Avansert søk

1238 treff

Bokmålsordboka 101 oppslagsord

opphav

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt upphaf, av hefja upp ‘begynne’

Betydning og bruk

  1. utgangspunkt, opprinnelse;
    Eksempel
    • ordet er av gresk opphav;
    • en nordmann med pakistansk opphav
  2. Eksempel
    • misunnelse er opphav til mange ulykker
  3. brukt spøkefullt om foreldre
    Eksempel
    • spørre opphavet om lov

velde 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opphav som velde (2

Faste uttrykk

  • i all sin velde
    i all sin storhet

stamme 2

verb

Betydning og bruk

  1. ha sitt opphav, ætte
    Eksempel
    • slekta stammer fra Østerdalen
  2. skrive seg
    Eksempel
    • funnet stammer fra vikingtiden

smed

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt smiðr ‘håndverker’

Betydning og bruk

  1. håndverker som utfører metallarbeid
  2. person som lager eller er opphav for noe

Faste uttrykk

  • passe på som en smed
    passe svært nøye på
  • være sin egen lykkes smed
    forme sin egen skjebne;
    jamfør være sin egen lykkesmed

rumpe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

uvisst opphav

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jeg datt på rumpa;
    • vrikke på rumpa
  2. Eksempel
    • en bukse med hull på rumpa

Faste uttrykk

  • sitte på rumpa
    være passiv

rot 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rót

Betydning og bruk

  1. den delen av en plante som går ned i jorda
    Eksempel
    • bjørka har lange røtter;
    • skogen råtnet på rot;
    • fra rot til toppfra nederst til øverst
  2. Eksempel
    • tannrot, tungerot, hårrot
  3. fast tak, grunnlag
    Eksempel
    • planen har ikke rot i virkeligheten
    • opphav, kilde
      • rota til alt vondt;
      • hans ideer slo rot mellom folketfestet seg, fant grobunn
  4. i matematikk: tall som multiplisert med seg selv gir vedkommende tall
    Eksempel
    • roten av, til et talltall som multiplisert med seg selv gir vedkommende tall;
    • roten av 16 er 4
  5. i språkvitenskap: det felles element som er bærer av grunnbetydningen for alle ord som hører til en ordfamilie;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha sin rot i
    stamme fra
  • rykke opp med rota
    ta bort fra grunnen av;
    utrydde

ris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt rís n; fra gresk av orientalsk opphav

Betydning og bruk

  1. kornplante av slekta Oryza i gressfamilien;
    Oryza sativa
  2. korn av ris (1, 1)

Faste uttrykk

  • puffet ris
    riskorn kokt under høyt trykk slik at de har svellet ut og blitt sprø og lette

mor

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt móðir; jamfør moder

Betydning og bruk

  1. kvinne som har barn
    Eksempel
    • bli mor;
    • være mor til tre;
    • mor og datter;
    • være sin mors stolthet;
    • den som selv er mor, forstår dette;
    • være som en mor for noen;
    • mor, kom hit!
    • mor er ikke hjemme
  2. dyr av hunkjønn som har avkom
    Eksempel
    • andungene følger moren
  3. (gift) kvinne som styrer en husholdning eller lignende
    Eksempel
    • mor i huset
  4. jamfør moder
    Eksempel
    • filosofien er vitenskapens mor
  5. brukt som førsteledd i sammensetninger: livmor;
    i ord som morkake, mormunn

Faste uttrykk

  • be for sin syke mor
    be for seg selv under påskudd av å tale for andre
  • ingen kjære mor
    ingen hjelp i å klage;
    ingen bønn, ingen nåde
  • mor Norge
    Norge og den norske nasjonen

moder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt móðir, samme opprinnelse som latin mater; jamfør mor

