Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
16 treff
Nynorskordboka
16
oppslagsord
hopehav
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
hop
Tyding og bruk
fellesskap
,
samband
(1)
,
omgang
(
2
II
, 1)
Døme
ha hopehav med nokon
Artikkelside
tusk
3
III
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
tuske
(
3
III
, 1)
;
veik, skraslande lyd
Døme
høyre (ein) tusk i lynget
ståk
,
uro
;
leik
,
gaman
;
(løyndomsfullt) hopehav, følgje mellom gut og jente
Døme
det er (litt) tusk mellom dei
Artikkelside
ty
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þýða
‘blidgjere’
;
jamfør
tyd
Tyding og bruk
søkje hjelp
eller
vern hos
;
slutte seg til
;
søkje hopehav
eller
kjennskap med
Døme
dei tydde inn i ei koie i uvêret
;
ungen tyr til meg
;
ty til nokon i fare
;
dei tyr seg saman
Faste uttrykk
ty til
gripe til
;
ta i bruk
ty til ulovlege middel
;
han vart hissig og tydde til vald
Artikkelside
skiljast
verb
Vis bøying
Opphav
av
skilje
(
2
II)
Tyding og bruk
gå frå einannan
;
avslutte hopehav
Døme
skiljast som gode vener
løyse opp ekteskap
;
skilje seg
(2)
Døme
dei skilst etter ti års ekteskap
Faste uttrykk
skiljast med
bli skild frå
han skilst med venene
kvitte seg med
ho skilst med den gamle stolen
Artikkelside
sak
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǫk
Tyding og bruk
tvistemål som er til rettsleg handsaming
;
rettssak
Døme
føre sak mot nokon
;
saka er oppe til doms
noko som vedkjem nokon
;
hopehav
Døme
dette er ei sak mellom oss to
emne som blir diskutert
Døme
halde seg til saka
;
det kjem ikkje saka ved
;
setje seg inn i saka
;
lese om saka på internett
nyheitsmelding eller artikkel i avis eller anna massemedium
Døme
det vart ei sak i avisa
som etterledd i ord som
gladsak
nyheitssak
forhold som er eller har vore til behandling
Døme
saka er avgjord
;
kommunestyret handsama femten saker
;
ta opp ei sak i spørjetimen i Stortinget
gjeremål
,
oppgåve
(1)
;
føremål
(1)
Døme
stø ei god sak
;
det blir mi sak
;
gjere sakene sine bra
;
bland deg ikkje opp i mine saker
som etterledd i ord som
fråhaldssak
målsak
omstende
(1)
,
tilhøve
(1)
Døme
slik står sakene no
det eigenlege, verkelege tilhøvet
Døme
saka er den at …
;
det er det som er saka
gjenstand, ting
Døme
saker og ting
;
set sakene dine her
;
ikkje rot i sakene mine
Faste uttrykk
det var saker
det var noko utanom det vanlege
ei sak for seg
eit særskilt punkt, noko anna enn det som blir drøfta
ei smal sak
noko som er lett å ordne
ei ærleg sak
noko ein kan stå for
det er ei ærleg sak å jobbe for næringsinteresser
for den saks skuld
viss ein skal nemne det òg
;
for den del
bruke jorda til hestebeite, eller sauebeite for den saks skuld
gjere felles sak med
stille seg solidarisk med
gå rett på sak
snakke beint ut om noko
gå til sak
saksøkje
,
melde
(
3
III
, 1)
dei gjekk til sak mot kommunen
inga sak
lett oppgåve
det er inga sak å klive opp dette fjellet
reise sak mot
leggje rettssak mot
;
saksøkje
han vil reise sak mot arbeidsgjevaren
sjå ei sak frå begge/fleire sider
vurdere eit tilhøve grundig
sterke saker
alkohol eller andre rusmiddel
noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
vald og brotsverk er ofte sterke saker
søte saker
godteri
,
slikkeri
vere sikker i si sak
vere trygg på at ein har rett
vere så si sak
ikkje vere utan vågnad
;
ikkje vere enkelt
Artikkelside
mengje
,
menge
mengja, menga
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
blande, røre (i hop)
Døme
mengje
mjølet med vatn
;
mengje
i hop
;
mengje
saman
Faste uttrykk
mengje seg
ha hopehav med, vere saman med
han ville ikkje
mengje
seg med dei andre gjestene
Artikkelside
gjere
gjera
verb
kløyvd infinitiv:
gjera
Vis bøying
Opphav
norrønt
gera, gøra
Tyding og bruk
framkalle, få til
;
arbeide (til), lage, produsere, skape
Døme
gjere eit vers
;
stolar og bord er gjorde av tre
;
dei har gjort ein god jobb
;
det er godt gjort
;
øving gjer meister
;
gjere opp varme
;
gjere
ein tabbe
;
gjere
ein dårleg figur
;
gjere eit godt inntrykk
;
gjere
det godt
;
gjere
ende på noko
;
gjere seg opp ei meining om noko
;
desse bøkene gjorde han til ein kjend forfattar
;
ho ville gjere det sjølv
setje i verk
;
utføre, utrette
Døme
gjere
noko for nokon
;
gjere nokon ei teneste
;
gjere
godt arbeid
;
gjere
ei reise
;
gjere
eit forsøk
;
gjere leksene
;
gjere
opp rekneskapen
;
gjere
sitt beste
;
gjere
seg umak med noko
;
gjere
krav på noko
;
gjere
bruk av noko
;
kva skal ein
gjere
med det?
