Avansert søk

105 treff

Nynorskordboka 105 oppslagsord

alvorleg

adjektiv

Uttale

alvoˊrleg

Tyding og bruk

  1. som syner eller uttrykkjer eins sanne, genuine mål eller meining;
    Døme
    • eit alvorleg forslag
    • brukt som adverb:
      • meine det alvorleg;
      • ikkje ta ein alvorleg
  2. Døme
    • ein alvorleg mann;
    • eit alvorleg tema;
    • snakke med alvorleg stemme
    • brukt som adverb:
      • sjå alvorleg på nokon
  3. som kan få store, negative følgjer;
    Døme
    • ein alvorleg sjukdom;
    • ei alvorleg sak
    • brukt som adverb:
      • vere alvorleg skadd
  4. Døme
    • ein alvorleg påstand;
    • ha alvorlege bekymringar;
    • i første omgang må vi rette opp dei alvorlegaste feila

glis 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. brei flir
    Døme
    • ‘ja’, svara ho med eit glis
  2. dyr og fin bil;
    jamfør dollarglis
    Døme
    • køyre rundt i gliset

Faste uttrykk

  • tørke gliset av
    få nokon alvorleg

flir

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av flire (2

Tyding og bruk

Døme
  • løyne ein flir;
  • respondere med ein lur flir

Faste uttrykk

  • tørke fliren av
    få nokon til å bli alvorleg
    • tørk av deg fliret!

vere snakk om

Tyding og bruk

dreie seg om;
Sjå: snakk
Døme
  • det er ikkje snakk om ei alvorleg ulukke

snakk

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Opphav

av lågtysk snack

Tyding og bruk

  1. det å snakke;
    prat, samtale
    Døme
    • gje seg i snakk med nokon;
    • kome i snakk med nokon;
    • ikkje vilje høyre snakk om betaling
  2. rykte, sladder
    Døme
    • fare med laust snakk
  3. tøv, tøys
    Døme
    • kom ikkje her med snakk

Faste uttrykk

  • vere snakk om
    dreie seg om;
    vere tale om
    • det er ikkje snakk om ei alvorleg ulukke

tvangsmiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. (lovleg) tiltak (1) ein gjer ovenfor alvorleg psykisk sjuke personar slik at dei ikkje skal skade seg sjølv eller andre
    Døme
    • tvangsmiddel som tvungen medisinering
  2. middel til å tvinge nokon med
    Døme
    • dei ulike tvangsmidla politiet har

grov 3

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. sett saman av store delar eller partiklar;
    storbygd, kraftig, tjukk, klumpete;
    til skilnad frå fin (9)
    Døme
    • ein stor og grov kar;
    • grovt tømmer;
    • grov sand;
    • du må bruke grovare sandpapir;
    • kjøpe det grøvste brødet;
    • grove andletsdrag;
    • grov hud
  2. lite detaljert, unyansert, lite nøyen
    Døme
    • få eit grovt overslag;
    • vi gjorde berre ei grov måling;
    • eg er i grove trekk samd med deg
    • brukt som adverb
      • hogge noko grovt til;
      • grovt skissert
  3. stor, alvorleg, brutal
    Døme
    • eit grovt tjuveri;
    • ta grov betaling;
    • ha grovt med pengar;
    • bli dømd for grov vald
    • brukt som adverb
      • lyge grovt
  4. mørk, djup
    Døme
    • han har ikkje særleg grov stemme
  5. dryg, udanna, uhøfleg, rå;
    som er på kanten
    Døme
    • ho er grov i kjeften;
    • fortelje ei grov historie;
    • kome med grove skuldingar;
    • vil du høyre ein grov vits?

Faste uttrykk

  • det grøvste
    det viktigaste eller mest vesentlege;
    størsteparten
  • grov kam
    kam med stort mellomrom mellom tennene
  • grov sjø
    (sjø med) store bølgjer

sjuk

adjektiv

Opphav

norrønt sjúkr

Tyding og bruk

  1. som lid av noko;
    Døme
    • bli alvorleg sjuk;
    • leggje seg sjuk;
    • liggje sjuk;
    • i dag er guten vorten enda sjukare enn i går;
    • ei sjuk plante;
    • legen må prioritere dei sjukate pasientane
    • brukt som substantiv:
      • den sjuke er innlagd på sjukehus;
      • ho tek seg av dei sjuke
  2. Døme
    • vere sjuk av heimlengt;
    • han er sjuk etter å kome ut på fjorden
  3. Døme
    • eit sjukt samfunn;
    • det er heilt sjukt at nokon vil gjere noko slikt
  4. brukt som forsterkande adverb: umåteleg, kolossal, overlag
    Døme
    • sjukt bra stemning

svekking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å svekkje
    Døme
    • svekkinga av den norske krona
  2. ringare tilstand
    Døme
    • sjukdomen førte til ei alvorleg svekking

mørk

adjektiv

Opphav

norrønt myrkr

Tyding og bruk

  1. som er utan lys;
    lite eller ikkje opplyst;
    motsett lys (2, 2)
    Døme
    • mørke haustkveldar;
    • det blir tidleg mørkt;
    • det var stummande mørkt i kjellaren;
    • eg må gå før det blir mørkt;
    • midtvinters er dagen på sitt mørkaste
  2. om farge: som nærmar seg svart
    Døme
    • ho hadde mørkt hår og brune auge;
    • eg vil ha bakgrunnen litt mørkare;
    • dei fleste hadde mørke dressar i gravferda;
    • det kjem mørke skyene inn frå vest
    • brukt som adverb:
      • han er mørk blond;
      • vi har kjøpt ein mørk grøn sofa
  3. om lyd: som ligg lågt på toneskalaen;
    Døme
    • mørke og lyse tonar;
    • han har ei mørk røyst
  4. Døme
    • mørke utsikter;
    • eit mørkt punkt i historia;
    • forskaren teikna eit mørkt bilete av framtida;
    • vi prøver å halde motet oppe, sjølv i dei mørkaste stundene
    • brukt som adverb:
      • det såg mørkt ut for henne;
      • dei såg mørkt på framtida i bransjen
  5. Døme
    • den mørke mellomalderen

Faste uttrykk

  • eit mørkt kapittel
    ei vond hending eller sak
    • eit mørkt kapittel i kolonihistoria;
    • sesongen vart eit mørkt kapittel for laget