Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1241 treff

Bokmålsordboka 105 oppslagsord

opphav

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt upphaf, av hefja upp ‘begynne’

Betydning og bruk

  1. utgangspunkt, opprinnelse;
    Eksempel
    • ordet er av gresk opphav;
    • en nordmann med pakistansk opphav
  2. Eksempel
    • misunnelse er opphav til mange ulykker
  3. brukt spøkefullt om foreldre
    Eksempel
    • spørre opphavet om lov
Artikkelside

kjødelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder kroppen og de fysiske behov og begjær den har;
    Eksempel
    • våre kjødelige lyster;
    • han var kjent for sine kjødelige utskeielser
  2. som har felles biologisk avstamning
    Eksempel
    • min kjødelige bror;
    • et kjødelig opphav
Artikkelside

biogen

adjektiv

Uttale

biogeˊn

Opphav

av bio- og -gen (2

Betydning og bruk

  1. av organisk (1) opphav
  2. som er nødvendig for å bygge opp og/eller opprettholde organisk liv
Artikkelside

urven

adjektiv

Opphav

uvisst opphav

Betydning og bruk

Artikkelside

tartan 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra engelsk, uvisst opphav

Betydning og bruk

  1. stoff i hel- eller halvull med mangefarget rutemønster
  2. ullstoff brukt i de skotske høylendingenes drakt, vevd i flere farger i et rutemønster som er særegent for hver klan (1)
Artikkelside

faderlig

adjektiv

Opphav

av fader (2

Betydning og bruk

  1. som gjelder en far;
    på samme måte som en far;
    Eksempel
    • mitt faderlige opphav;
    • faderlige bekymringer;
    • han har faderlige følelser for dem;
    • anlegge en faderlig mine
  2. brukt som forsterkende adverb: svært
    Eksempel
    • kom hit, og det litt faderlig fort!
Artikkelside

rot 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt rót

Betydning og bruk

  1. del av en plante som går ned i jorda
    Eksempel
    • bjørka har lange røtter;
    • skogen råtnet på rot;
    • fra rot til topp
  2. plante med særlig godt utviklet underjordisk del
  3. nederste del av noe som utgjør et feste til noe annet;
  4. i overført betydning: noe som har festet seg som noe stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknytning, rotfeste (1, 2)
    Eksempel
    • denne tradisjonen har dype røtter langs hele kysten;
    • planen har ikke rot i virkeligheten
  5. utgangspunkt for noe;
    Eksempel
    • rota til alt vondt;
    • her ligger rota til mange av problemene i området
  6. i matematikk: tall i forhold til et annet tall som blir likt når en ultipliserer det med seg selv (én eller flere ganger)
    Eksempel
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitenskap: del av ord som kan stå alene eller være del av en stamme (1, 5), og som ikke har avledninger ellerbøyningsendelse;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha sin rot i
    stamme fra
  • rykke opp med rota
    ta bort fra grunnen av;
    utrydde
  • råtne på rot
    gå i oppløsning;
    forfalle
    • skogen har råtnet på rot
  • slå rot
    • utvikle røtter og begynne å vokse
      • planten slo rot og begynte etter hvert å blomstre
    • utvikle tilhørighet til et sted;
      føle seg hjemme;
      til forskjell fra å være rotløs
      • hun har slått rot i Trondheim
    • feste seg, finne grobunn
      • hans ideer slo rot mellom folket
Artikkelside

utgå

verb

Betydning og bruk

  1. ikke være med;
    falle ut
    Eksempel
    • siste nummer i forestillingen utgikk på grunn av sykdomsforfall
  2. ikke lenger produseres eller være i handel
    Eksempel
    • flisene er utgått av produksjon
  3. ha sitt opphav i;
    gå ut fra;
    komme fra
    Eksempel
    • være utgått fra arbeiderbevegelsen

Faste uttrykk

Artikkelside

tok 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opphav som tok (1

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • på tok
    gal eller tullete
    • være på tok
Artikkelside

språkgruppe

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. gruppe språk med felles opphav;
    Eksempel
    • nederlandsk og norsk er i samme språkgruppe
  2. befolkningsgruppe som bruker samme språk
  3. gruppe som får undervisning i et språk
Artikkelside

Nynorskordboka 1136 oppslagsord

opphav

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt upphaf, av hefja upp ‘byrje’

Tyding og bruk

  1. første byrjing, utgangspunkt;
    avstamming
    Døme
    • namnet har samisk opphav;
    • ein amerikanar med norsk opphav
  2. Døme
    • opphavet til krigen
  3. brukt skjemtande om foreldre
    Døme
    • spørje opphavet om lov
Artikkelside

kring 3

preposisjon

Opphav

same opphav som kring (1

Tyding og bruk

rundt (1), rundt om;
Døme
  • ta kring nokon;
  • han gjekk kring huset nokre gonger;
  • kring juletider
Artikkelside

kråle 1

kråla

verb

Opphav

av engelsk crawl; same opphav som kravle

Tyding og bruk

symje med å føre armane skiftevis fram over vatnet og attende under vatnet medan føtene går opp og ned
Artikkelside

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. omstende i tilværet eller naturen;
    Døme
    • eg må snakke med deg om ein ting;
    • mange ting kom i vegen;
    • visse ting tyder på det;
    • ho har lett for å gløyme ting;
    • sånne ting likar eg ikkje;
    • endringa er ein god ting for oss alle;
    • dei viktige tinga i livet
  2. noko som førekjem eller finn stad;
    Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg mange ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting;
    • gjere ting i lag;
    • drive med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Døme
    • kjøpe inn ting ein treng;
    • pakke saman tinga sine;
    • ha huset fullt av ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  4. kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid eller fag
    Døme
    • ho kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • han er god på mange ting
  5. i bunden form eintall: løysinga (1, poenget
    Døme
    • tingen med brokkoli er å dampe han i smør;
    • tingen er berre at han er litt sjenert

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstandar: eit og anna
    • finne fram ting og tang frå kjellaren;
    • butikken sel ting og tang til badet;
    • diskutere ting og tang under møtet
Artikkelside

rosen

substantiv hankjønn

ros 2

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk; same opphav som rose (1

Tyding og bruk

smittsam hudsjukdom med feber og raudt utslett;
erysipelas
Artikkelside

sodd

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt soð; same opphav som sod

Tyding og bruk

kjøtsuppe med kjøtkraft, oftast med gryn eller kål
Artikkelside

snur

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt snúðr; same opphav som snu (1

Tyding og bruk

slynging, tvinning eller vriding rundt noko eller på noko
Døme
  • få snur på fiskesnøret
Artikkelside

snope

snopa

verb

Opphav

truleg frå nedertysk snoepen; av same opphav som norrønt snópa ‘vente på mat’

Tyding og bruk

  1. kose seg med godteri
    Døme
    • gå på butikken og snope;
    • i helga er det lov å snope litt
  2. i overført tyding: unne seg noko ein har lyst på (men som ikkje nødvendigvis er fornuftig)
    Døme
    • snope ekstra utstyr til båten
Artikkelside

hall 2

substantiv hankjønn

Uttale

hål

Opphav

frå engelsk; same opphav som hall (1

Tyding og bruk

rom innanfor ein entré eller inngang og med inngang til dei andre romma;
stor entré;
Døme
  • husvære med tre rom, kjøken og hall
Artikkelside

tuba

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘røyr’; same opphav som tube

Tyding og bruk

stort messingblåseinstrument med djup tone
Artikkelside