gjort er gjort
;
lettare sagt enn gjort
drive med
;
sysle med
Døme
ha mykje å
gjere
;
ikkje ha noko anna å gjere
;
kva gjer du for tida?
få til å bli
Døme
gjere det lettare for komande generasjonar
;
gjere
nokon glad
;
dette gjer godt
;
gjere
noko godt att
;
gjere
seg interessant
;
gjere
seg kjend med noko
;
gjere
alvor av noko
;
kjærleik gjer blind
;
gjere
reint
;
gjere
det slutt
;
gjere
nokon merksam på noko
;
gjere seg klar
;
gjere seg nytte av noko
bere seg åt
;
te seg
;
handle
Døme
gjere
nokon imot
;
gjere
vel imot nokon
;
det gjer du rett i
;
gjer som eg seier!
ha å seie
Døme
dette gjer ingen ting frå eller til
;
det gjer sitt
;
kva gjer vel det?
fare over, sjå ferdig
Døme
gjere
Paris på tre dagar
ha eller oppnå (av fart)
Døme
skipet gjer stor fart
med avføring som underforstått objekt:
skite
(
2
II)
Døme
gjere på seg
;
gjere i buksa
;
gjere seg ut
brukt i staden for eit anna verb eller for å forsterke ei utsegn
Døme
sit du bra? Ja, det gjer eg
;
drikke gjer han støtt
;
snakke kan de gjere seinare
Faste uttrykk
få med noko/nokon å gjere
få skjenn eller straff av nokon
kjem han igjen, skal han få med meg å gjere
få kontakt med eller blir kjent med noko eller nokon
eit yrke der ein får med mange menneske å gjere
gjer så vel
ver så god
gjer vel
brukt for å be om eller oppmode om noko
gjer vel å sende meg boka!
gjer vel og sit!
gjere av
plassere
dei veit ikkje kor dei skal gjere av seg
;
kor har du gjort av pengane?
gjere det av med
øydeleggje
den sterke vinden har gjort det av med låven
drepe
han ville gjere det av med reven og henta rifla
gjere etter
herme, kopiere
ho lærde ved å sjå på og gjere etter
gjere greie for
klargjere, forklare
dette skal dei gjere greie for
gjere lite av seg
vere anonym
han har gjort lite av seg på Stortinget
gjere med barn
gjere gravid
gjere nokon noko
skade nokon
eg har ikkje tenkt å gjere deg noko
gjere om
endre
gjere om vedtaket
;
gjere om lokala til kontor
gjere opp fisk
sløye
fisk
gjere opp for seg
betale det ein skylder
gjere opp med
få ende på eit (økonomisk) tvistemål
gjere opp med banken
hemne seg på
få tak i han, eg skal gjere opp med han!
forsone seg med
gjere opp med fortida
gjere seg
gjere betre eller venare
;
ta seg ut
;
setje ein spiss på
litt lauk i sausen gjer seg
;
det gjer seg med litt song
;
blomane gjer seg der i kroken
gjere seg noko
bli skadd eller plaga
har ho gjort seg noko?
gjere seg sjølv
vere lett
ingenting gjer seg sjølv
gjere seg til
skape seg
;
lage grimasar
dei tok til å smiske og gjere seg til
gjere som om
te seg som
;
låst
han gjorde som om han ikkje forstod
gjere store auge
sperre auga opp av undring
gjere åt
skade, tyne
han gjorde åt seg
lækje (ein sjukdom, særleg med magiske råder)
;
trolle
gjere åt for ei sykje
ha med noko/nokon å gjere
vere i hopehav med
;
halde på med
ha mykje med kvarandre å gjere
kome ved
;
angå
kva har dette med saka å gjere?
la seg gjere
vere mogleg
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
mindre kan ikkje gjere det
det er nok
;
det greier seg
det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
Artikkelside
byte
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
býti
‘hopehav’
Tyding og bruk
det å
byte
(
3
III
, 1)
Døme
gjere eit godt byte
;
byte av bank
det å
byte
(
3
III
, 2)
;
omskifte
Døme
gjere byte på
klede til skifte
;
skift
(5)
skil, grense (mellom gardar, bygder)
Døme
steingarden markerer bytet mellom gardane
Faste uttrykk
i byte
i staden for
gje noko i byte mot noko anna
;
vi fekk fisk i byte mot ein sekk poteter
Artikkelside
vedskifte
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
ved
(
2
II)
og
skifte
(
2
II)
Tyding og bruk
fellesskap
(1)
,
samband
(1)
;
hopehav
Døme
vedskiftet folk imellom
;
økonomisk og kulturelt vedskifte
Artikkelside
mengje seg
Tyding og bruk
ha hopehav med, vere saman med
;
Sjå:
mengje
Døme
han ville ikkje
mengje
seg med dei andre gjestene
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100