Nynorskordboka
tilleggje, tillegge
tilleggja, tillegga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tilleggaå tillegge | tillegg | tilla | har tillagt | tillegg! |
| å tilleggjaå tilleggje |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tillagd + substantiv | tillagt + substantiv | den/det tillagde + substantiv | tillagde + substantiv | tilleggande |
| tilleggjande | ||||
Tyding og bruk
- tilskrive noko eller nokon ein viss eigenskap eller funksjon
Døme
- vi har ein tendens til å tilleggje dyr menneskelege eigenskapar
- tilskrive nokon ei viss meinning, haldning eller liknande
Døme
- dei tilla journalisten ein eigen agenda