Bokmålsordboka
supponere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å supponere | supponerer | supponerte | har supponert | supponer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| supponert + substantiv | supponert + substantiv | den/det supponerte + substantiv | supponerte + substantiv | supponerende |
Opphav
fra latin, opprinnelig ‘legge under’Betydning og bruk
forutsette, anta