Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
20 treff
Nynorskordboka
20
oppslagsord
hevde seg
Tyding og bruk
vere frampå
;
vere blant dei beste
;
Sjå:
hevde
Døme
hevde seg godt på skulen
;
norske idrettsutøvarar hevda seg i verdstoppen
Artikkelside
vise tenner
Tyding og bruk
hevde seg
;
vise styrke
;
Sjå:
tann
Døme
vise tenner i maktkampen
;
laget har byrja å vise tenner
Artikkelside
tann
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tǫnn
Tyding og bruk
hard bite- og tyggjereiskap i munnen hos menneske og dei fleste andre virveldyr
Døme
trekkje ei tann
;
ha vondt i tanna
;
kvite tenner
;
ha hol i tennene
;
smile med tennene
;
setje tennene i noko
tagg
(
1
I
, 2)
på tannhjul, tannstong eller eggen på ei sag
eller liknande
Døme
ei sag med skarpe tenner
Faste uttrykk
auge for auge, tann for tann
hemnprinsipp som seier at nokon skal bli straffa med ein skade som svarar til skaden han eller ho har valda ein annan
bite i hop tennene
ta seg saman
;
halde ut
han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
flekkje tenner
vise tanngarden for å verke trugande
ein ulv som flekkjer tenner
føle nokon på tennene
undersøkje styrken, hensikta eller liknande hos ein annan part
duellantane følte kvarandre på tennene
få blod på tann
bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
hakke tenner
skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
halde tann for tunge
teie
lære seg å halde tann for tunge
med samanbitne tenner
med ei viss
motvilje
eller bitterheit
seie noko med samanbitne tenner
;
gå med på avtala med samanbitne tenner
rusta til tennene
fullt utstyrt (med våpen)
setje tennene i
ete
(
2
II
, 1)
setje tennene i bagetten
gå i gong med noko (nytt)
setje tennene i eit nytt prosjekt
skjere tenner
gnisse tennene mot kvarandre
skjere tenner som liten
føle motvilje eller uro over noko
eg skjer tenner berre av tanken
tennene på tørk
brukt skjemtande om utståande tenner i overmunnen
ein ungdom med tennene på tørk
tidas tann
den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
tåle tidas tann
;
dei er prega av tidas tann
vise tenner
hevde seg
;
vise styrke
vise tenner i maktkampen
;
laget har byrja å vise tenner
væpna til tennene
svært godt utstyrt
eller
førebudd
Artikkelside
sjølvhevding
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
hevde
(
1
I)
seg sjølv og sitt eige verd
;
det å framheve seg sjølv
Døme
nasjonal sjølvhevding
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til
;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
dei nye opplysningane set saka på hovudet
;
domen stilte saka på hovudet
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
heve
,
hevje
heva, hevja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hefja
,
truleg av
tysk
heben
;
jamfør
dansk
hæve
Tyding og bruk
setje høgare
;
lyfte
Døme
heve glaset
;
heve taktstokken
;
heve taket
;
heve blikket
gjere betre
;
styrke, auke
Døme
heve nivået
brukt som adjektiv:
få ein hevd levestandard
få utbetalt
Døme
heve løn
;
heve ein sum i banken
gjere slutt på
;
oppheve, annullere, bryte
Døme
heve ein kontrakt
;
heve trulovinga
;
heve møtet
Faste uttrykk
heve augebryna
syne skeptisk undring
heve seg
stige
deigen hever seg
;
brystet hevde seg
;
landet har hevt seg etter istida
;
dei høge toppane hever seg over slettelandet
heve seg over
ikkje bry seg om
han hevde seg over folkesnakket
heve stemma
snakke høgare
heve taffelet
ende måltidet
kjenne seg hevd over
kjenne seg betre enn
han kjende seg hevd over mengda
meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
med hevd hovud
stolt, sjølvmedviten
på tå hev
på tærne
stå på tå hev
i skjerpa, vaken tilstand
spelarane var på tå hev frå kampstart
vere hevd over
vere upåverka av
ho er hevd over kritikk
;
dei er hevde over slike løyer
ikkje vere til å ta feil av
dette er hevt over all tvil
Artikkelside
hevde
1
I
hevda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hefða
;
av
hevd
(
2
II)
Tyding og bruk
vinne seg rett til å ha
eller
bruke
;
gjere krav på
Døme
hevde odel
;
hevde jakt- og fiskerettar
påstå, meine, seie
Døme
han hevdar at han hadde handla i god tru
;
det var ikkje slik, hevda ho
halde oppe, forsvare
Døme
hevde retten sin
Faste uttrykk
hevde seg
vere frampå
;
vere blant dei beste
hevde seg godt på skulen
;
norske idrettsutøvarar hevda seg i verdstoppen
Artikkelside
gjennom
,
igjennom
preposisjon
Opphav
norrønt
(
í
)
gegnum
;
opphavleg
dativ
av
gjegn
