Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
411 treff

Bokmålsordboka 207 oppslagsord

skaffe 1

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

få tak i;
sikre seg
Eksempel
  • vi må skaffe hjelp;
  • han skaffet dem noe å spise;
  • skaffe noen en jobb;
  • skaffe seg utstyr;
  • hun skaffet seg kunder;
  • de skaffer seg problemer

Faste uttrykk

  • skaffe av veien
    1. drepe;
      rydde av veien (1)
      • han måtte skaffes av veien
    2. fjerne helt;
      rydde av veien (2)
      • bevisene er skaffet av veien
  • skaffe fram
    få fram
    • skaffe fram informasjon
  • skaffe til veie
    få tak i
    • skaffe til veie penger
Artikkelside

skaffe 2

verb

Opphav

av nederlandsk schaffen ‘anrette mat, spise’; beslektet med skape

Betydning og bruk

brukt til sjøs: spise (2
Eksempel
  • mannskapet skulle skaffe og hvile
Artikkelside

vekselrytteri

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

det å stadig utstede og diskontere (2) nye veksler for å skaffe penger;
Artikkelside

veitsle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt veizla, av veita ‘yte, skaffe’

Betydning og bruk

  1. festlig selskap med mat og drikke;
  2. om norrøne forhold: rett til fritt opphold for konge eller embetsmann med følge
Artikkelside

vei, veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Betydning og bruk

  1. (bearbeidet) smal strekning i landskapet der en kan gå, sykle og kjøre;
    forkortet v.
    Eksempel
    • utbedre veien;
    • anlegge ny vei;
    • veien mellom Fagernes og Lærdal;
    • trafikkert vei;
    • privat vei;
    • asfaltere veien;
    • krysse veien
  2. kjørebane, til forskjell fra fortau, veiskulder eller lignende
    Eksempel
    • gå ut i veien;
    • sauene går midt i veien
  3. laget eller ryddet åpning eller passasje
    Eksempel
    • hun brøytet seg vei gjennom folkemengden;
    • løvetannen sprenger seg vei gjennom asfalten
  4. rute eller strekning fra et sted til et annet;
    Eksempel
    • en gate med trafikk begge veier;
    • legge veien om butikken;
    • oppleve noe på veien hjem;
    • finne rette veien
  5. Eksempel
    • ha lang vei til skolen;
    • den korteste veien mellom to punkter er en rett linje
  6. bevegelse eller gang mot et mål;
    reise
    Eksempel
    • vi er på vei hjem;
    • vi får begi oss på vei
  7. i overført betydning: forløp eller måte å handle for å nå et mål på;
    Eksempel
    • prøve nye veier i undervisningen;
    • gå veien om departementet med en sak;
    • finne veien til fred
  8. brukt som etterledd i sammensetninger som uttrykker måte eller stil;
    i ord som klesvei og matvei
  9. brukt som etterledd i sammensetninger om gang eller kanal i levende organismer;
    i ord som luftvei (1) og urinvei

Faste uttrykk

  • alle veier fører til Rom
    det fins mange måter å nå et mål på
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
    • skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
  • gjøre/lage vei i vellinga
    gjøre noe raskt og effektivt;
    få ting unna
  • gå sin vei
    gå vekk
  • gå sine egne veier
    være selvstendig
  • gå veien
    gå slik en ønsker det skal gå;
    lykkes
    • alt går veien for henne nå
  • i vei
    1. av gårde;
      av sted
      • de la i vei;
      • han skulle straks i vei
    2. uten stopp;
      uhemmet
      • hun snakket i vei om alt mulig;
      • de skrev ivrig i vei
  • i veien
    1. på et sted som stenger eller er til hinder for noe eller noen
      • han står i veien, så jeg ser ingenting;
      • ungene er alltid i veien
    2. brukt for å uttrykke vanskeligheter, utfordringer eller lignende
      • sykdommen kom i veien for ferieplanene våre;
      • alt arbeidet kom i veien for familielivet
    3. brukt for å uttrykke at noe er galt eller et problem
      • hva er i veien med deg?
      • det er ingenting i veien med fantasien hennes;
      • det er noe i veien med bilen, den vil ikke starte
  • ikke gå av veien for
    ikke ha noe mot å gjøre noe;
    ikke ha motforestillinger mot noe
    • han gikk ikke av veien for å bruke noen ulovlige knep;
    • hun går ikke av veien for å si det hun mener
  • ikke komme noen vei
    ikke ha framgang
  • ikke være av veien
    være en god idé;
    være bra
    • litt sunt folkevett er ikke av veien;
    • det er ikke av veien å forbedre språkkunnskapene sine
  • legge hindringer i veien
    skape problem;
    skape motstand (1)
    • legge hindringer i veien for byutviklingen;
    • regelverket la mange hindringer i veien for oss
  • på god vei
    i ferd med å bli
    • han er på god vei til å bli en av våre mest kjente diktere
  • på lang vei
    på stor avstand;
    i vid omkrets
    • vi hørte konserten på lang vei
  • på vei
    1. på tur til;
      på reise til
      • hvor er du på vei?
      • hun er på vei til India
    2. i ferd med (å gjøre eller bli) noe
      • de er på vei til å skilles;
      • han var akkurat på vei til å ringe deg;
      • hun er på vei til å bli frisk
    3. brukt for å uttrykke hvor langt en kvinne er kommet i svangerskapet
      • hun er sju måneder på vei;
      • hvor langt er du på vei?
  • rydde av veien
    1. drepe noen
      • han ryddet søsknene sine av veien for å bli enearving
    2. fjerne helt
      • alle hindrene er nå ryddet av veien, og arbeidet kan ta til;
      • testamentet ryddet all tvil av veien
  • skaffe til veie
    få tak i
    • skaffe til veie penger
  • ta på vei
    bli sint;
    fare opp
    • han tar på vei for ingenting;
    • ikke ta slik på vei
  • veis ende
    slutten, målet
    • komme til veis ende;
    • sesongen er ved veis ende
Artikkelside

