Nynorskordboka
reive
reiva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å reivaå reive | reivar | reiva | har reiva | reiv!reiva!reive! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| reiva + substantiv | reiva + substantiv | den/det reiva + substantiv | reiva + substantiv | reivande |
Tyding og bruk
sveipe inn i reivar (med eit langt band);
Døme
- reive ein unge