Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

mil 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt míla; av latin milia (passuum) ‘tusen (skritt)’, av mille ‘tusen’

Betydning og bruk

lengdemål lik 10 km
Eksempel
- det er fire mil dit;
- sykle mil etter mil;
- bilen bruker 0,7 liter bensin på mila
- - femmil
  - halvmil
brukt i betegnelse for visse andre lengdemål;
jamfør engelsk mil, geografisk mil, nautisk mil
- - sjømil

Faste uttrykk

gammel norsk mil
11,3 km

Artikkelside

mil 2

substantiv ubøyelig

Betydning og bruk

brettspill for to personer;
mølle (3)
det å få tre brikker etter hverandre når en spiller mil (2, 1)

Artikkelside

skjære 2

verb

Opphav

norrønt skera

Betydning og bruk

bruke kniv, sag eller lignende skarpt redskap;
jamfør skåret
Eksempel
- skjære brød;
- skjære åkeren;
- skjære noe ut i tre;
- skjære seg med kniv;
- skjære over strupen på et dyr;
- hun skjærer av et stykke;
- magen på fisken ble skåret opp
kastrere
Eksempel
- skjære hester
gni, gnisse
Eksempel
- skjære tenner
fare med voldsom bevegelse
Eksempel
- skjære i vei;
- bilen skar ut av veien
krysse (1, 2)
Eksempel
- to linjer som skjærer hverandre
lyde skarpt og gjennomtrengende;
jamfør skjærende (1)
Eksempel
- det skar et skrik gjennom stillheten
virke blendende
Eksempel
- lyset skar i øynene
ha et skjær (1, 1) av
Eksempel
- fargen skar i grønt

Faste uttrykk

skjære alle over én/samme lest
bedømme eller behandle alle likt og unyansert
skjære alle over én kam
dømme eller behandle alle på samme måte;
ikke gjøre forskjell på
skjære ansikt
gjøre grimaser
skjære gjennom
løse en sak idet en fjerner eller ser bort fra hindringer og innvendinger
tiden er moden for å skjære gjennom denne uenigheten;
lederen klarer ikke å skjære gjennom i konflikten
skjære i
sette i gang
han skar i å gråte
skjære i hjertet
gjøre vondt følelsesmessig;
jamfør hjerteskjærende
skjære klar
gå fri;
unngå
de prøver å skjære klar trøbbel;
hun skjærer klar av kritikken
skjære ned på
redusere, særlig utgifter
skjære seg
- briste, sprekke
  melka skar seg;
  motoren skar seg;
  stemmen skar seg
- slå feil, gå i stå
  opplegget skar seg
- ta en viss retning
  skiene skar seg ned i snøen;
  båten skjærer seg fram i bølgene;
  Sognefjorden skjærer seg 20 mil inn i landet
skjære til
forme
skjære til treplater
skjære til beinet
redusere så mye det går an
antallet turnusplasser er skåret helt inn til beinet

Artikkelside

oppi

preposisjon

Betydning og bruk

i den øvre delen;
oppe i
Eksempel
- høyt oppi lufta;
- et par mil oppi åsen
brukt for å uttrykke retning opp i noe
Eksempel
- få noe oppi hånden
brukt som adverb: om bevegelse opp i noe
Eksempel
- sette seg oppi

Faste uttrykk

midt oppi det
i sentrum av en hendelse;
med direkte erfaring
det er vanskelig å tenke klart når en står midt oppi det

Artikkelside

nautisk

adjektiv

Opphav

fra gresk , av naus ‘skip’

Betydning og bruk

som hører til sjøfarten

Eksempel

sekstanten er et nautisk instrument

Faste uttrykk

nautisk mil
1852 m; jamfør sjømil

Artikkelside

mølle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt mylna, av senlatin molina, av latin mola ‘møllestein’; beslektet med male (

Betydning og bruk

(fabrikk)anlegg der en knuser eller maler noe, særlig korn;
kvern (2)
- - papirmølle
  - valsemølle
maskin som omgjør en form for arbeid eller energi til en annen form
- - tredemølle
  - vindmølle
et slags brettspill;
mil (2, 1)

Faste uttrykk

den som kommer først til mølla, får først malt
den som er først ute, får noe først;
det har fordeler å være først ute
først til mølla
brukt for å si at den som er først ute, får noe først;
jamfør den som kommer først til mølla, får først malt
for denne stillingen gjelder prinsippet om å være først til mølla
få vann på mølla
få stadfestet meningen sin og derfor kunne hevde den enda ivrigere enn før;
bli ivrig

Artikkelside

lik 3

adjektiv

Opphav

norrønt líkr, opprinnelig ‘som har samme form’

