Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
25 treff
Nynorskordboka
25
oppslagsord
vineger
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
eddik av gjæra vin
;
vineddik
Døme
sausen smaker for mykje vineger
Artikkelside
stram
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som er tøygd
eller
stramma ut
;
fast, strak, utspend
Døme
stram line
som sit tett og fast kring noko
Døme
beltet var for stramt
;
buksa sat stramt kring hoftene og låra
rak, spenstig
;
fast, korrekt, skikkeleg
Døme
ein stram fyr
;
gjere stram honnør
som tar seg godt ut
;
flott, elegant
Døme
han er verkeleg stram i den nye dressen
spent, stiv
;
streng
Døme
eit stramt drag om munnen
;
bli stram i maska
om mat: som smaker eller luktar skarpt og ramt
;
sterk
Døme
ei stram lukt
som det finst lite av eller er sterkt avgrensa
;
hard, knapp, streng
Døme
eit stramt budsjett
;
det er ein stram arbeidsmarknad
;
stramme tidsrammer
Faste uttrykk
på stram line
med avgrensa spelerom
;
situasjon der ein må ta ulike omsyn
den finske presidenten balanserte på stram line mellom aust og vest
Artikkelside
snacksy
,
snaksy
adjektiv
Vis bøying
Uttale
snækˊsi
Opphav
av
snacks
Tyding og bruk
som smaker godt
Døme
snacksy mat
som ser elegant ut
;
fiks, lekker
Døme
snacksy design
Artikkelside
umami
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå japansk ‘god smak’
Tyding og bruk
smak av protein som blir rekna som den femte av dei grunnleggjande smakane (ved sida av surt, søtt, salt og bittert)
Døme
maten smaker umami
Artikkelside
søt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǿtr
Tyding og bruk
med behageleg og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning
;
motsett
sur
(1)
Døme
søte kaker
;
safta var litt for søt
;
han kjøpte den søte sjokoladen
;
den søte lukta av jordbær
;
brødet er søtare enn eg er van med
brukt som
adverb
:
kakene smaker søtt
;
det angar søtt av blomstrar
brukt som substantiv: mat med søt smak
Døme
noko søtt til kaffien
;
han er glad i det søte
som ikkje er
sur
(2)
eller
salt
(
2
II)
;
frisk
(
2
II
, 1)
,
fersk
(2)
Døme
søt mjølk
;
søtt vatn
som er lett å like
;
sjarmerande
,
tiltalande
,
inntakande
Døme
ei søt forteljing
;
for ein søt unge!
den søte, raude sommarkjolen hennar
;
dette huset er verkeleg søtt
som uttrykkjer varme og inderlege kjensler
;
kjærleg
,
varm
(6)
,
øm
(2)
Døme
eit søtt kyss
;
han kviskra søte ord i øyret mitt
brukt i tiltale:
god natt, søte du
som gjev ei kjensle av hugnad, velvære, fred
eller liknande
;
god
(4)
,
makeleg
(1)
,
roleg
(2)
Døme
liggje i sin søtaste søvn
;
søte draumar
;
den søte juletida
brukt som adverb:
sove søtt
blid
(2)
,
venleg
(1)
,
hyggjeleg
(2)
Døme
vere søt mot alle
Faste uttrykk
det søte livet
(etter italiensk
la dolce vita
) eit liv i fest og luksus
leve det søte livet
;
draumen om det søte livet
hemnen er søt
det kjennes godt å gjere opp etter noko ein ser som urett eller krenking
søt musikk
gjensidig erotisk tiltrekking
han og ho møtest, og søt musikk oppstår
noko som vekkjer glede
tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
søte bror
(oftast i den uoffisielle forma
søta bror
)
;
Sverige, svenskar
Ola og Kari Nordmann dreg over til søta bror for å handle
;
nordmannen kom i mål like etter søta bror
søte saker
godteri
,
slikkeri
Artikkelside
smake
smaka
verb
kløyvd infinitiv:
smaka
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
ha ein viss
smak
(1)
Døme
det smaker søtt
;
mandarinar og appelsinar smaker om lag like eins
bli eller vere godt
Døme
no smakte det verkeleg med kaffi
;
det smakte med ferie etter husbygginga
prøve smaken på noko
;
drikke eller ete ein liten porsjon
Døme
vil du smake ein bit?
smake på ølet
;
smake seg fram til det beste brygget
;
smake suppa
nyte
(3)
Døme
ikkje smake alkohol
få kjenne
;
merke
Døme
dei fekk smake arbeidsløysa
tenkje over
;
prøve ut
;
vurdere
Døme
ho smakte på ordet
Faste uttrykk
koste meir enn det smaker
krevje større innsats enn det ein får att
smake av
ha smak som liknar
brusen smaker av drops
minne om
;
likne på
åtaket smakte av hemn
smake av fugl
vere av høg kvalitet
;
love bra
den nye boka smakar av fugl
smake til
tilsetje krydder
eller liknande
og smake undervegs for å gje den ynskte smaken
smake til sausen
Artikkelside
sjø
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjór, sjár, sær
Tyding og bruk
(del av) det samanhengande saltvassområdet på jorda
;
hav(område)
Døme
bu ved sjøen
;
vere på sjøen
;
sjøen låg spegelblank
;
i rom sjø
innsjø
;
vatn
(3)
Døme
i Noreg er det om lag 250 000 sjøar og vatn
sjøvatn
;
motsett
ferskvatn
(1)
Døme
få sjø i munnen
;
det smaker som sjø
;
skuta tok inn sjø
opprørt, uroleg vatn
;
bølgjegang
;
bølgje
(
1
I)
Døme
høg sjø
;
tung sjø
;
sjøane slo innover dekket
Faste uttrykk
dra til sjøs
bli sjømann
gå på sjøen
drukne seg
kaste på sjøen
kvitte seg med ved å kaste i havet
kaste steinane på sjøen
forkaste, vrake
prinsippet vart kasta på sjøen
Artikkelside
frukt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
seint
norrønt
fruktr
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
fructus
av
frui
‘nyte’
Tyding og bruk
etande, saftig og kjætrik del av plante, til dømes eple, appelsin og mango
Døme
dyrke frukt og grønsaker
;
lage ein søt dessert med frukt
fruktemne
(1)
(hos
dekkfrøingar
) omlaga etter frøinga
;
i botanikk: del av plante som ber eitt eller fleire frø, og som omfattar
bær
(
1
I
, 1)
,
steinfrukt
,
nøtt
(1)
og
kapsel
(5)
Døme
setje frukt
i
overført tyding
: utbyte, godt resultat, vinning
;
verknad
,
resultat
,
følgje
(
1
I
, 1)
,
produkt
(1)
Døme
hauste fruktene av arbeidet
;
tilstanden er ei frukt av dårleg planlegging
;
samarbeidet bar frukter
Faste uttrykk
falsk frukt
fruktliknande plantedel (
til dømes
jordbær)
forboden frukt
det ein ikkje har lov til, men som er mest lokkande
forboden frukt smaker best
Artikkelside
forboden
,
forbydd
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
forby
Tyding og bruk
som ikkje er tillaten
Døme
forboden kjærleik
;
røykje på forbodne stader
Faste uttrykk
forboden frukt
det ein ikkje har lov til, men som er mest lokkande
forboden frukt smaker best
Artikkelside
syre
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sýra
Tyding og bruk
stoff som smaker surt, verkar etsande og som endrar fargen på basiske stoff
Døme
ei etsande syre
;
ei syre fargar blå lakmus raud
som etterledd i ord som
maursyre
saltsyre
svovelsyre
sur myse
;
jamfør
syreblande
lsd
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100