bo 2, bu 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bú

Betydning og bruk

betegnelse for eiendom, rettigheter og forpliktelser som rettslig hører sammen
Eksempel
  • gjøre opp et bo;
  • skifte boet

Faste uttrykk

  • sette bo
    skaffe seg et hjem;
    bosette seg
    • unge som ikke har råd til å sette bo sentralt i byen
  • sitte i uskiftet bo
    (foreløpig) overta arven etter ektefelle uten å skifte (2, 5) med livsarvingene
Artikkelside

støttepunkt

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

sterkt miltært forsvarsverk i et område
Eksempel
  • skaffe seg gode støttepunkter under framrykkingen
Artikkelside

pengesorg

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

bekymring og uro for hvordan en skal skaffe seg nok penger eller overholde de økonomiske forpliktelsene sine
Eksempel
  • pengesorgene plaget henne;
  • ved et trylleslag var alle pengesorgene borte
Artikkelside

usurpere

verb

Opphav

fra latin av usu rapere ‘skaffe seg ved bruk’

Betydning og bruk

rane til seg makt eller rettigheter;
ta uten rettmessig krav
Artikkelside

usurpator

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin av usurpare ‘skaffe seg ved bruk’

Betydning og bruk

person som raner til seg makt eller rettigheter;
jamfør usurpere
Artikkelside

Nynorskordboka 204 oppslagsord

skaffe 1

skaffa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

få tak i;
sikre seg
Døme
  • dei har skaffa hjelp;
  • ho skaffa dei noko å ete;
  • skaffe nokon eit arbeid;
  • dei skaffar seg utstyr;
  • eg har skaffa meg problem

Faste uttrykk

  • skaffe av vegen
    1. drepe;
      rydde av vegen (1)
      • han vart skaffa av vegen
    2. fjerne heilt;
      rydde av vegen (2)
      • problemet er skaffa av vegen
  • skaffe fram
    få fram
    • skaffe fram informasjon
  • skaffe til vegar
    få tak i
    • skaffe til vegar kapital
Artikkelside

skaffe 2

skaffa

verb

Opphav

av nederlandsk schaffen ‘lage til mat’; same opphav som skape

Tyding og bruk

brukt til sjøs: ete (2
Døme
  • mannskapet skulle skaffe og kvile
Artikkelside

vekselrytteri

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

det å stadig ferde ut og diskontere (2) nye vekslar for å skaffe pengar;
Artikkelside

veitsle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt veizla, av veita ‘yte, skaffe’

Tyding og bruk

  1. festleg lag med mat og drikke;
  2. i norrøn tid: rett til fritt opphald for konge eller embetsmann med følgje
Artikkelside

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

  1. (tillaga) smal strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre;
    forkorta v.
    Døme
    • byggje veg;
    • offentleg veg;
    • krysse vegen;
    • vegen mellom Bergen og Voss;
    • byggjefelt med veg, vatn og kloakk
  2. køyrebane, til skilnad frå fortau, vegskulder eller liknande
    Døme
    • gå over vegen;
    • hjorten hoppa rett ut i vegen
  3. laga eller rydda opning eller passasje
    Døme
    • brøyte seg veg til baren;
    • løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten;
    • av vegen!
  4. rute eller strekning frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • det er trafikk berre éin veg i denne gata;
    • ta same vegen;
    • finne rette vegen;
    • leggje vegen om postkontoret
  5. Døme
    • ha lang veg heim
  6. rørsle eller gang mot eit mål;
    reise
    Døme
    • det bar i veg;
    • vi er på veg heim;
    • følgje eit stykke på veg
  7. i overført tyding: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål;
    Døme
    • gå vegen om departementet med ei sak;
    • vegen til varig fred;
    • nye vegar i politikken
  8. brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte eller stil;
    i ord som kledeveg og matveg
  9. brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar;
    i ord som luftveg (1) og urinveg

