Nynorskordboka
uutgrundeleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| uutgrundeleg | uutgrundeleg | uutgrundelege | uutgrundelege |
Tyding og bruk
som er uråd å grunde ut;
Døme
- ha eit uutgrundeleg vesen;
- sjå på nokon med eit uutgrundeleg blikk