Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
90 treff
Bokmålsordboka
90
oppslagsord
kanskje
adverb
Opphav
av
kunne
og
skje
(
2
II)
Betydning og bruk
brukt for å uttrykke en mulighet
;
kan hende
Eksempel
de kommer
kanskje
i morgen
brukt for å bekrefte et utsagn
Eksempel
fikk jeg ikke rett,
kanskje
?
Artikkelside
svær
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
kanskje sideform til
norrønt
svárr
‘hard, tung’
;
eller
tysk
schwer
Betydning og bruk
stor
,
kraftig
,
tykk
Eksempel
en stor,
svær
kar
;
en
svær
trosse
;
bli
sværere
og
sværere
;
en
svær
lastebil
;
det hørte
svære
fjellvidder til gården
;
svære
summer
tung
,
grov
sjøen gikk
svær
usedvanlig
Eksempel
det er
svært
så det blåser
;
svært
til hastverk du har
dyktig
,
flink
han er en
svær
jeger
;
være
svær
til å gå på ski
ivrig til, fæl
svær
til å snakke, lyve
nå
sjelden
:
tung
,
vanskelig
Eksempel
livet er
svært
av og til
;
falle en
svært
som adverb
: i høy grad, veldig
Eksempel
være
svært
sliten, flink
;
det er
svært
så fin du er
;
ha det
svært
så bra
Artikkelside
tryte
2
II
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
kanskje av
truten
Betydning og bruk
skinntryte
,
blokkebær
Artikkelside
tryte
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
kanskje av
truten
Betydning og bruk
abbor
Artikkelside
tilbøyelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
kanskje etter
tysk
geneigt
Betydning og bruk
som pleier, viser hang til (å gjøre) noe bestemt
Eksempel
være
tilbøyelig
til å kjøre for fort, overdrive
være stemt for, helle i retning av
Eksempel
være
tilbøyelig
til å gi seg
;
jeg er
tilbøyelig
til å tro at…
Artikkelside
splint
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
kanskje
beslektet
med
splint
(
1
I)
Betydning og bruk
utdatert og nedsettende betegnelse for
tater
(1)
Artikkelside
stoff
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
og
gammelfransk
;
opprinnelig
kanskje fra
gresk
Betydning og bruk
fysisk materiale
;
emne
(
1
I
, 2)
;
substans
(2)
Eksempel
brennbart
stoff
;
kjemiske
stoffer
som etterledd i ord som
grunnstoff
råstoff
tilsetningsstoff
tøy
(
2
II
, 1)
,
klede
(
1
I
, 2)
,
tekstil
(
1
I)
Eksempel
det er et nydelig
stoff
i den dressen
;
vi kjøpte
stoff
til å sy en ny anorakk
som etterledd i ord som
blondestoff
kjolestoff
silkestoff
innhold i
for eksempel
fortelling, artikkel eller vitenskapelig arbeid
;
materiale
(2)
,
tilfang
Eksempel
han har
stoff
til flere romaner
;
gå igjennom stoffet på nytt
som etterledd i ord som
bakgrunnsstoff
kjendisstoff
sensasjonsstoff
anlegg
(5)
;
to
(
1
I
, 2)
Eksempel
det er godt
stoff
i den gutten
narkotisk middel
Eksempel
de misbruker
stoff
;
hun går på
stoff
bunnstoff
til fartøy
Artikkelside
stiltre
verb
Vis bøyning
Opphav
kanskje
sammenheng
med
norrønt
stjǫlr
‘bakende’,
opprinnelig
‘gå på stive bein’
Betydning og bruk
gå varsomt
;
liste seg
Eksempel
vi
stiltret
oss ut av rommet
Artikkelside
tundra
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
russisk
;
kanskje av
samisk
tundar
‘snaufjell’
Betydning og bruk
flatt myr- og grusområde nord for den polare skoggrensen der telen aldri går helt ut av jorda
Artikkelside
slenge
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sløngva
, kanskje påvirket av
lavtysk
slengen
,
opprinnelig
av
slenge
(
1
I)
Betydning og bruk
hive på en kraftfull eller uvøren måte
;
kaste
(
2
II
, 1)
Eksempel
hun
slengte
fra seg sekken i gangen
;
de går og
slenger
med armene
;
han
slenger
seg ned i en stol
;
vi
slengte
oss over gjerdet
;
de
slengte
seg om halsen på hverandre
;
han slengte seg fra gren til gren
sende (på slump)
Eksempel
slenge
i vei et skudd
Faste uttrykk
slenge dritt
snakke fornærmende eller nedsettende
de satt og slengte dritt med hverandre
;
vi slengte dritt til hverandre
;
slenge dritt om sjefen
slenge seg med
tilfeldig bli med andre
vil du slenge deg med på kino i kveld?
Artikkelside
1
2
3
…
9
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
9
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100