Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 51 oppslagsord

avrunde

avrunda

verb

Tyding og bruk

  1. gje runde, jamne former;
    Døme
    • avrunde ein krapp sving
    • brukt som adjektiv
      • eit bord med avrunda kantar
  2. gjere om (auke eller redusere) eit tal slik at det til dømes blir lettare å rekne med
    Døme
    • avrunde kjøpesummen ned til 1000 kroner;
    • avrunde til heile tiarar
  3. Døme
    • avrunde ein debatt;
    • avrunde kvelden med dans

trøyte 3

trøyta

verb

Opphav

norrønt þreyta ‘få til å tryte’; samanheng med traute

Tyding og bruk

  1. gjere ferdig, fullføre, slutte
    Døme
    • trøyte (med) åkeren, arbeidet
  2. halde på lenge (med)
    Døme
    • trøyte på arbeidet
  3. sitje hos nokon som ligg på det siste
    Døme
    • trøyte den sjuke
  4. Døme
    • trøyte både godt og vondt
  5. Døme
    • trøyte tida, dagen med lesing
  6. Døme
    • vi får trøyte ei stund til
  7. halde i arbeid, drive, røyne
    Døme
    • trøyte hesten hardt

Faste uttrykk

  • trøyte av
    avslutte
  • trøyte seg
    røyne seg
  • trøyte ut
    gjere sliten, trøytte ut

sluttstrek

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

avsluttande strek under eller etter noko
Døme
  • sluttstrek under svaret på reknestykket

Faste uttrykk

  • setje sluttstrek
    avslutte

fullføre

fullføra

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. føre til endes, gjere ferdig, avslutte
    • fullføre arbeidet, boka, løpet, studiet, resonnementet
  2. setje i verk, utføre
    • fullføre planen, straffa, dommen

fullende

fullenda

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

    • fullende planen, reisa
  1. i perfektum partisipp: fullkomen, framifrå (2, heilstøypt
    • eit fullenda kunstverk

fornuftig

adjektiv

Tyding og bruk

som har fornuft;
som det er fornuft i;
Døme
  • fornuftige menneske;
  • kjøpe berre fornuftige gåver;
  • eg fekk ikkje eit fornuftig ord ut av han;
  • det var ei fornuftig løysing;
  • dei fant det fornuftigast å avslutte

finans

substantiv hankjønn

Uttale

finanˊs; finanˊgs

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk; samanheng med latin finire ‘avslutte’ og finis

Tyding og bruk

  1. bransje (1) som omfatter økonomi og finasiering
    Døme
    • bank og finans;
    • den intrnasjonale finansen
  2. i fleirtal: økonomi (1)
    Døme
    • hjelpe til med finansane

felle 3

fella

verb

Opphav

norrønt fella

Tyding og bruk

  1. få til å falle;
    leggje ned
    Døme
    • felle tømmer;
    • spelaren vart felt i skåringsposisjon
  2. drepe
    Døme
    • felle ein elg
  3. få til å gje seg;
    Døme
    • felle regjeringa
  4. i jus: prove eller gjere skuldig
    Døme
    • fingeravtrykka felte han
  5. Døme
    • felle ein dom
  6. Døme
    • felle tårer
  7. minske (masketalet i) strikketøy, til dømes med å strikke to og to masker saman
    Døme
    • felle fire masker på kvar pinne;
    • byrje å felle til halsopninga
  8. Døme
    • felle saman to trestykke;
    • felle inn eit beslag

Faste uttrykk

  • felle av
    avslutte eit strikketøy
  • felle ut
    skilje ut
    • i drikkevatnet kan det fellast ut sølvklorid

epoke

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

viktig eller særmerkt tidbolk;
Døme
  • ein historisk epoke;
  • gå inn i ein ny epoke;
  • avslutte ein epoke

dermed, dimed

adverb

Opphav

av der; eller di (1

Tyding og bruk

med det
Døme
  • dei vinka, og dermed fór dei;
  • eg fekk influensa og dermed feber

Faste uttrykk

  • dermed basta!
    brukt for å avslutte ei meiningsytring
    • eg har sagt nei, dermed basta!