Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
62 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

vinde 2

verb

Opphav

norrønt vinda; beslektet med vende (2

Betydning og bruk

  1. vikle tråd eller lignende rundt noe;
    Eksempel
    • vinde en hårlokk rundt fingeren
Artikkelside

vinde 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vinda; jamfør vinde (2

Betydning og bruk

  1. apparat til å heise opp eller fire ned noe med
  2. ramme til å vinde (2, 1) noe opp på
Artikkelside

vind 2

adjektiv

Opphav

norrønt vindr; av vinde (2

Betydning og bruk

særlig om trevirke: skjev, vridd
Eksempel
  • fjøla er vind
Artikkelside

vand

adjektiv

Opphav

norrønt vandr, opprinnelig ‘bakvendt’, trolig av vinde (2

Betydning og bruk

  1. vanskelig, innfløkt
    Eksempel
    • det er vandt å vite
  2. Eksempel
    • vand på maten
Artikkelside

vånd 1

substantiv hankjønn

Opphav

trolig beslektet med vinde (2

Betydning og bruk

brun smågnager som graver ganger under bakken;
Arvicola amphibius;
Artikkelside

vikle

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. surre en tråd eller et tøystykke rundt noe (eller av noe);
    Eksempel
    • vikle et lommetørkle rundt dørhåndtaket;
    • vikle tråden på snella;
    • vikle tauet rundt et tre;
    • ha et skjerf viklet rundt hodet;
    • han vikler et håndkle rundt kroppen;
    • legen vikler forsiktig av bandasjen
  2. feste ved at noe blir filtret eller flettet sammen
    Eksempel
    • trådene viklet seg sammen;
    • han vikler fingrene inn i håret sitt;
    • vikle beina rundt en stolpe;
    • vikle hendene inn i hverandre
  3. pakke inn eller ut noe
    Eksempel
    • vikle noen inn i et teppe

Faste uttrykk

  • vikle seg inn i
    1. sette seg fast i
      • fisken viklet seg inn i garnet
    2. havne i en situasjon det er vanskelig å komme seg ut av
      • vikle seg inn i problemer;
      • de viklet seg inn i lange diskusjoner om merkelige temaer
  • vikle seg ut av
    1. komme seg ut av noe en sitter fast i
      • vikle seg ut av noens grep
    2. komme seg ut av en knipe
      • det blir vanskelig å vikle seg ut av dette problemet
  • vikle ut
    ta en gjenstand eller lignende ut av noe som omgir den, eller som den er sammenfiltret med
    • jeg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
    • hun vikler et lite smykke ut av et klede
Artikkelside

vindel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindli; av vinde (2

Betydning og bruk

slyngplante av slekta Convolvulus i vindelfamilien
Artikkelside

vindedør

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

dør ut mot vinde (1, 1) i sjøhus eller lignende
Artikkelside

vinding

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av vinde (2

Betydning og bruk

(omgang av) tråd, tau eller lignende som er vundet om noe
Eksempel
  • vinding på en spole
Artikkelside

vindsel

substantiv hankjønn

Opphav

av vinde (2

Betydning og bruk

snelle, brett eller lignende som tråd er vundet opp på
Eksempel
  • en vindsel med tråd
Artikkelside

Nynorskordboka 36 oppslagsord

vinde 2

vinda

verb

Opphav

norrønt vinda; samanheng med vende (3

Tyding og bruk

  1. vikle tråd eller liknande rundt noko;
    Døme
    • vinde ein tråd om handa
  2. heise, fire eller slepe med vinde (1, 1)
Artikkelside

vinde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vinda; jamfør vinde (2

Tyding og bruk

  1. apparat til å heise, fire eller slepe noko med;
  2. ramme til å vinde (2, 1) noko opp på;
Artikkelside

vind 2

adjektiv

Opphav

norrønt vindr; av vinde (2

Tyding og bruk

særleg om trevyrke: skeiv (1), vriden
Døme
  • planken er vind
Artikkelside

vindsel

substantiv hankjønn

Opphav

av vinde (2

Tyding og bruk

snelle, brett eller liknande som tråd er vunden opp på
Døme
  • ein vindsel med snøre
Artikkelside

vand 2

adjektiv

Opphav

norrønt vandr, opphavleg ‘bakvend’; truleg av vinde (2

Tyding og bruk

  1. vanskeleg, innfløkt
    Døme
    • det er vandt å vite;
    • ei vand bok
  2. Døme
    • vand på maten
Artikkelside

vandre

vandra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. gå (roleg)
    Døme
    • vandre rundt føremålslaust;
    • vi vandrar hand i hand;
    • dei vandra stien heilt til topps
    • brukt som adjektiv:
      • han ser ut som eit vandrande juletre i den påkledninga
  2. gå eller fare frå stad til stad;
    Døme
    • laksen vandrar;
    • ho lét blikket vandre langs stolradene;
    • vi lét ungane vandre fritt på tunet
    • brukt som adjektiv:
      • vandrande kysttorsk;
      • ein vandrande fant;
      • han var vandrande spiss på fotballbana
  3. i overført tyding: døy
    Døme
    • ho er gammal og klar til å vandre
  4. om abstrakte ting: spreie eller utvikle seg
    Døme
    • eventyra har vandra frå land til land;
    • eg lét tankane vandre
  5. brukt som adjektiv: med like eigenskapar som
    Døme
    • eit vandrande leksikon;
    • du er ein vandrande katastrofe

Faste uttrykk

  • vandrande nyre
    nyre som har unormalt mykje rom til å forskuve seg;
    vandrenyre
  • vandrande ugras
    fleirårig ugras som formeirar og spreier seg både med utløparar frå rota og med frø eller sporar;
    rotugras
  • vandre hedan
    døy;
    ta kvelden (3)
    • han vandra hedan i ein alder av 90 år
  • vandre inn
    flytte frå eit anna land;
    innvandre;
    immigrere
  • vandre ut
    flytte til eit anna land;
    utvandre;
    emigrere
Artikkelside

vånd 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫndr; av vinde (2

Tyding og bruk

tynn stengel, kvist, kjepp eller liknande
Artikkelside

vånd 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

brun smågnagar som grev gangar under bakken;
Arvicola amphibius;
Artikkelside

vinding

substantiv hokjønn

Opphav

av vinde (2

Tyding og bruk

(omgang av) tråd, tau eller liknande som er vunde om noko
Døme
  • vindingane på ein spole
Artikkelside

vindespel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: stor vinde (1, 1) til å heise med
Artikkelside