Bokmålsordboka
smile
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å smile | smiler | smilte | har smilt | smil! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| smilt + substantiv | smilt + substantiv | den/det smilte + substantiv | smilte + substantiv | smilende |
Opphav
jamfør dansk smile og svensk smilaBetydning og bruk
- gi uttrykk for lattermild sinnsstemning ved å bevege munnvikene til side
Eksempel
- hun smiler til ham;
- han smilte hånlig;
- hun bare smilte av det
- brukt som adjektiv:
- hun er smilende og glad;
- en smilende gutt
- vise seg god og vennlig
Eksempel
- lykken smiler til dem;
- bygda lå der og smilte i sommerdagen
Faste uttrykk
- smile fra øre til ørevære svært blid;
smile bredt