Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

smil

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å smile

Eksempel

ansiktet lyste opp i et stort smil;
sende noen et lurt, underfundig smil;
svaret kalte på smilet;
dra på smilet;
hun trakk på smilet

Faste uttrykk

smilet i hverdagen
humøret, gleden

Artikkelside

smile

verb

Opphav

jamfør dansk smile og svensk smila

Betydning og bruk

gi uttrykk for lattermild sinnsstemning ved å bevege munnvikene til side
Eksempel
- hun smiler til ham;
- han smilte hånlig;
- hun bare smilte av det
- brukt som adjektiv:
  hun er smilende og glad;
  en smilende gutt
vise seg god og vennlig
Eksempel
- lykken smiler til dem;
- bygda lå der og smilte i sommerdagen

Faste uttrykk

smile fra øre til øre
være svært blid;
smile bredt

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Betydning og bruk

av betydelig utstrekning eller omfang;
diger, dryg, svær;
motsatt liten (1);
jamfør større, størst
Eksempel
- store hus;
- vokse seg stor og sterk;
- være stor for alderen;
- en stor by;
- de største landene i verden;
- en stor flokk;
- en stor familie;
- et stort smil
som gjør mye av seg;
betydelig, omfattende
Eksempel
- en stor bedrift;
- Norge har vært en stor eksportør av tørrfisk;
- tjene store penger;
- en stor del av innbyggerne;
- stor forskjell;
- i stor målestokk;
- gjøre noen en stor tjeneste;
- ikke spise stort
- brukt som adverb:
  hun gledet seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noe;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  kjøpe inn i stort
brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
Eksempel
- et beløp, stort kr 45 000;
- huset er 104 m² stort
viktig, vesentlig (1)
Eksempel
- tidens store politiske spørsmål;
- det store spørsmål er…;
- en stor dag;
- trekke opp de store linjene;
- i store trekk;
- arbeide for større rettferdighet;
- en stor glede;
- en stor sorg;
- med største fornøyelse
høy (2, 3)
Eksempel
- ha store tanker om noen eller noe
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Eksempel
- bruke store ord
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
- han er blitt en stor mann
dyktig, berømt
Eksempel
- en stor vitenskapsmann;
- en stor idrettsutøver;
- en av våre største skuespillere
- brukt som substantiv
  det blir nok noe stort av henne
overmodig
Eksempel
- være stor på det
ordentlig, riktig
Eksempel
- du er en stor tosk;
- han var en stor unge all sin tid
flott, fin
Eksempel
- ikke være stort vant;
- holde et stort selskap
full, hel
Eksempel
- den store kjærligheten;
- det store tomrom
ikke smålig (1)
Eksempel
- være stor nok til å innrømme en feil
brukt i utrop for å uttrykke overraskelse eller lignende
Eksempel
- du store Gud!
- du store verden!
- du store min!

Faste uttrykk

gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
i det store og hele
alt i alt, stort sett, jevnt over
ikke stort annet
ikke særlig mer;
nesten bare
ikke se stort annet enn svarte skogen;
de fleste vet ikke stort annet om meg
ikke stort over
ikke særlig mer enn
han kan ikke være stort over 20 år;
ikke stort over minstepensjon
se stort på
vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer;
være mild og overbærende
se stort på det
store og små
voksne og barn
store oktav
oktav (2) under lille oktav og to oktaver under enstrøken oktav
stort sett
vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene;
vanligvis
være stor i kjeften
bruke sterke ord;
være skrytete
være stor på det
være kry eller overlegen

Artikkelside

trøtt, trett

adjektiv

Opphav

norrønt þreyttr, av þreyta ‘utmatte’

Betydning og bruk

tom for krefter og energi;
matt (2, 2), slapp (2), sliten
Eksempel
- bli trøtt og sliten av arbeidet;
- være trøtt i beina etter den lange gåturen
som kjenner trang til å sove;
søvnig
Eksempel
- bli trøtt av medisinene;
- et trøtt smil;
- ha trøtte øyne;
- filmen gjorde ham så trøtt at han sovnet
som har gått lei noe;
kei (2, 1)
Eksempel
- være trøtt av skolen;
- hun er trøtt av det ensformige livet sitt
- - krigstrøtt
  - livstrøtt
  - skoletrøtt
som gjør en trøtt (2);
uinteressant, kjedelig (1)
Eksempel
- se på noen trøtte greier på tv;
- en trøtt klisjé

Faste uttrykk

gå trøtt
miste interessen
hun gikk etterhvert trøtt av ham

Artikkelside

underfundig

adjektiv

Betydning og bruk

som skjuler noe;

fordekt (2), lur (, 1), uutgrunnelig

Eksempel

et underfundig smil;
opptre på en underfundig måte

Artikkelside

umerkelig

adjektiv

Betydning og bruk

så lite at det (nesten) ikke legges merke til

Eksempel

gjøre en nesten umerkelig bevegelse;
et umerkelig smil

brukt som adverb:
- gli umerkelig forbi;
- gå umerkelig over til et nytt tema

Artikkelside

tindre

verb

Opphav

beslektet med norrønt tendra ‘tenne’

Betydning og bruk

skinne sterkt og glimtende;

funkle

Eksempel

stjernene tindrer og funkler

brukt som adjektiv:
- tindrende barneøyne;
- et tindrende smil

Faste uttrykk

tindrende klar
helt tydelig;
krystallklar (2)
beskjeden var tindrende klar;
være tindrende klar på hva en vil gjøre

