Nynorskordboka
snur
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein snur | snuren | snurar | snurane |
Opphav
norrønt snúðr; same opphav som snu (1Tyding og bruk
slynging, tvinning, vriding rundt eller på noko
Døme
- få snur på fiskesnøret