Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
122 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

spare

verb

Opphav

norrønt spara

Betydning og bruk

  1. legge til side, ikke bruke
    Eksempel
    • spare 500 kr i måneden;
    • spare nykjolen til jul
    • bruke mindre
      • du sparer penger på å handle der;
      • spare tid, plass
    • la være å gjøre
      • spar deg det bryderiet
    • bruke minst mulig
      • spinke og spare;
      • spare på kreftene;
      • spare inn – tjene, vinne inn;
      • ikke spar på noe – vær raus
  2. Eksempel
    • spare en for noe;
    • ta hevn, ikke spar noen!
    • han sparer seg aldri (i arbeidet)

Faste uttrykk

  • spare inn
    vinne, tjene inn
  • spare opp
    samle, legge (seg) opp
  • spare sammen
    legge, samle (seg) opp
  • spare ut
    (fra tysk aussparen) skjære ut, lage åpning; jamfør utspare, utsparing
Artikkelside

rasjonering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av rasjonere

Betydning og bruk

  1. det å fordele i rasjoner
    Eksempel
    • rasjonering av forbruksvarer under krigen
  2. det å bruke mindre av noe (for å spare på det)
Artikkelside

rasjonere

verb

Opphav

jamfør rasjon

Betydning og bruk

  1. fordele i rasjoner
    Eksempel
    • under krigen var matvarene rasjonert
  2. bruke mindre av;
    spare
    Eksempel
    • rasjonere strømmen;
    • han rasjonerte på kreftene
Artikkelside

penning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt peningr, fra gammelengelsk; samme opprinnelse som penge

Betydning og bruk

  1. mynt av laveste verdi i middelalderen
  2. penger
    Eksempel
    • spare mye penning
Artikkelside

penge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pen(in)gr, fra vestgermansk

Betydning og bruk

  1. mynt (1) (eller pengeseddel)
    Eksempel
    • finne en penge på gulvet
  2. i flertall: mynter eller sedler brukt som betalingsmiddel
    Eksempel
    • norske penger;
    • ha penger i lommeboka
  3. i flertall: verdi som pengesedler og mynter har;
    pengesum;
    Eksempel
    • tjene penger;
    • låne penger;
    • bruke for mye penger;
    • ha penger i banken;
    • være flink til å spare penger

Faste uttrykk

  • en billig penge
    en liten pengesum
    • kjøpe brukte merkeklær for en billig penge
  • for alle pengene
    brukt for å uttrykke intensitet og entusiasme
    • fest og moro for alle pengene
  • friske penger
    penger fra en ny kilde
    • prosjektet trenger friske penger fra privat sektor
  • ha penger mellom hendene
    ha penger en kan bruke
  • kaste penger ut av vinduet
    bruke penger til ingen nytte
  • rene ord for pengene
    klar tale;
    sannheten
  • store penger
    mye penger;
    stor fortjeneste
    • tjene store penger;
    • de tapte store penger
  • svarte penger
    penger som unndras beskatning
Artikkelside

fant

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fantr, gjennom lavtysk, fra italiensk fante ‘ung gutt, tjener, soldat’; jamfør infanteri

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • gjøre seg til fant for lite
  3. utdatert og nedsettende betegnelse for tater (1)

Faste uttrykk

  • fattig fant
    fattig person
  • raka fant
    helt utan penger;
    helt blakk
    • han er student og raka fant;
    • fotballklubben er raka fant
  • spare seg til fant
    spare på en slik måte at en ikke har råd til noe
Artikkelside

luse

verb

Betydning og bruk

  1. renske for lus;
  2. være gjerrig;
    Eksempel
    • luse med betalingen
  3. denge (egentlig for å få vekk lus), banke;
    jamfør lusing
Artikkelside

innsparing

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å spare inn;
    reduksjon av forbruk
    Eksempel
    • foreslå innsparinger i budsjettet
  2. noe som er innspart
    Eksempel
    • innsparingene kan brukes til andre ting
Artikkelside

krutt

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk krut, kortform av bussenkrut ‘børsekrydder’

Betydning og bruk

  1. eksplosivt stoff som blant annet brukes til drivmiddel i skytevåpen
    Eksempel
    • kuler og krutt
  2. i overført betydning: kraft, energi
    Eksempel
    • en kar med krutt i;
    • en sak med mye politisk krutt