Faste uttrykk

  • alle vegar fører til Rom
    det er mange måtar å nå eit mål på
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • gjere/lage veg i vellinga
    gjere noko raskt og effektivt;
    få ting unna
  • gå i veg med
    starte på;
    begynne med
    • gå i veg med store og kostesame prosjekt
  • gå sin veg
    gå vekk
  • gå sine eigne vegar
    vere sjølvstendig
  • gå vegen
    gå slik ein ynskjer;
    lukkast
    • alt går vegen for fotballaget no
  • i veg
    1. av garde;
      av stad
      • dei la i veg;
      • dei tok i veg
    2. utan stopp;
      uhemma
      • ho skreiv i veg;
      • han snakka i veg, utan stopp
  • i vegen
    1. på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon
      • barna var i vegen uansett kvar han snudde seg;
      • fattigdomen står i vegen for utvikling;
      • slepet på kjolen er i vegen
    2. brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar eller liknande
      • sjukdomen kom i vegen for draumane hans;
      • alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
    3. brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
      • det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte;
      • kva er i vegen med deg?
      • det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
  • ikkje gå av vegen for
    ikkje ha noko mot å gjere noko;
    ikkje ha motførestillingar mot noko
    • han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra;
    • ho går ikkje av vegen for å engasjere seg
  • ikkje kome nokon veg
    stå fast;
    mislukkast
  • ikkje vere av vegen
    ha noko for seg;
    vere bra
    • det er ikkje av vegen med litt samarbeid
  • leggje hindringar i vegen
    skape problem;
    skape motstand (1)
    • leggje hindringar i vegen for byutviklinga;
    • regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
  • på god veg
    i ferd med å bli
    • ho er på god veg til å bli ein av våre beste diktarar
  • på lang veg
    på stor avstand;
    i stor omkrets;
    på langan lei
    • ho høyrde festen på lang veg
  • på veg
    1. på ferd;
      på reise til
      • kor er du på veg?
      • han var på veg til skulen da eg ringde
    2. i ferd med (å gjere eller bli) noko
      • paret er på veg til å skilje lag;
      • eg var på veg til å slå av lyset;
      • ho er på veg til å bli frisk
    3. brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapen
      • ho er fem månadar på veg;
      • kor langt på veg er du?
  • rydde av vegen
    1. drepe nokon
      • diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
    2. fjerne heilt
      • alle usemjene er rydda av vegen;
      • testamentet rydda all tvil av vegen
  • skaffe til vegar
    få tak i
    • skaffe til vegar kapital
  • ta på veg
    bli sint;
    fare opp
    • ikkje ta slik på veg for småting
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende
Artikkelside

vinne 3

vinna

verb

Opphav

norrønt vinna; jamfør vinnande

Tyding og bruk

  1. sigre (1) (i kamp, konkurranse, val eller liknande);
    oppnå vinst eller premie (i konkurranse, lotteri eller spel)
    Døme
    • dei har vunne slaget;
    • krigen er vunnen;
    • vinne i ei idrettstevling;
    • han vann over konkurrentane;
    • ho har vunne rettssaka;
    • eg vann førstepremien;
    • eg vinn aldri i tipping
  2. skaffe seg, sikre seg;
    oppnå
    Døme
    • dei vann ære og makt;
    • vinne vener;
    • dei vinn godhug frå alle;
    • partiet har vunne att tilliten;
    • det er lite å vinne ved ei omlegging;
    • ta ein snarveg for å vinne tid;
    • vinne tilslutning for ei sak
  3. ha krefter til;
    Døme
    • arbeide alt ein vinn
  4. ha tid til;
    Døme
    • eg vinn ikkje med alt arbeidet
  5. kome seg, bli betre
    Døme
    • utdanninga har vunne på dei nye tiltaka

Faste uttrykk

  • vinn eller forsvinn
    situasjon der ein må lykkast viss ein framleis skal vere med vidare (i turnering, val eller liknande)
    • kampen kan fort bli vinn eller forsvinn for laget
  • vinne fram
    få tilslutning;
    oppnå framgang
    • vinne fram med ideane sine
  • vinne innpå
    hale innpå
  • vinne seg
    bli betre;
    kome seg
    • ho vann seg da dei vart kjende;
    • bygda vann seg da nyvegen kom
  • vinne ut
    få fram eller framstille;
    utvinne
    • vinne ut malm;
    • store selskap som vinn ut olje
Artikkelside

støttepunkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

sterkt militært forsvarsverk
Døme
  • skaffe seg gode støttepunkt under framrykkinga
Artikkelside

jakte

jakta

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • jakte i fjellet;
    • jakte på rev;
    • jakte etter småvilt
  2. prøve å fange eller få tak i
    Døme
    • styremaktene jaktar på skattesnytarar
  3. streve for å skaffe seg;
    Døme
    • jakte etter ære, gods og gull
Artikkelside

pengesorg

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bekymring og uro for korleis ein skal skaffe seg nok pengar eller halde dei økonomiske pliktene sine
Døme
  • trykkjande pengesorger;
  • pengesorgene plaga han mykje
Artikkelside

forbruk

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; av bruk (2

Tyding og bruk

det å skaffe og bruke varer og tenester;
Døme
  • privat forbruk;
  • forbruket av alkohol har auka;
  • høge prisar kan føre til lågare forbruk
Artikkelside