Bokmålsordboka
snultre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å snultre | snultrer | snultra | har snultra | snultr!snultre! |
| snultret | har snultret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| snultra + substantiv | snultra + substantiv | den/det snultra + substantiv | snultra + substantiv | snultrende |
| snultret + substantiv | snultret + substantiv | den/det snultrede + substantiv | snultrede + substantiv | |
| den/det snultrete + substantiv | snultrete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- stikke seg bort