Faste uttrykk

  • holde kruttet tørt
    være forberedt på kamp
  • ikke ha funnet opp kruttet
    være dum eller godtroende
  • ikke spare på kruttet
    ikke være tilbakeholden med å bruke sterke virkemidler;
    komme med sterke uttalelser
    • han sparte ikke på kruttet da han fortalte om det som hadde skjedd
  • skyte med løst krutt
    komme med sterke, men uholdbare påstander
Artikkelside

løgn

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør norrønt lygð og lygi; beslektet med lyve

Betydning og bruk

  1. det å lyve
    Eksempel
    • gripe noen i løgn
  2. utsagn som ikke er sant;
    Eksempel
    • fare med løgn;
    • det er løgn fra ende til annen;
    • det var blank løgn;
    • de trodde på alle løgnene;
    • spre løgner om folk

Faste uttrykk

  • hvit løgn
    løgn for å spare andre for en ubehagelig sannhet;
    nødløgn
Artikkelside

Nynorskordboka 66 oppslagsord

spare

spara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt spara; av spar (3

Tyding og bruk

  1. leggje til side, ikkje bruke
    Døme
    • spare 500 kr i månaden;
    • spare nykjolen til jul
    • bruke mindre
      • spare og spinke;
      • du sparer pengar på å nytte tilboda;
      • spare plass, tid
    • la vere å gjere
      • spar deg bryet;
      • spare på kreftene
  2. Døme
    • spare ein for noko;
    • dei brutale soldatane sparte ingen i landsbyen;
    • han sparer seg aldri (i arbeidet)
  3. i uttrykk

Faste uttrykk

  • ikkje spare på
    vere raus
  • spare inn
    tene, vinne inn
  • spare opp
    leggje seg opp, samle
  • spare ut
    skjere ut, lage opning
Artikkelside

spar 3

adjektiv

Opphav

norrønt sparr

Tyding og bruk

Døme
  • vere spar på betalinga
Artikkelside

dalar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk daler; frå tysk Taler, kortform av Joachimstaler ‘mynt frå St. Joachimsthal i Böhmen’

Tyding og bruk

  1. eldre norsk sølvmynt, avløyst av krona i 1875
  2. (amerikansk) dollar

Faste uttrykk

  • spare på skillingen og la dalaren gå
    vere sparsam i smått og sløsen i stort
Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

  1. få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
    Døme
    • leggje duk på bordet;
    • leggje barna til faste tider;
    • han legg handa mot armlenet
  2. setje frå seg;
    plassere i ein viss orden
    Døme
    • leggje bandasje på såret;
    • leggje kabal;
    • høna legg egg kvar dag;
    • ho legg armen rundt barnet
  3. dekkje, kle
    Døme
    • leggje fliser på badet
  4. forme ut, byggje, lage
    Døme
    • leggje veg gjennom dalen;
    • leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
    • dei legg planar;
    • leggje vin
  5. ta vegen, fare;
    styre, stemne
    Døme
    • leggje av stad;
    • leggje på sprang;
    • skipet legg frå kai
  6. fastsetje, påleggje
    Døme
    • leggje skatt på utbytte;
    • dei legg press på styresmaktene
  7. bruke, ofre
    Døme
    • dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

