Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
142 treff
Bokmålsordboka
74
oppslagsord
smil
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
smile
Eksempel
ansiktet lyste opp i et stort
smil
;
sende noen et lurt, underfundig smil
;
svaret kalte på
smilet
;
dra på smilet
;
hun trakk på smilet
Faste uttrykk
smilet i hverdagen
humøret, gleden
Artikkelside
smile
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
dansk
smile
og
svensk
smila
Betydning og bruk
gi uttrykk for lattermild sinnsstemning ved å bevege munnvikene til side
Eksempel
hun smiler til ham
;
han smilte hånlig
;
hun bare smilte av det
brukt som adjektiv:
hun er smilende og glad
;
en smilende gutt
vise seg god og vennlig
Eksempel
lykken
smiler
til dem
;
bygda lå der og smilte i sommerdagen
Faste uttrykk
smile fra øre til øre
være svært blid
;
smile bredt
Artikkelside
tannløs
,
tannlaus
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som mangler tenner
Eksempel
en
tannløs
kall
;
babyen hadde et tannløst smil
i overført betydning: som er uten brodd
;
harmløs
,
tam
(3)
Eksempel
et
tannløst
innlegg i debatten
;
angrepet var fullstendig tannløst
Artikkelside
smilet i hverdagen
Betydning og bruk
humøret, gleden
;
Se:
smil
Artikkelside
sende
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
senda
Betydning og bruk
la noe bli tatt eller ført av andre til det stedet det skal
;
få av gårde
;
frakte, transportere
Eksempel
sende
et brev i posten
;
varene blir sendt med fly
;
de sendte en krans til begravelsen
;
kan du sende meg en melding når du er framme?
jeg sender deg rapporten innen fredag
la noen dra for å utføre noe
Eksempel
de
sendte
en delegasjon til Paris
;
landet
sendte
tropper til unnsetning
;
han ble
sendt
til sjøs som femtenåring
gi noe videre til noen
Eksempel
send meg hammeren!
skal jeg
sende
rundt kakefatet?
kaste, slenge
;
skyte
Eksempel
han
sendte
en kule etter fienden
;
de skal sende opp en satellitt
rette mot
;
henvende
Eksempel
han
sendte
henne et langt øyekast
;
hun
sendte
dem et smil
la utgå elektromagnetiske bølger
;
stråle ut
;
kringkaste, overføre
Eksempel
det ble sendt et interessant program på tv i går
;
stasjonen
sender
på en annen bølgelengde
;
partikkelen sender ut stråling
Faste uttrykk
sende en vennlig tanke
tenke på noen med sympati eller takknemlighet
hun sendte en vennlig tanke til naboen som hadde måkt oppkjørselen
Artikkelside
bred
,
brei
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
breiðr
Betydning og bruk
med stor utstrekning på tvers av lengden eller høyden
;
motsatt
smal
,
til forskjell fra
lang
og
høy
(
2
II)
Eksempel
en
bred
gate
;
være
bred
over skuldrene
;
et
bredt
smil
;
et rikt område med brede bygder
med en nærmere angitt utstrekning, målt på tvers av lengden eller høyden
Eksempel
huset er ti meter langt og fem meter
bredt
som omfatter mye eller mange
;
vidstrakt
Eksempel
et bredt utvalg av matvarer
;
bred
enighet
;
de
brede
lag av folket
;
drøfte en sak på
bredt
grunnlag
;
et bredt spekter av tiltak for å nå målene
utpreget
;
folkelig
(2)
Eksempel
snakke bred østfolddialekt
;
han snakket med bred amerikansk aksent
brukt som
adverb
:
snakke
bredt
Faste uttrykk
de brede lag
den store mengden av folk
;
massene
;
folk flest
i de brede lag av befolkningen
i det vide og det brede
svært omstendelig
diskutere en sak i det vide og det brede
i sju lange og sju brede
svært lenge
;
i det uendelige
vente på svar i sju lange og sju brede
vidt og bredt
