Bokmålsordboka
truten
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
truten | trutent | trutne | trutne |
Opphav
norrønt þrútinnBetydning og bruk
hoven, oppsvulmet
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
truten | trutent | trutne | trutne |