  • leggje an på nokon
    streve for å få nokon til kjærast
  • leggje av
    • halde att;
      spare
      • legg av eit brød til meg!
    • kvitte seg med
      • leggje av uvanane
  • leggje bak seg
    • forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    • gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • leggje etter seg noko
    late etter seg noko
    • dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
  • leggje fram
    presentere
    • regjeringa la fram ei utgreiing
  • leggje frå seg
    • setje bort;
      plassere
      • dei la frå seg reiskapen
    • bli ferdig med;
      gløyme
      • leggje frå seg gamle fordommar
  • leggje i seg
    ete mykje
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • leggje imot
    • kome med innvendingar
      • det var ikkje råd å leggje imot
    • gje til gjengjeld
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje inn årene
    slutte med ei verksemd;
    leggje opp (1)
  • leggje inn
    • setje inn;
      installere (1)
      • leggje inn alarm i huset
    • plassere i eller innanfor noko
      • han la inn snus;
      • ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
      • dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
    • gje beskjed om;
      melde
      • han la inn bod på eit hus
  • leggje i
    oppfatte, forstå
    • kva legg du i det ordet?
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • leggje ned
    • få til å liggje nede;
      plassere
      • leggje ned ein krans;
      • leggje ned ein kabel
    • gje opp, slutte med
      • leggje ned skulen;
      • dei la ned drifta
    • hermetisere
      • leggje ned frukt
    • setje fram, hevde
      • leggje ned veto;
      • aktor la ned påstand om ti års fengsel
    • utføre, gjere
      • leggje ned arbeid;
      • dei legg ned ein stor innsats
  • leggje om
    endre
    • leggje om kursen;
    • leggje om til vinterdekk
  • leggje opp til
    gjere opptak til;
    byrje med;
    planleggje
    • dei legg opp til ei omgjering av næringa
  • leggje opp
    • særleg i idrett: slutte
      • han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
    • lage masker når ein strikkar eller heklar
      • ho la opp masker til ein genser
  • leggje på seg
    bli tjukkare
    • ho er redd for å leggje på seg
  • leggje på
    gjere større;
    auke
    • leggje på prisane
  • leggje saman
  • leggje seg borti
    blande seg (utidig) inn i
    • dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile
  • leggje seg etter
    • prøve å få tak i
      • han legg seg etter kvinnfolka
    • prøve å lære seg
      • dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
  • leggje seg imellom
    gå imellom, få ende på ein strid;
    mekle
  • leggje seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • han legg seg oppi mykje
  • leggje seg opp
    samle på, spare
    • leggje seg opp pengar
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
  • leggje seg til
    • bli liggjande til sengs
    • skaffe seg
      • leggje seg til uvanar
  • leggje seg ut med
    kome i strid med
  • leggje seg
    • innta ei liggjande stilling;
      gå til sengs
      • leggje seg for å sove;
      • ho legg seg sjuk i fire dagar;
      • leggje seg inn på sjukehus;
      • hunden la seg på golvet
    • bli liggjande
      • isen legg seg på fjorden;
      • snøen har lagt seg på vegane;
      • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
    • stilne, spakne
      • applausen legg seg;
      • stormen la seg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • leggje til
    plusse på, føye til
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • leggje ut om
    greie ut, forklare (i det vide og breie)
    • ho måtte leggje ut om røynslene sine
  • leggje ut
    • starte ei reise
      • leggje ut på ein ekspedisjon;
      • dei spurde om vêret før dei la ut
    • betale for
      • eg kan leggje ut for deg
    • setje ut;
      plassere
      • leggje ut mat til måkene
    • gjere tilgjengeleg
      • leggje ut billettar for sal;
      • avisa legg ut nyhende på internett
  • leggje ved
    la liggje saman med noko anna;
    jamfør vedlegg
    • til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
  • leggje vegen om
    fare innom
    • han la vegen om grannegarden
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt
    • ho legg vekt på erfaring
  • leggje vinn på
    leggje arbeid på, gjere seg føre med
Artikkelside

rasjonering

substantiv hokjønn

Opphav

av rasjonere

Tyding og bruk

  1. det å dele i rasjonar
    Døme
    • rasjoneringa under andre verdskrigen heldt fram heilt til 1951
  2. det å bruke mindre av noko (for å spare på det)
Artikkelside

rasjonere

rasjonera

verb

Opphav

jamfør rasjon

Tyding og bruk

  1. fordele i rasjonar
    Døme
    • rasjonere maten
  2. bruke mindre av;
    spare
    Døme
    • dei rasjonerte på vassmengda;
    • rasjonere med kreftene
Artikkelside

menesere

menesera

verb

Opphav

frå fransk , av ménage; jamfør menasjeri

Tyding og bruk

vere økonomisk, spare;
minke på, redusere
Døme
  • menesere på maten
Artikkelside

oljepengar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

inntekt frå olje- og gassverksemd
Døme
  • kor mykje av oljepengane bør vi spare til komande generasjonar?
Artikkelside

fond 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

fånn

Opphav

same opphav som fond (1

Tyding og bruk

  1. urørleg kapital som er avsett med siktemål om å få utbyte på renter, ofte til bruk for eit bestemt føremål
    Døme
    • skipe eit fond;
    • spare i fond;
    • gje ut pengar frå fondet;
    • eit statleg fond;
    • eit fond for pensjonerte sjømenn
  2. stor mengd;
    Døme
    • eit fond av kunnskapar
Artikkelside

fant

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fantr, gjennom lågtysk, frå italiensk fante ‘ung gut, tenar, soldat’; jamfør infanteri

Tyding og bruk

  2. Døme
    • gjere seg til fant for lite
  3. utdatert og nedsetjande nemning for tater (1)

Faste uttrykk

  • fattig fant
    fattig person
  • raka fant
    utan pengar;
    heilt blakk
    • eg var raka fant og måtte pante flasker;
    • fotballklubben er raka fant
  • spare seg til fant
    spare på ein slik måte at ein ikkje har råd til noko
Artikkelside
Side 1 av 7