Bokmålsordboka
fordekt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| fordekt | fordekt | fordekte | fordekte |
Opphav
fra lavtysk ‘dekt, hemmelig’; av foreldet fordekke ‘skjule’Betydning og bruk
- skjult, forkledd
Eksempel
- en fordekt politiagent
Eksempel
- det var noe fordekt ved den fyren