Avansert søk

62 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

vinde 2

verb

Opphav

norrønt vinda; beslektet med vende (2

Betydning og bruk

  1. vikle tråd eller lignende rundt noe;
    Eksempel
    • vinde en hårlokk rundt fingeren

vinde 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vinda; jamfør vinde (2

Betydning og bruk

  1. apparat til å heise opp eller fire ned noe med
  2. ramme til å vinde (2, 1) noe opp på

vind 2

adjektiv

Opphav

norrønt vindr; av vinde (2

Betydning og bruk

særlig om trevirke: skjev, vridd
Eksempel
  • fjøla er vind

vånd 1

substantiv hankjønn

Opphav

trolig beslektet med vinde (2

Betydning og bruk

brun smågnager som graver ganger under bakken;
Arvicola amphibius;

vikle

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. surre en tråd eller et tøystykke rundt noe (eller av noe);
    Eksempel
    • vikle et lommetørkle rundt dørhåndtaket;
    • vikle tråden på snella;
    • vikle tauet rundt et tre;
    • ha et skjerf viklet rundt hodet;
    • han vikler et håndkle rundt kroppen;
    • legen vikler forsiktig av bandasjen
  2. feste ved at noe blir filtret eller flettet sammen
    Eksempel
    • trådene viklet seg sammen;
    • han vikler fingrene inn i håret sitt;
    • vikle beina rundt en stolpe;
    • vikle hendene inn i hverandre
  3. pakke inn eller ut noe
    Eksempel
    • vikle noen inn i et teppe

Faste uttrykk

  • vikle seg inn i
    • sette seg fast i
      • fisken viklet seg inn i garnet
    • havne i en situasjon det er vanskelig å komme seg ut av
      • vikle seg inn i problemer;
      • de viklet seg inn i lange diskusjoner om merkelige temaer
  • vikle seg ut av
    • komme seg ut av noe en sitter fast i
      • vikle seg ut av noens grep
    • komme seg ut av en knipe
      • det blir vanskelig å vikle seg ut av dette problemet
  • vikle ut
    ta en gjenstand eller lignende ut av noe som omgir den, eller som den er sammenfiltret med
    • jeg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret;
    • hun vikler et lite smykke ut av et klede

vindel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindli; av vinde (2

Betydning og bruk

slyngplante av slekta Convolvulus i vindelfamilien

vindedør

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

dør ut mot vinde (1, 1) i sjøhus eller lignende

vinding

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av vinde (2

Betydning og bruk

(omgang av) tråd, tau eller lignende som er vundet om noe
Eksempel
  • vinding på en spole

vindsel

substantiv hankjønn

Opphav

av vinde (2

Betydning og bruk

snelle, brett eller lignende som tråd er vundet opp på
Eksempel
  • en vindsel med tråd

vindespill

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: stor vinde (1, 1) til å heise med

Nynorskordboka 36 oppslagsord

vinde 2

vinda

verb

Opphav

norrønt vinda; samanheng med vende (3

Tyding og bruk

  1. vikle tråd eller liknande rundt noko;
    Døme
    • vinde ein tråd om handa
  2. heise, fire eller slepe med vinde (1, 1)

vinde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vinda; jamfør vinde (2

Tyding og bruk

  1. apparat til å heise, fire eller slepe noko med;
  2. ramme til å vinde (2, 1) noko opp på;

vind 2

adjektiv

Opphav

norrønt vindr; av vinde (2

Tyding og bruk

særleg om trevyrke: skeiv (1), vriden
Døme
  • planken er vind

vånd 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫndr; av vinde (2

Tyding og bruk

tynn stengel, kvist, kjepp eller liknande

vånd 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

brun smågnagar som grev gangar under bakken;
Arvicola amphibius;

vindsel

substantiv hankjønn

Opphav

av vinde (2

Tyding og bruk

snelle, brett eller liknande som tråd er vunden opp på
Døme
  • ein vindsel med snøre

vinding

substantiv hokjønn

Opphav

av vinde (2

Tyding og bruk

(omgang av) tråd, tau eller liknande som er vunde om noko
Døme
  • vindingane på ein spole

vindespel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: stor vinde (1, 1) til å heise med

vindel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindli; av vinde (2

Tyding og bruk

slyngplante av slekta Convolvulus i vindelfamilien

vindedør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

dør ut mot vinde (1, 1) i sjøhus eller liknande