Betydning og bruk

Eksempel
  • Guds moder;
  • jeg skal hjem til moderen og faderen i ferien

Faste uttrykk

  • moder jord
    jordkloden sett som opphavet til alt liv

komme 2

verb

Opphav

norrønt koma

Betydning og bruk

  1. nærme seg;
    bevege seg mot
    Eksempel
    • det kommer noen nedover veien;
    • der kommer bussen;
    • hunden kom settende;
    • de kom farende i full fart;
    • kom nå, da!
  2. nå fram (til et sted, en tilstand eller en stilling);
    ankomme, innfinne seg
    Eksempel
    • hun kommer nok snart;
    • det har kommet mange gjester;
    • det ble mørkt før de kom fram;
    • det begynte å komme varme i lufta;
    • hjemlengselen kom over henne;
    • han vred seg når smertene kom;
    • svaret kom omgående;
    • er posten kommet?
    • kom snart igjen!
  3. bli satt i en viss stilling, tilstand eller situasjon
    Eksempel
    • komme i brann;
    • han kom ikke til skade;
    • hun kom til bevissthet i går;
    • komme til krefter etter sykdommen;
    • komme til seg selv;
    • komme i tanker om noe;
    • komme i stemning
  4. bli synlig;
    dukke opp
    Eksempel
    • kommer sola;
    • komme fram bak en stein;
    • bilen kom rundt svingen;
    • komme i avisen;
    • boka kom ut i fjor;
    • det kom fram at konflikten hadde vart lenge
  5. utgå fra;
    stamme fra
    Eksempel
    • et sted må pengene komme fra;
    • de kommer fra en fornem familie;
    • hvor kommer du fra?
  6. Eksempel
    • uka som kommer;
    • det kommer under neste kapittel;
    • de kom like bak oss;
    • etter a kommer b
    • brukt som adjektiv:
      • kommende slekter
  7. nå (til et visst punkt, en viss tilstand eller lignende)
    Eksempel
    • båten kom vel i havn;
    • de kom velberget over fjellet;
    • komme til enighet om noe;
    • komme til side 72 i boka;
    • komme på fote igjen;
    • komme til makten;
    • vi kommer ingen vei uten hjelp;
    • dette problemet kommer vi ikke forbi
  8. være utstyrt (med)
    Eksempel
    • bilmodellen kommer også med en større motorvariant
  9. få orgasme

Faste uttrykk

  • ikke komme på tale
    være uaktuelt
    • det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
  • kom an!
    skynd deg!
    bli med!
  • komme an på
    avhenge av
    • det kommer an på om jeg får fri den dagen
  • komme av
    ha sitt opphav i;
    skyldes
    • forsinkelsen kom av mye trafikk
  • komme borti
    • støte borti;
      berøre
      • jeg kom borti kaffekoppen så den veltet
    • ha å gjøre med;
      få kontakt med
      • bekymre seg for at ungdommene kommer borti narkotika
  • komme for en dag
    bli avslørt;
    bli oppdaget
    • sannheten kom for en dag mange år senere
  • komme fram med
    vise, røpe
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • komme i gang
    begynne
  • komme opp i
    • bli dratt inn i noe uten å ville det
      • hum kommer stadig opp i problemer
    • bli trukket ut til å ha eksamen i
      • hele klassen kom opp i engelsk
  • komme opp med
    finne fram til, foreslå
    • de kom opp med mange gode ideer
  • komme over
    • støte på;
      finne tilfeldig
      • de kom over et godt tilbud
    • legge motgang eller krise bak seg
      • hun kom aldri over konkursen
  • komme på
    få en idé eller tanke;
    huske
    • dette er den eneste forklaringen jeg kan komme på;
    • jeg kom på at jeg hadde glemt nøklene
  • komme seg
    bli bedre
    • åker og eng kom seg fort etter at det kom regn;
    • hun har kommet seg etter influensaen;
    • han har kommet seg i matte det siste året
  • komme seg fra
    lure seg unna noe
  • komme til livs
    få gjort ende på (noe eller noen)
    • vi må komme mobbingen til livs
  • komme til verden
    bli født
    • hun kom til verden i mai
  • komme til å
  • komme ut
    • bli utgitt
      • romanen kommer ut til høsten
    • bli kjent
      • dette er konfidensielt og må ikke komme ut
    • stå fram;
      fortelle andre at en er skeiv
      • han kom ut som homofil for mange år siden
  • komme ut av det
    miste sammenhengen;
    miste tråden
    • skuespilleren kom helt ut av det i første akt
  • komme ut for
    bli utsatt for
    • jeg kom ut for et uhell i går

Nynorskordboka 1137 oppslagsord

opphav

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt upphaf, av hefja upp ‘byrje’

Tyding og bruk

  1. første byrjing, utgangspunkt;
    avstamming
    Døme
    • namnet har samisk opphav;
    • ein amerikanar med norsk opphav
  2. Døme
    • opphavet til krigen
  3. brukt skjemtande om foreldre
    Døme
    • spørje opphavet om lov

virvel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hvifill, same opphav som kvervel

Tyding og bruk

kvart av dei korte, ringforma beina i ryggrada;

blod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt blóð

Tyding og bruk

  1. hos menneske og høgareståande dyr: raud kroppsvæske som hjartet pumpar gjennom blodårene, og som fører oksygen og andre næringsemne til kroppscellene og avfallsstoff bort frå dei
    Døme
    • gje blod;
    • skjere seg til blods;
    • blodet spruta da grisen vart stukken
  2. i overført tyding: livskraft (1), huglag, temperament
    Døme
    • heitt blod;
    • setje blodet i brann
  3. avstamming, skyldskap
    Døme
    • av same blod

