Bokmålsordboka
tryte 2
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en tryte | tryten | tryter | trytene |
hunkjønn | ei/en tryte | tryta |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en tryte | tryten | tryter | trytene |
hunkjønn | ei/en tryte | tryta |