mange steder
;
overalt
hun har reist vidt og
bredt
Artikkelside
avvæpne
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
ta våpenet eller våpnene fra
Eksempel
flykapreren ble
avvæpnet
i overført betydning
:
formilde
,
sjarmere
Eksempel
hun
avvæpnet
dem fullstendig
brukt som adjektiv:
et
avvæpnende
smil
Artikkelside
salig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
sæl
Betydning og bruk
som får evig liv
;
frelst
(1)
Eksempel
dø salig i troen på Jesus Kristus
;
enhver blir
salig
i sin tro
særlig brukt om kjente personer:
avdød
Eksempel
hadde min salig mor levd, hadde dette vært avgjort for lengst
;
sitere noe som salige Henrik Ibsen skrev
svært lykkelig
Eksempel
en
salig
glede
;
et
salig
smil
;
se
salig
ut
brukt som
adverb
:
være
salig
full
Faste uttrykk
en salig blanding
uensartet sammenstilling
en salig blanding av nytt og gammelt
Artikkelside
søt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sǿtr
Betydning og bruk
som smaker som sukker
;
motsatt
sur
Eksempel
søte
kaker
;
vinen var litt for
søt
;
søte
saker
–
slikkerier
som ikke er sur, frisk
Eksempel
søt
melk
rolig
,
behagelig
Eksempel
ligge i sin
søteste
søvn
;
sove
søtt
øm
,
varm
Eksempel
søte
ord
;
et
søtt
kyss
nett
(
2
II)
,
yndig
Eksempel
en
søt
unge
;
katten er søt
vennlig
,
elskverdig
Eksempel
være
søt
mot alle
(tilgjort) blid
et
søtt
smil
snill
men
søte
deg, hør nå her!
Faste uttrykk
det søte liv
(etter
italiensk
la dolce vita
) et liv i fest og luksus
Artikkelside
vrenge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rengja
;
jamfør
vrang
Betydning og bruk
snu innsiden ut
;
vri slik at vrangsiden vender ut
Eksempel
vrenge
genseren
;
vrenge
lommene
;
vinden vrengte paraplyen
;
jeg
vrenger
av meg de våte klærne
brukt som
adjektiv
:
en vrengt paraply
vri eller tvinge ut av stilling eller retning
;
gjøre om
Eksempel
han
vrengte
munnen til et spydig smil
;
hun vrenger på stemmen
;
sjåføren vrengte bilen inn på gårdsplassen
;
vrenge gitaren
brukt som
adjektiv
:
vrengte gitarriff
(under press) la skjulte deler av (følelses)livet bli synlig for andre
;
avsløre
(1)
Eksempel
vrenge sjelen sin
;
artisten fikk hele privatlivet sitt vrengt ut i offentligheten
gi en gal tolkning eller et vrengebilde av noe
;
fordreie
Eksempel
vri og
vrenge
på alt som blir sagt
;
vrenge på ordene
;
de vrenger på sannheten
Faste uttrykk
vrenge seg
vri seg så innsiden kommer ut
paraplyen vrengte seg
knytte seg av kvalme eller vemmelse
magen vrengte seg
Artikkelside
Nynorskordboka
68
oppslagsord
smil
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
smile
Døme
dra på smilet
;
andletet var eit einaste stort smil
;
sende eit lurt smil
;
svaret kalla på smilet
Faste uttrykk
smilet i kvardagen
gleda, det gode humøret
Artikkelside
smile
smila
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
dansk
smile
og
svensk
smila
Tyding og bruk
dra munnvikane til sida for å uttrykkje eit låttmildt huglag
Døme
smile blidt
;
han smiler hånleg
;
ho berre smilte av det
brukt som adjektiv:
dei er blide og smilande
;
ein smilande og glad mann
syne seg god og venleg
Døme
lykka smilte til dei
;
bygda låg og smilte i sommardagen
Faste uttrykk
smile frå øyre til øyre
vere svært blid
;
smile breidt
Artikkelside
svivyrdeleg
,
svivyrdsleg
,
svivørdeleg
,
svivørdsleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som svivørder
;
forakteleg
, hædande,
hånleg
;
skamlaus
eit
svivyrdeleg
smil
som
adverb
:
tale
svivyrdeleg
om noko
