Avansert søk

49 treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr; beslektet med latin venus ‘skjønnhet’, jamfør Venus romersk kjærlighetsgudinne

Betydning og bruk

  1. person en har et nært forhold til, kamerat
    Eksempel
    • skille mellom venn og fiende;
    • jeg er ikke venner med deg lenger;
    • bli venner igjen etter en krangel;
    • gjøre seg til venns med en;
    • være god venn med en;
    • ha mange venner;
    • en god venn av meg;
    • barndomsvenn, omgangsvenn
    • ved tiltale:
      • den går ikke, vennen min;
      • god dag, gamle venn!
    • om dyr og lignende:
      • katt og hund kan være gode venner
  2. Eksempel
    • få seg en ny venn
  3. særlig i religiøst språk: medlem av visse kristne trossamfunn
    Eksempel
    • Hauges venner;
    • frie venner;
    • pinsevenn
  4. litt. elsker (1), dyrker
    Eksempel
    • en sann venn av gode historier;
    • barnevenn, bokvenn, dyrevenn

venne

verb

Opphav

norrønt venja; beslektet med vane

Betydning og bruk

gjøre til vane;
lære opp
Eksempel
  • venne kalven til å stå på bås;
  • de har vent seg til å bruke bilbelte

Faste uttrykk

  • venne av
    få til å slutte med en vane
    • venne av et barn med å få bryst
  • venne seg av med
    legge av en vane
    • han vente seg av med å røyke

bære kappa på begge skuldrene

Betydning og bruk

prøve å være venn med begge parter i en strid;
tjene to herrer;

holde seg inne med

Betydning og bruk

sørge for å være god venn med;
Se: holde, inne
Eksempel
  • det er best å holde seg inne med sjefen

tillate seg

Betydning og bruk

ta seg frihet til;
driste seg til;
Eksempel
  • hun tillater seg hva som helst;
  • tillat meg å presentere en god venn

venstre 3

adjektiv

Opphav

norrønt vinstri; beslektet med venn

Betydning og bruk

  1. som ligger på den siden, i den retningen der hjertet normalt er;
    Eksempel
    • venstre fot;
    • huset ligger på venstre side av veien;
    • ha vondt i venstre side;
    • ta av til venstre;
    • se til venstre og høyre;
    • sitte til venstre for noen;
    • ikke vite forskjell på venstre og høyre
  2. som befinner seg i venstre halvdel av et område eller et synsfelt
    Eksempel
    • kjøre på venstre side av veien;
    • huset til venstre;
    • venstre back
  3. i politikk: radikal (2, 1)
    Eksempel
    • venstre fløy av partiet
  4. brukt som substantiv: slag med venstre hånd
    Eksempel
    • få seg en rett venstre på haka

Faste uttrykk

  • ekteskap til venstre hånd
    ekteskap mellom en fyrste og en kvinne av lavere byrd der kvinnen (og barna) ikke får arverett;
    morganatisk ekteskap
  • gjøre venstre om
    i politikk: vende seg mot venstre

ve 4

interjeksjon

Opphav

norrønt vei

Betydning og bruk

brukt i uttrykk for fortvilelse, sorg, fordømmelse eller lignende
Eksempel
  • ve den som forråder en venn!

Faste uttrykk

  • akk og ve
    brukt som uttrykk for fortvilelse eller klage

tillate

verb

Opphav

etter lavtysk tolaten; jamfør norrønt láta til

Betydning og bruk

  1. gi lov til
    Eksempel
    • tillate folk å si det de mener;
    • røyking ikke tillatt
    • brukt som adjektiv:
      • høyeste tillatte hastighet er 30 km/t
  2. gi mulighet for
    Eksempel
    • vi drar hvis vær og føre tillater det

Faste uttrykk

  • tillate seg
    ta seg frihet til;
    driste seg til
    • hun tillater seg hva som helst;
    • tillat meg å presentere en god venn

sørge

verb

Opphav

norrønt syrgja; jamfør sorg

Betydning og bruk

være fylt av sorg
Eksempel
  • sørge over tapet av en venn

Faste uttrykk

  • sørge for
    • dra omsorg for
      • sørge for barna
    • ta seg av (at noe går i orden)
      • sørge for forfriskninger

sann 1

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Betydning og bruk

  1. som stemmer med virkeligheten;
    riktig, korrekt
    Eksempel
    • en sann historie;
    • sant og visst;
    • så sant som det er sagt;
    • Lise pluss Per er sant;
    • er det sant at bygget er revet?
    • brukt som adverb:
      • snakke sant
  2. brukt når en brått kommer på eller tar seg i noe
    Eksempel
    • det var sant, jeg skulle gi deg denne boka
  3. ekte, virkelig
    Eksempel
    • den eneste sanne Gud;
    • ha en sann glede av noe;
    • en sann venn;
    • det var et sant virvar
  4. brukt i forsikringer og eder
    Eksempel
    • det skal jeg gjøre så sant jeg heter Per
  5. brukt i uttrykk for overraskelse
    Eksempel
    • nei, det er ikke sant!
  6. ærlig, oppriktig
    Eksempel
    • vær sann og tro mot deg selv

Faste uttrykk

  • ikke sant
    • brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
      • problemet er løst, ikke sant?
    • brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
      • det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?
  • sant for dyden!
  • sant å si
    oppriktig talt
  • vise sitt sanne ansikt
    vise hvem en egentlig er

Nynorskordboka 3 oppslagsord

ven 1, venn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinr, samanheng med latin venus ‘venleik’; jamfør Venus romersk kjærleiksgudinne

Tyding og bruk

  1. person ein har godhug for;
    særs god kjenning
    Døme
    • barndomsven;
    • omgangsven;
    • ein god ven;
    • ha mange vener;
    • vere (ein) god ven med, til nokon;
    • møte slekt og vener;
    • bli, gjere seg, halde seg til vens med nokon;
    • bli vener igjen etter ei usemje;
    • skilje mellom ven og fiende
    • i tiltale:
      • god dag, gamle ven!
    • i tiltale, særleg til ektemake eller barn:
      • den går ikkje, venen min
  2. Døme
    • få seg ein ny ven
  3. særleg i religiøst mål: medlem i visse kristne trussamfunn
    Døme
  4. i litterært mål: elskar (3), dyrkar
    Døme
    • barneven;
    • bokven;
    • ein sann ven av gode historier

venje, venne

venja, venna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt venja; samanheng med vane

Tyding og bruk

gje ein vane;
lære opp
Døme
  • venje kalven til å stå på bås;
  • dei har vant seg til å bruke bilbelte

Faste uttrykk

  • venje av
    få til å slutte med ein vane
    • venje barnet av med å få bryst
  • venje seg av med
    leggje av ein vane
    • ho prøver å venje seg av med såpeoperaer

verkeleg

adjektiv

Opphav

etter tysk wirklich; samanheng med verke (1

Tyding og bruk

  1. som eksisterer;
    som finst i røynda;
    Døme
    • den verkelege verda;
    • ei verkeleg hending;
    • noko som verkeleg har hendt;
    • finne den verkelege samanhengen
  2. som fullt og heilt kan karakteriserast som (det nemnde);
    ekte, sann;
    Døme
    • ein verkeleg venn;
    • eit verkeleg praktmål
  3. brukt som adverb: reint faktisk;
    i røynda
    Døme
    • mente ho verkeleg det?
  4. brukt som adverb (i spørsmål) som kommentar til noko overraskande, usannsynleg eller urimeleg
    Døme
    • gjekk du verkeleg med på det?
  5. brukt som forsterkande adverb: sanneleg
    Døme
    • det var verkeleg gildt å sjå deg