Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
241 treff

Bokmålsordboka 111 oppslagsord

tillegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det som legges til
Eksempel
  • mot et tillegg i prisen kan De få enkeltrom;
  • renter og omkostninger kommer i tillegg;
  • hun jobber raskt, og i tillegg er hun grundig – dessuten
Artikkelside

tillegge

verb

Betydning og bruk

  1. legge til, føye til
    Eksempel
    • jeg har ikke noe å tillegge
  2. Eksempel
    • tillegge en sak stor vekt – anse den som svært viktig;
    • du tillegger meg meninger jeg ikke har – tilskriver
Artikkelside

påløpt

adjektiv

Betydning og bruk

om utgifter: som er kommet i tillegg
Eksempel
  • påløpte renter
Artikkelside

påløpe

verb

Betydning og bruk

om utgifter: komme i tillegg;
jamfør påløpen og påløpt
Eksempel
  • det påløp uforutsette utgifter
Artikkelside

på si

Betydning og bruk

utenom, i tillegg;
Se: på, si
Eksempel
  • ha en elsker på si;
  • gjøre noe på si
Artikkelside

påløpen

adjektiv

Opphav

av påløpe

Betydning og bruk

om utgifter: som er kommet i tillegg
Eksempel
  • påløpne renter
Artikkelside

pålegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å legge noe på;
    Eksempel
    • pålegg av maling
  2. Eksempel
    • få pålegg i lønna
  3. ost, kjøtt og lignende til å ha på brødskive
    Eksempel
    • sette fram brød og pålegg
  4. Eksempel
    • etter departementets pålegg;
    • få pålegg om å gjøre noe;
    • gi pålegg om å rette på forholdene
Artikkelside

rettighetstap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

straff i tillegg til eller istedenfor fengsel, hefte eller bøter, for eksempel tap av stilling
Artikkelside

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang en og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

  1. mer enn én;
    mange, en hel del;
    noen
    Eksempel
    • det har hendt flere ganger;
    • flere av dem kom tilbake;
    • i flere år;
    • spille flere instrumenter
  2. ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
    mer tallrik
    Eksempel
    • få flere enn seks millioner stemmer;
    • flere enn jeg reagerer på dette
  3. som kommer i tillegg;
    enda noen;
    enda mer
    Eksempel
    • jeg trenger flere ark
    • brukt som substantiv
      • stadig flere bruker sykkel;
      • flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

  • med flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet mfl.
    • sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
  • og flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet ofl.
    • verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere
Artikkelside

risikotillegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tillegg i lønn ved riskofylt arbeid
Artikkelside

Nynorskordboka 130 oppslagsord

tillegg

substantiv inkjekjønn

Opphav

av legg (2

Tyding og bruk

  1. noko som blir lagt til;
    auke
    Døme
    • tillegg i løna, prisen;
    • moms kjem i tillegg
  2. supplement til utgjeving
    Døme
    • lovteksten med tillegg og kommentarar

Faste uttrykk

  • i tillegg
    dessutan;
    attpå til
    • ho er rask, og i tillegg grundig
Artikkelside

pålegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han fekk pålegg i løna
  2. ost, kjøt eller liknande som ein legg på brødskive
    Døme
    • setje fram brød og pålegg
  3. Døme
    • etter pålegg frå departementet;
    • få pålegg om noko;
    • gje pålegg om fjerning av avfall
Artikkelside

på si

Tyding og bruk

utanom, i tillegg;
Sjå: på, si
Døme
  • jobbe litt på si;
  • ha eit forhold på si
Artikkelside

rettstap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

straff i tillegg til eller i staden for fengsel, hefte eller bøter, til dømes tap av stilling
Artikkelside

rettarbot

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt réttarbót ‘betring av retten’

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: lov eller forordning gjeven av kongen som endring eller tillegg til gjeldande rett
  2. mellombels lov, gjeven av Kongen når Stortinget ikkje er samla
Artikkelside

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang ein og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

  1. meir enn éin;
    mange, ein heil del;
    nokre
    Døme
    • spørsmålet har fleire sider;
    • kunne fleire språk;
    • hende fleire gonger;
    • i fleire år;
    • fleire av dei er borte
  2. ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
    meir talrik
    Døme
    • fleire kvinner enn menn;
    • fleire bøker enn eg har råd til;
    • dei er fleire enn vi er
  3. nokre i tillegg;
    enda nokre;
    enda meir
    Døme
    • fleire enn eg;
    • få fleire ark!
    • brukt som substantiv
      • somme klappa og fleire jubla;
      • stadig fleire meiner dette;
      • fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

  • med fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta mfl.
    • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
  • og fleire
    og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
    forkorta ofl.
    • sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside

risikotillegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tillegg i løn ved risikofylt arbeid
Artikkelside

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘meir’

Tyding og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrive +);
    Døme
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • 90 kroner pluss moms
  2. brukt framfor eit tal for å vise at det ligg over null
    Døme
    • pluss fire grader celsius (+4 °C);
    • +15 er eit positivt tal
  3. brukt etter skulekarakter for å vise at resultatet er litt betre enn det karakteren står for
    Døme
    • få 4+ på prøva

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskot (1)
    • rekneskapen gjekk i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi;
    cirka
    • turen tek pluss minus sju timar;
    • det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside

prosenttillegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tillegg som blir rekna ut i prosent av ein sum
Døme
  • kombinasjon av krone- og prosenttillegg
Artikkelside

tilføying

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å føye til, leggje til
  2. det som ein føyer til, legg til;
    Døme
    • gjere ei tilføying i kontrakten
Artikkelside
Side 1 av 13