Artikkelside
tannlaus
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
tannlauss
Tyding og bruk
som vantar tenner
Døme
ein tannlaus kall
;
babyen trekte munnen ut i eit tannlaust smil
i
overført tyding
: som er utan brodd
;
harmlaus
,
tam
(3)
Døme
ei tannlaus tale
;
angrepsspelet var tannlaust
Artikkelside
sjølvtilfreds
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
nøgd med seg sjølv
;
sjølvnøgd
Døme
sitje med eit sjølvtilfreds smil om munnen
Artikkelside
sjølvsikker
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
sikker på seg sjølv
;
som har sjølvtillit
;
sjølvtrygg
Døme
han var sjølvsikker og avslappa før kampen
prega av sjølvtillit
Døme
eit sjølvsikkert smil
brukt som adverb:
ho svara sjølvsikkert på alle spørsmåla
Artikkelside
søt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǿtr
;
i
tyding
7 etter
italiensk
la dolce vita
Tyding og bruk
som smaker som sukker,
motsett
sur
(1)
Døme
søte kaker, plommer
;
safta var litt for søt
;
søte saker
–
søtsaker
som ikkje er sur
;
frisk
(
2
II)
Døme
søt mjølk
god
,
makeleg
,
roleg
Døme
liggje i sin søtaste søvn
;
sove søtt
kjærleg
,
varm
,
øm
Døme
søte ord
;
eit søtt kyss
nett
(
2
II)
,
tiltalande
,
ven
(
2
II)
,
yndefull
Døme
ein søt unge
;
ein søt katt
elskverdig
,
hyggjeleg
,
venleg
Døme
vere søt mot alle
(tilgjort) blid
eit søtt smil
snill
men søte deg, kva er det du gjer!
i
uttrykk
Faste uttrykk
det søte livet
(etter italiensk
la dolce vita
) eit liv i fest og luksus
leve det søte livet
;
draumen om det søte livet
Artikkelside
påtatt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
falsk, unaturleg, uekte
;
påteken
(1)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
eit påtatt smil
;
påtatte smil
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
smilet hennar var påtatt
;
smila deira var påtatt
Artikkelside
dradd
,
dratt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
dra
Tyding og bruk
om andlet: som ber merke av sterk påkjenning
;
dregen
(2)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
eit dradd andlet
;
det kom eit smil i det dradde andletet
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
andletet hennar var dradd av smerte
;
gamle andlet er stundom dradd av mykje slit
Artikkelside
kald
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
kaldr
Tyding og bruk
med låg temperatur
;
kjølig
(1)
,
sval
(
2
II)
;
avkjølt
Døme
friskt og kaldt vatn
;
kjøle seg ned med kald drikke
;
eg er kald på føtene
;
maten blir kald
;
i dag er det tre grader kaldt ute
;
det var kaldare i går enn det er i dag
;
det var den kaldaste sommaren på 50 år
brukt som
adverb
:
blåse kaldt
uhyggjeleg
(2)
;
hard
(4)
,
kjenslelaus
(2)
Døme
eit kaldt smil
;
kalde auge
brukt som adverb:
han lo kaldt
;
ho såg kaldt på meg
roleg
(4)
,
uredd
(2)
Døme
spelaren er kald framfor mål
Faste uttrykk
få ei kald skulder
møte lite forståing
få kalde føter
vilje dra seg unna
ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
gå kaldt nedetter ryggen på
kulse, grøsse
filmen fekk det til å gå kaldt nedetter ryggen på meg
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
helle/slå kaldt vatn i blodet på nokon
dempe sterke kjensler hos nokon
kald fisk
hard og omsynslaus person
kald krig
spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
kalde fargar
fargar som inneheld mest blått (som verkar kalde)
med kaldt blod
utan skruplar
;
roleg og med overlegg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100