Artikkelside

skjev, skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Betydning og bruk

som heller til en side;
ikke rett;
skakk, skrå
Eksempel
- ha skjev rygg;
- en skjev nese;
- skjeve hæler;
- et skjevt smil;
- det skjeve tårnet i Pisa
- brukt som adverb:
  flire skjevt
forkjært, vrang (3)
Eksempel
- en skjev framstilling av saken
som bryter med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
Eksempel
- en møteplass for skeiv ungdom;
- skeive organisasjoner og miljøer
- brukt som substantiv:
  skeive opplever fortsatt trakassering

Faste uttrykk

gå sin skjeve gang
utvikle seg eller forløpe tilfeldig og ofte uheldig
komme skjevt ut
komme galt av sted
på skjeve
- på skrå;
  på skakke
  stolpene står på skjeve
- på en uheldig og uønsket måte
  alt går på skjeve
se skjevt til
se på med uvilje eller mistro
skjev vinkel
vinkel som ikke er 90°

Artikkelside

søtladen, søtlaten

adjektiv

Opphav

av søt og -laden

Betydning og bruk

blid eller vennlig på en falsk eller tilgjort måte
Eksempel
- et søtladent smil
overdrevent sentimental;
klissete (2)
Eksempel
- en søtladen slager;
- søtladne kjærlighetsfilmer
søtlig
Eksempel
- vinen var tung og søtladen

Artikkelside

tannløs, tannlaus

adjektiv

Betydning og bruk

som mangler tenner
Eksempel
- en tannløs kall;
- babyen hadde et tannløst smil
i overført betydning: som er uten brodd;
harmløs, tam (3)
Eksempel
- et tannløst innlegg i debatten;
- angrepet var fullstendig tannløst

Artikkelside

Nynorskordboka 70 oppslagsord

smil

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

det å smile

Døme

dra på smilet;
andletet var eit einaste stort smil;
sende eit lurt smil;
svaret kalla på smilet

Faste uttrykk

smilet i kvardagen
gleda, det gode humøret

Artikkelside

smile

smila

verb

Opphav

jamfør dansk smile og svensk smila

Tyding og bruk

dra munnvikane til sida for å uttrykkje eit låttmildt huglag
Døme
- smile blidt;
- han smiler hånleg;
- ho berre smilte av det
- brukt som adjektiv:
  dei er blide og smilande;
  ein smilande og glad mann
syne seg god og venleg
Døme
- lykka smilte til dei;
- bygda låg og smilte i sommardagen

Faste uttrykk

smile frå øyre til øyre
vere svært blid;
smile breidt

Artikkelside

overberande

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje for streng;
mild, tolsam
Døme
- vere overberande mot nokon
som uttrykkjer forakt eller vanvyrnad;
hædande, nedlatande, halvt spottande
Døme
- berre få eit overberande smil til kommentar

Artikkelside

stor

adjektiv

Opphav

norrønt stórr

Tyding og bruk

som tek mykje plass eller rom;
diger, dryg, svær;
motsett liten (1);
jamfør større, størst
Døme
- ei stor bygd;
- store hus;
- vekse seg stor og sterk;
- vere stor for alderen;
- ein stor flokk;
- ein stor familie;
- eit stort smil
som gjer mykje av seg;
monaleg, omfattande
Døme
- ei stor verksemd;
- Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør;
- tene store pengar;
- ein stor del av folket;
- stor skilnad;
- gjere stor skade;
- i stor målestokk;
- gjere nokon ei stor teneste;
- ikkje ete stort
- brukt som adverb
  han gledde seg stort over suksessen;
  glede seg stort til noko;
  dominere stort
- brukt som substantiv
  selje og kjøpe i stort
brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
Døme
- eit stort beløp;
- huset er 104 m² stort
vesentleg (1), viktig
Døme
- eit av dei store politiske spørsmåla føre valet;
- det store spørsmålet er …;
- dra opp dei store linjene;
- i store drag;
- ei stor glede
høg (1, 3)
Døme
- ha store tankar om nokon eller noko
sterk (6), drastisk, kvass (2, 3)
Døme
- bruke store ord
som har høg (sosial) stilling
Døme
- vere ein stor mann i kommunen
dugande, vidkjend
Døme
- ho har vorte ein stor forskar;
- ein stor idrettsutøvar
- brukt som substantiv
  det blir nok noko stort av henne
ordentleg, retteleg
Døme
- du er ein stor tosk;
- han var ein stor unge all sin dag
fin, flott
Døme
- ikkje vere stort van;
- halde ein stor middag
full, heil;
fullstendig
Døme
- den store kjærleiken;
- det store tomrommet
ikkje småleg (1)
Døme
- vere stor nok til å vedgå ein feil
brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking eller liknande
Døme
- du store Gud!
- du store verda!
- du store min!

Faste uttrykk

gjere store auge
sperre auga opp av undring
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
ikkje stort anna
ikke særlig mer;
nesten berre
ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
ikkje stort over
ikkje særleg meir enn
ho kan ikkje vere stort over 20 år;
det kan ikkje vere stort over 20 grader
sjå stort på
vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar;
vere mild og overberande
sjå stort på det
store og små
vaksne og barn
store oktav
oktav (2) under vesle oktav og to oktavar under einstroken oktav
stort sett
vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane;
vanlegvis
vere stor i kjeften
bruke sterke ord;
vere skrytete
vere stor på det
vere kry eller overlegen