Bokmålsordboka
uutgrunnelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| uutgrunnelig | uutgrunnelig | uutgrunnelige | uutgrunnelige |
Opphav
av foreldet utgrunne ‘grunne ut’Betydning og bruk
mystisk, ufattelig, som ikke lar seg tyde
Eksempel
- med et uutgrunnelig uttrykk i øynene;
- en uutgrunnelig gåte