Nynorskordboka
bleie
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei bleie | bleia | bleier | bleiene |
Opphav
norrønt blæjaTyding og bruk
- plagg til underkroppen til å suge opp urin og avføring
Døme
- skifte bleier på spedbarn
- som etterledd i ord som
- eingongsbleie
- tøybleie
- feittlag kring innvolen på dyr;