Bokmålsordboka
trett, trøtt 1
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| trett | trett | trette | trette |
| trøtt | trøtt | trøtte | trøtte |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| trettere | trettest | tretteste |
| trøttere | trøttest | trøtteste |
Opphav
norrønt þreyttr, av þreyta ‘utmatte’Betydning og bruk
Eksempel
- være trett etter, av arbeidet
Faste uttrykk
- gå trøttmiste interessen
- hun gikk etterhvert trøtt av ham