Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
137 treff

Bokmålsordboka 73 oppslagsord

smil

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å smile
Eksempel
  • ansiktet lyste opp i et stort smil;
  • sende en et lurt, underfundig smil;
  • svaret kalte på smilet;
  • dra, trekke på smilen – smile

Faste uttrykk

  • smilet i hverdagen
    humøret, gleden
Artikkelside

smile

verb

Opphav

kanskje beslektet med smigre og smiske

Betydning og bruk

gi uttrykk for sinnsstemning ved å bevege munnvikene til side
Eksempel
  • smile fra øre til øre;
  • smile til en;
  • smile hånlig, sørgmodig, muntert;
  • bare smile av noe – være likegyldig overfor;
  • lykken smiler til dem – er på deres side;
  • bygda lå der og smilte i sommerdagen – virket lys og vennlig
Artikkelside

smilet i hverdagen

Betydning og bruk

humøret, gleden;
Sjå: smil
Artikkelside

dekke over

Betydning og bruk

Se: dekke
Eksempel
  • dekke over problemene med et smil
Artikkelside

tom 2

adjektiv

Opphav

norrønt tómr

Betydning og bruk

  1. som er uten innhold
    Eksempel
    • tomme hyller;
    • postkassa er tom
  2. uten inventar
    Eksempel
    • et tomt rom;
    • huset har stått tomt i over et år;
    • folketom;
    • det ble tomt etter dem – de ble savnet
  3. uten rot i virkeligheten, verdiløs
    Eksempel
    • tomme beskyldninger, løfter, trusler;
    • tomme fraser
  4. som er uten initiativ, som er uten skapende kraft
    Eksempel
    • kjenne seg tom innvendig;
    • være tom for ideer;
    • et tomt blikk, smil

Faste uttrykk

  • gå tom for
    bruke opp (noe nødvendig);
    bli lens
    • gå tom for varer;
    • gå tom for penger
  • med to tomme hender
    uten noen ting;
    på bar bakke
    • hun begynte med to tomme hender og arbeidet seg opp
  • på tom mage
    uten å ha spist
    • arbeide på tom mage
Artikkelside

fårete, fåret

adjektiv

Betydning og bruk

dum, fjollete, tanketom
Eksempel
  • et fårete smil;
  • stirre med et fårete blikk ut i lufta
Artikkelside

overbærende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke for streng;
    mild, tålsom, skånsom
    Eksempel
    • være overbærende mot noen
  2. som uttrykker ringeakt;
    hånlig, nedlatende
    Eksempel
    • et overbærende smil
Artikkelside

matt 2

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, fra arabisk (shah) mat ‘(kongen er) død’; jamfør sjakk

Betydning og bruk

  1. om kongen i sjakk: som er i en slik stilling at den ikke kan berges
    Eksempel
    • sette den hvite kongen matt
  2. kraftløs, medtatt, slapp, svak
    Eksempel
    • kjenne seg matt etter sykdommen;
    • et matt smil;
    • stemningen blant publikum var matt;
    • jeg blir matt av slik oppførsel
  3. glansløs;
    fargesvak;
    dempet
    Eksempel
    • skal vi ha matt eller halvblank maling?
  4. halvt gjennomskinnelig
    Eksempel
    • matt glass
Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

  1. motsatt liten;
    svær, av betydelig omfang
    Eksempel
    • en stor flokk, familie;
    • gjøre store øyne – av forundring, redsel og lignende;
    • et stort hjerte – godt, varmt;
    • et stort smil – bredt;
    • de største landene i verden;
    • i de større kommunene – temmelig store;
    • en stor by;
    • være stor for alderen;
    • vokse seg stor og sterk;
    • store hus
    • som substantiv:
  2. Eksempel
    • gjøre noen en stor tjeneste;
    • subst: kjøpe inn i stort;
    • i stor målestokk;
    • en større lekkasje – temmelig stor;
    • stor forskjell;
    • en stor del av innbyggerne;
    • tjene store penger;
    • Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
    • en stor bedrift
    • viktig, vesentlig
      • bruke store ord – sterke;
      • (ikke) ha store tanker om noe(n) – høye;
      • med største fornøyelse;
      • en stor glede, sorg;
      • arbeide for større rettferdighet;
      • i store trekk;
      • trekke opp de store linjene;
      • en stor dag;
      • det store spørsmål er...;
      • tidens store politiske spørsmål
    • som adverb:
      • dominere stort;
      • glede seg stort over, til noe
    • ved angivelse av beløp, mål, vekt:
      • hvor stor ble fangsten?
      • huset er 104 m2 stort;
      • et beløp, stort kr 45 000,-
    • med nektelse:
      • han kan ikke være stort over 20 år;
      • ikke se stort annet enn svarte skogen;
      • ikke spise stort;
      • det var ikke (noe) større med snø
  3. i musikk:
  4. som har høy (sosial) stilling
    Eksempel
    • han er blitt en stor mann
    • berømt, dyktig
      • en av våre største skuespillere;
      • det blir nok noe stort av henne;
      • en stor vitenskapsmann, forfatter, idrettsmann
  5. Eksempel
    • holde en stor middag, et stort selskap;
    • (ikke) være stort vant
    • ikke smålig
      • være stor nok til å innrømme en feil;
      • se stort på det
    • ordentlig, riktig
      • du er en stor tosk, en stor unge
    • full, hel (1
      • i det store og hele;
      • det store tomrom;
      • den store kjærligheten
    • god
      • du store Gud, kineser, min