(
2
II)
Tyding og bruk
(inn) frå den eine og (ut) til den andre sida
eller
enden av
Døme
fare gjennom rommet
;
bryte seg gjennom forsvarsverka
;
ho las gjennom boka
;
han sleit seg gjennom dei harde tidene
;
dei snakka seg gjennom natta
frå byrjing til slutt
;
under
(
2
II
, 5)
Døme
her har skjedd mykje opp gjennom tidene
;
gjennom mellomalderen
;
gjennom alle år
ved hjelp av
;
via
Døme
dei tinga billettar gjennom reisebyrået
;
eg fekk vite det gjennom andre
Faste uttrykk
falle gjennom
ikkje kunne hevde seg
;
mislykkast
gå gjennom
halde ut
;
erfare
(1)
,
lide
(
2
II
, 1)
ho har gått gjennom mykje dei siste åra
granske eller vurdere frå byrjing til slutt
dei gjekk gjennom sakspapira
gå gjennom eld og vatn
gjere alt for å hjelpe
dei er klare til å gå gjennom eld og vatn
heilt gjennom
fullt ut
,
fullt og heilt
han var heilt gjennom lygnaktig
pløye gjennom
lese ei bok eller eit dokument snøgt
han pløgde gjennom boka i løpet av ei helg
sjå gjennom
lese fort (i ei bok eller eit dokument)
sjå gjennom fingrane med
la passere (ustraffa)
skine gjennom
kome til syne gjennom noko som dekkjer
skrifta i brevet skin gjennom konvolutten
vere mogeleg å merke
;
vere klart
det skein gjennom at han var skuffa
skjere gjennom
løyse ei sak samstundes som ein fjernar
eller
ser bort frå hindringar og innvendingar
leiaren skar gjennom i konflikten
;
vi må skjere gjennom diskusjonen
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar
eller liknande
)
bandet slo gjennom internasjonalt
trengje gjennom
bli høyrd
;
få merksemd
han klarte ikkje å trengje gjennom med bodskapen sin
;
eit nytt syn er i ferd med å trengje gjennom
tvers gjennom
rakt gjennom
;
utan hindringar
jernbana går tvers gjennom dalen
;
ho kryssa gata på tvers
;
fotballen gjekk tvers gjennom vindauget
fullt og heilt
;
fullstendig
eit tvers gjennom hyggjeleg menneske
Artikkelside
gjeldande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
presens partisipp
av
gjelde
(
1
I)
Tyding og bruk
som
gjeld
(
1
I)
;
beståande
Døme
etter dei gjeldande reglane
;
gjeldande lovgjeving
Faste uttrykk
gjere krav gjeldande
setje fram eit krav om å få noko (pengar, landområde
eller liknande
)
burettslaget gjorde krav gjeldande mot entreprenøren
;
ein må gjere kravet gjeldande innan fristen
gjere seg gjeldande
hevde seg, bli lagd merke til
norsk litteratur gjer seg gjeldande i utlandet
;
varmen gjer seg gjeldande til helga
Artikkelside
falle
falla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
falla
Tyding og bruk
kome
eller
vere i rørsle nedetter
Døme
lauvet fell
;
tårene fall
;
la ankeret falle
;
håret fell av
dette over ende
;
velte
(
3
III
, 2)
Døme
falle over ende
;
falle på kne
;
falle og slå seg
;
falle i knas
bli oppheva
;
bli oppgjeven
Døme
ordninga fell bort
;
la gamle prinsipp falle bort
bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka
;
li nederlag
Døme
byen fall
;
regjeringa fall
;
framlegget fall mot fire stemmer
døy
(1)
Døme
falle i krigen
gå ned
;
minke
(1)
Døme
temperaturen fell
;
prisane har falle det siste året
;
fallande kurve
treffe
;
kome
Døme
vinden fell sørleg
;
saka fell inn under § 5
;
17. mai fell på ein måndag
;
ansvaret fell på meg
;
falle i klørne på nokon
;
falle i unåde
;
falle i tankar
;
falle i auga
;
natta fell på
;
det fall ro over han
;
det fall mange lovord om jubilanten
;
dommen fell neste veke
forme seg
;
passe
(
5
V
, 1)
Døme
skaftet fell godt i handa
;
kjolen fell fint
;
falle i smak
verke, vere eller bli
Døme
arbeidet fell lett for henne
;
det fell naturleg å ta opp saka no
;
tida fall lang
Faste uttrykk
fallande måne
måne i
ne
falle av
bli liggjande etter
;
dabbe av,
til dømes
i eit løp
falle for
bli svært interessert i
;
forelske seg i
falle frå
døy
forlate, svikte
;
slutte
falle gjennom
ikkje kunne hevde seg
;
mislykkast
falle i fisk
mislykkast
falle i god jord
bli godt motteken, verke godt
falle i synd
gjere noko umoralsk
;
synde
falle mellom to stolar
passe til verken det eine eller det andre
falle nokon i ryggen
gå til åtak på nokon bakfrå
;
svike
falle nokon inn
kome nokon i tankane
falle på steingrunn
vere utan verknad
;
ikkje finne grobotn
bodskapen fall på steingrunn
falle til jorda
bli utan verknad
;
mislykkast
falle ut
forsvinne
eit ord har falle ut av teksten
;
tanna fall ut
som det fell seg
etter som det høver eller treffer seg
stå og falle med
vere heilt avhengig av
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100