Bokmålsordboka
underfundig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
underfundig | underfundig | underfundige | underfundige |
Opphav
av under (2 og foreldet fundig ‘listig’Betydning og bruk
som skjuler noe, fordekt, lur
Eksempel
- et underfundig smil