Avansert søk

1369 treff

Bokmålsordboka 1369 oppslagsord

opprinnelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som var der fra først av;
    opphavlig
    Eksempel
    • den opprinnelige bebyggelsen i byen
    • brukt som adverb: i begynnelsen
      • opprinnelig tenkte vi å rive huset, men så pusset vi det opp i stedet
  2. ekte, naturlig, uforfalsket
    Eksempel
    • opprinnelige følelser

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, opprinnelig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med vis (2 og vite

Betydning og bruk

  1. sikker, utvilsom;
    jamfør visst (1)
    Eksempel
    • være viss på noe;
    • vite for visst;
    • den visse død;
    • sant og visst;
    • det skal være sikkert og visst
  2. bestemt, fastsatt
    Eksempel
    • av visse grunner;
    • med visse mellomrom;
    • visse måter;
    • en viss herr Ås;
    • være til en viss hjelp

Faste uttrykk

  • en viss mann
    fanden;
    jamfør hinmann
    • de kjører som om de har en viss mann i hælene
  • et visst sted
  • i en viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvant ut døra i en viss fart
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett;
    • i en viss grad kan en tolke resultatet negativt

årvåken

adjektiv

Opphav

norrønt árvakr, opprinnelig ‘tidlig våken’, av ár ‘tidlig’ og vakr ‘våken’

Betydning og bruk

som følger nøye med;
Eksempel
  • politiet har bedt folk være årvåkne;
  • et årvåkent blikk

original 2

adjektiv

Opphav

fra latin , av origo ‘opprinnelse’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han spiller på en original stradivarius
  2. som ikke bygger på eller ligner noe andre har gjort
    Eksempel
    • en original film
  3. Eksempel
    • hun har en original smak

artig

adjektiv

Opphav

av tysk artig opprinnelig ‘av god art’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha det artig;
    • artig!
    • det hadde vært artig å prøve noe nytt;
    • en artig kar
  2. Eksempel
    • en artig skapning

slem 2

adjektiv

Opphav

av lavtysk slim, opprinnelig ‘skjev’

Betydning og bruk

  1. som (bevisst) volder skade eller smerte;
    Eksempel
    • han var av og til slem mot de andre ungene
  2. Eksempel
    • slemme unger
  3. vanskelig, lei
    Eksempel
    • være slem å ha med å gjøre;
    • en slem knipe
  4. dårlig
    Eksempel
    • en slem uvane
  5. Eksempel
    • være slem til å lyve

fåfengt

adjektiv

Opphav

av (1 og (2 opprinnelig ‘som får lite’

Betydning og bruk

Eksempel
  • fåfengt arbeid
  • brukt som adverb
    • streve fåfengt

gal 2

adjektiv

Opphav

norrønt galinn, av gala med betydning ‘synge tryllesanger’, opprinnelig ‘forhekset av tryllesang’

Betydning og bruk

  1. mentalt forstyrret, vettløs, fra seg
    Eksempel
    • hun må være splitter gal;
    • er du gal!
  2. Eksempel
    • bli vill og gal
  3. være sterkt interessert eller forelsket i
    Eksempel
    • være gal etter noen;
    • gal etter å spille golf
  4. ikke korrekt;
    Eksempel
    • her var noe riv ruskende galt;
    • gå i gal retning;
    • gale opplysninger
    • brukt som adverb
      • klokka gikk galt
  5. ikke bra;
    Eksempel
    • det var en gal ting å si, ingen tvil om det
    • brukt som adverb
      • bære galt av sted;
      • galt
  6. ulovlig, moralsk klanderverdig
    Eksempel
    • gjøre noe galt;
    • det er galt å stjele;
    • det var galt av deg;
    • komme på gale veier;
    • hva har jeg egentlig gjort deg galt?

Faste uttrykk

  • aldri så galt at det ikke er godt for noe
    en hendelse som bare ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noe positivt

beskjeden

adjektiv

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘som kan skjelne’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun var stille og beskjeden;
    • være beskjeden i sine krav;
    • et beskjedent ønske;
    • et beskjedent krav
    • brukt som adverb:
      • de levde svært beskjedent
  2. Eksempel
    • en beskjeden framgang;
    • en beskjeden inntekt;
    • et beskjedent utbytte;
    • et beskjedent overskudd

-modig

adjektiv

Opphav

beslektet med modig og mot (1 , opprinnelig ‘som angår sinnet’

Betydning og bruk

etterledd i ord som betegner sinnstilstand eller egenskap;

Nynorskordboka 0 oppslagsord