Faste uttrykk

  • blod er tjukkare enn vatn
    slektskap betyr meir enn venskap
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å ha adeleg opphav
    • ha blått blod i årene;
    • ei kvinne av blått blod
  • eige kjøt og blod
    eigne etterkomarar
  • friskt blod
    nye og yngre krefter
  • få blod på tann
    bli sterkt oppteken av noko og ha hug til å halde fram med det
  • gå nokon i blodet
    bli ein del av nokon
    • arbeidet har gått han i blodet
  • helle/slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon
  • med kaldt blod
    utan skruplar;
    roleg og med overlegg
  • setje vondt blod mellom
    skape uvilje eller harme mellom

slakke 3

slakka

verb

Opphav

same opphav som slakk (2; jamfør engelsk slack

Tyding og bruk

  1. løyse på eit tau, ei line eller liknande;
    gjere noko slakkare (1, mindre stramt eller fast;
    Døme
    • slakke på ei trosse;
    • kusken slakka på taumane;
    • eg slakkar ut beltet etter middagen
  2. redusere;
    minke på
    Døme
    • båten slakka farten;
    • slakke på krava;
    • vi må ikkje slakke på prinsippa våre
  3. om is: bli mindre tett eller fast
    Døme
    • isen slakka opp

Faste uttrykk

  • slakke av på
    redusere;
    minske, seinke
    • bilen slakka av på farten;
    • slakke av på krava;
    • dei slakka ikkje av på tempoet;
    • du kan gjerne slakke litt av på gassen
  • slakke ned
    la gå seinare;
    seinke tempoet
    • etter løpeturen slakkar vi ned tempoet
  • slakke opp
    løyse;
    fire
    • slakke opp ein mutter;
    • ho slakka opp vaieren

blå 2

adjektiv

Opphav

norrønt blár ‘blå, mørk, svart’

Tyding og bruk

  1. som har ei farge som skyfri himmel (og som ligg mellom grønt og fiolett i fargespekteret)
    Døme
    • blå himmel;
    • blå jakke;
    • blå bil;
    • blå auge;
    • fryse så ein er blå i andletet;
    • slå seg både gul og blå
  2. politisk konservativ;
    høgreorientert;
    til skilnad frå raud (2)
    Døme
    • ei blå regjering;
    • vere politisk blå
  3. som er knytt til kulde og kuldegrader
    Døme
    • strålande sol og blått føre;
    • det var blå grader og gnistrande skiføre
  4. brukt som substantiv: kuldegrad
    Døme
    • det var 15 blå ute
  5. forsterkande: rein (3, 6), skir;
    berre
    Døme
    • dei sprang på blåe livet
  6. Døme
    • vere berre blåe barnet

Faste uttrykk

  • bli blå for
    vere viss på ikkje blir noko av;
    ikkje lukkast i
  • blå resept
    resept for visse legemiddel og medisinsk utstyr som folketrygda dekkjer
  • blå tone
    tone eller melodi med melankolsk preg som blir laga ved å senke tersen (1 eller septimen, særleg i jazz og blues
    • publikum fekk servert både blå tonar og klassisk gitarmusikk
  • blått blod
    brukt i uttrykk for å ha adeleg opphav
    • ha blått blod i årene;
    • ei kvinne av blått blod
  • brenne eit blått lys for
    nærme seg slutten for
    • det brenn eit blått lys for skyssbåten
  • i det blå
    i det uvisse
    • ei fredsavtale synest å vere heilt i det blå;
    • ombyggingsplanane er skotne ut i det blå

contra

preposisjon

Uttale

kånˊtra

Opphav

frå latin; same opphav som kontra (2

Faste uttrykk

caddie

substantiv hankjønn

Uttale

kædˊdi

Opphav

frå engelsk, av fransk cadet; same opphav som kadett

Tyding og bruk

medhjelpar for golfspelar
Døme
  • caddien ber golfutstyret

Faste uttrykk

  • gå caddie for
    vere caddie for

røkl

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som rukl

Tyding og bruk

  1. skrap (2), skrot;
    Døme
    • berre kast røkla
  2. i bunden form: resten, hopen, (dei) andre
    Døme
    • dette skil oss frå røkla

Faste uttrykk

  • heile røkla
    alt eller alle saman
    • han inviterte heile røkla heim;
    • bli kvitt heile røkla
  • mot røkla
    mot alle andre
    • no er det meg mot røkla

dedikere

dedikera

verb

Uttale

dedikeˊre

Opphav

same opphav som dedisere

Tyding og bruk

  1. tilpasse for eit visst føremål
    Døme
    • datasystemet er spesielt dedikert behova i etaten
  2. vie eller bruke til noko visst
    Døme
    • dedikere livet sitt til kamp for rettferd

Faste uttrykk

  • dedikere seg
    vie evnene og tida si til noko
    • dedikere seg ordentleg til arbeidet sitt;
    • eg har dedikert meg til musikken

anstrengje, anstrenge

anstrengja, anstrenga

verb

Opphav

gjennom bokmål, frå tysk; etterleddet same opphav som norrønt strengja ‘drive hardt’

Tyding og bruk

Døme
  • anstrengje auga

Faste uttrykk

  • anstrengje seg
    gjere seg umak;
    leggje seg i selen;
    røyne seg