiv 2
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein reiv | reiven | reivar | reivane |
Opphav
norrønt fleirtal reifarTyding og bruk
klede eller tøyremse til å sveipe spedbarn i;
Døme
- liggje i reiv(ar)