Faste uttrykk

  • store og små
    voksne og barn
  • store oktav
    oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
  • være stor i kjeften
    bruke sterke ord;
    være skrytete
  • være stor på det
    være kry eller overlegen
Artikkelside

vinnende

adjektiv

Betydning og bruk

sympatisk, tiltalende
Eksempel
  • et vinnende vesen, smil
Artikkelside

Nynorskordboka 64 oppslagsord

smil

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

det å smile;
smilande augelag
Døme
  • dra på smilet;
  • andletet var eit einaste stort smil;
  • sende eit lurt smil;
  • svaret kalla på smilet

Faste uttrykk

  • smilet i kvardagen
    gleda, det gode humøret
Artikkelside

smile

smila

verb

Opphav

samanheng med smære og kanskje samanheng med smeikje

Tyding og bruk

  1. dra munnvikane til sida for å uttrykkje (eit låttmildt) huglag;
    syne seg låttmild utan å le
    • smile blidt, hånleg, mildt, sorgtungt;
    • berre smile av noko – ikkje bry seg om
  2. syne seg god, venleg
    • lykka smilte til dei;
    • bygda låg og smilte i sommardagen – verka lys og venleg
Artikkelside

gå rett i fletta

Tyding og bruk

Sjå: flette
  1. om alkohol: verke raskt
    Døme
    • boblene gjekk rett i fletta på meg;
    • tilset du sprit i gløggen, går han rett i fletta
  2. påverke sterkt
    Døme
    • låten gikk rett i fletta på tv-sjåarane;
    • til takk fekk han eit smil som gjekk rett i fletta
Artikkelside

smilet i kvardagen

Tyding og bruk

gleda, det gode humøret;
Sjå: smil
Artikkelside

tom

adjektiv

Opphav

norrønt tómr

Tyding og bruk

  1. som er utan innhald;
    Døme
    • spannet var tomt;
    • tomme hyller;
    • tomme tønner ramlar mest – sjå tønne
    • om hus, husvære og liknande: som er utan inventar, møblar og liknande
      • eit tomt rom
    • om hus, husvære, rom, stad og liknande: utan folk (eller dyr), folkelaus
      • kome til tomt hus
    • einsam, audsleg
      • det er tomt etter han – han er sakna
  2. om person, sinn, andletsuttrykk og liknande: som er utan vilje, initiativ, idear og liknande;
    som er utan tankeinnhald
    Døme
    • kjenne seg tom;
    • ein tom smil;
    • stire med eit tomt blikk
  3. utan røyndom, verdilaus
    Døme
    • tomme ord, skuldingar, lovnader

Faste uttrykk

  • med to tomme hender
    utan noko;
    på berr bakke
    • ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
  • på tom mage
    utan å ha ete
    • arbeide på tom mage
Artikkelside

lyse 4

lysa

verb

Opphav

norrønt lýsa; av lys (1 og lys (2

Tyding og bruk

  1. gje frå seg lys;
    skine, stråle
    Døme
    • lampa lyser;
    • månen lyste;
    • det lyste frå vindauget;
    • auga hennar lyste av glede
  2. i overført tyding: bere heilt tydeleg preg av noko;
    vitne om
    Døme
    • eit smil som lyser av vondskap;
    • det lyste dårleg samvit av henne
  3. spreie lys, gjere det lyst på ein stad
    Døme
    • lyse med ei lykt
  4. kunngjere offentleg;
    Døme
    • lyse nokon fredlaus;
    • han lyste til holmgang;
    • dei lyste eigedomen til auksjon
  5. uttrykkje ynske om noko for eit anna menneske
    Døme
    • lyse velsigning over nokon;
    • lyse fred over nokon

Faste uttrykk

  • banne så det lyser
    banne stygt
  • lyse etter
    avertere etter;
    søkje etter
    • lyse etter arbeidskraft;
    • dei lyste etter sjåførar
  • lyse for nokon
    om eldre forhold: kunngjere offentleg at eit par skal gifte seg;
    jamfør lysing (1, 2)
  • lyse i kull og kjønn
    om eldre forhold: rettsleg anerkjenne eit barn som sitt
  • lyse opp
    • spreie lys utover
      • lyskastaren lyste opp på stadionet
    • bli opphaldsvêr;
      lysne, klarne, lette
      • stormen stilna, og det lyste opp
    • sjå gladare eller ivrigare ut
      • andletet hans lyste opp
    • spreie glede eller interesse;
      kvikke opp
      • dei gode fagartiklane lyser opp i avisa
  • lyse ut
    kunngjere at det er ope for å søkje, stemme eller liknande
    • stillinga blir lyst ut neste veke;
    • lyse ut nyval;
    • regjeringa lyste ut nye blokker for oljeleiting
Artikkelside

lun

adjektiv

Opphav

same opphav som logn (2

Tyding og bruk

  1. skjerma mot vêr og vind;
    i ly;
    Døme
    • ei lun krå;
    • det er lunare her
    • brukt som adverb:
      • staden ligg lunt til
  2. høveleg varm;
    Døme
    • lune vindar;
    • ei lun jakke
  3. stillfarande og morosam;
    Døme
    • eit lunt smil;
    • han har lun humor;
    • ho er ei lun dame
    • brukt som adverb:
      • smile lunt
Artikkelside

krampaktig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som i krampe;
    Døme
    • halde seg krampaktig fast
  2. om uttrykk, framferd og liknande: unaturleg;
    Døme
    • eit krampaktig smil
Artikkelside

hoverande

adjektiv

Tyding og bruk

som hoverer;
Døme
  • han er ein hoverande dritunge;
  • ho såg på meg med eit sjølvgodt, hoverande smil
  • brukt som adverb
    • han lo hoverande
Artikkelside

godsleg

adjektiv

Tyding og bruk

godlynt og rolig;
Døme
  • ein godsleg gubbe;
  • eit godsleg smil
Artikkelside
Side 1 av 8