Betydning og bruk

som minner om eller ligner på noen andre eller noe annet;
ensartet
Eksempel
- like barn leker best;
- hun er lik faren sin;
- han er svært lik seg på bildet
som stemmer helt overens;
identisk med
Eksempel
- en nautisk mil er lik 1852 m;
- formuen min er lik null;
- alle er like for loven;
- lik lønn for likt arbeid
- brukt som adverb
  dele likt
særlig i komparativ og superlativ: bra (1), dugende, god
Eksempel
- hun tok den likeste hun fant;
- kameraten var ikke stort likere

Faste uttrykk

holde ved like
- holde i god stand ved å reparere skader, utbedre slitasje og lignende;
  hindre forfall
  holde boligen ved like
- sikre at noe fortsatt eksisterer;
  opprettholde
  holde kontakten ved like;
  de holdt tradisjonen ved like;
  jeg prøver å holde franskkunnskapene ved like
likt og ulikt
litt av hvert;
viktig og uviktig
vi pratet om likt og ulikt
var det likt seg
brukt for å si at noe er utenkelig;
aldri i verden, på ingen måte
nei, var det likt seg!
være seg selv lik
ikke ha forandret seg
du er nå deg selv lik

Artikkelside

legge

verb

Opphav

norrønt leggja; av ligge

Betydning og bruk

få til å ligge, plassere i vannrett stilling
Eksempel
- legge duk på bordet;
- legge barna til faste tider;
- hun legger hånden på skulderen hans
sette eller stille fra seg;
plassere i en viss orden
Eksempel
- legge bandasje på såret;
- legge kabal;
- høna legger egg hver dag;
- legge armen rundt noen
dekke, kle
Eksempel
- legge fliser på badet;
- legge papp på taket
utforme, bygge, lage
Eksempel
- legge en ny vei;
- legge planer;
- han la grunnen til et samarbeid;
- legge vin
ta veien, dra;
styre, stevne
Eksempel
- legge av sted;
- legge på sprang;
- skipet legger til kai
fastsette, pålegge
Eksempel
- legge avgift på forbruk;
- legge forpliktelser på styret;
- de legger press på myndighetene
bruke, ofre
Eksempel
- han kan godt legge arbeidstimer i dette

Faste uttrykk

legge an på noen
streve for å få noen til kjæreste
legge av
- holde tilbake;
  spare
  hun prøver å legge av tusen kroner i måneden
- kvitte seg med
  legge av en uvane
legge bak seg
- forlate, passere
  legge flere mil bak seg;
  legge fjellene bak seg
- gjøre seg ferdig med
  jeg prøver å legge alt det vonde bak meg;
  de har lagt den bitre konflikten bak seg
legge etter seg noe
etterlate seg noe
han har lagt etter seg et testament
legge fra seg
- sette bort;
  plassere
  legge fra seg utstyret i et skap
- bli ferdig med;
  glemme
  legge fra seg drømmen om utdanning
legge fram
presentere
regjeringen la fram et forslag
legge i
oppfatte, forstå
hva legger du i det ordet?
legge i seg
spise mye
legge i vei
fare av sted
hun la i vei på langtur
legge imot
komme med innvendinger
han hadde ikke lyst til å legge imot
legge inn
- sette inn;
  installere (1)
  legge inn vann og elektrisitet
- plassere i eller innenfor noe
  hun la inn snus i munnen;
  vi la inn resultatene i databasen;
  de velger å legge inn en pause i studiene
- gi beskjed om;
  melde
  legge inn bud på en leilighet;
  legge inn en protest
legge inn et godt ord for
stå inne for;
gå god for
legge inn årene
slutte;
legge opp (1)
legge merke til
bli oppmerksom på;
observere
en detalj som det er verdt å legge merke til;
dette har han ikke lagt merke til før
legge ned
- få til å ligge nede;
  plassere
  legge ned krans på graven;
  legge ned en kabel
- gi opp, slutte med
  legge ned verkstedet;
  legge ned arbeidet
- hermetisere
  legge ned frukt
- framsette, nedlegge
  legge ned påstand om frifinnelse;
  legge ned veto
- utføre, gjøre
  legge ned arbeid i en søknad
legge om
endre
legge om kursen;
legge om til vinterdekk
legge opp
- særlig i idrett: slutte
  han la opp som aktiv
- lage masker når en strikker eller hekler
  hun la opp masker til et strikketøy
legge opp til
forberede, grunnlegge, begynne med
det legges opp til en pakkeløsning;
kommunen legger opp til en økning av eiendomsskatten
legge på
gjøre større;
øke
de måtte legge på prisene på varene sine
legge på seg
bli tykkere
hun begynte å legge på seg
legge sammen
addere
legge seg
- innta en liggende stilling;
  gå til sengs
  legge seg på magen;
  han er trøtt og legger seg for å sove;
  hun la seg syk med kraftig forkjølelse;
  hunden la seg på gulvet
- bli liggende
  støvet legger seg overalt;
  isen la seg på fjorden;
  godsakene legger seg på sidebeina
- stilne, spakne
  stormen legger seg;
  appalausen har lagt seg
legge seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
de hadde vett til å ikke legge seg borti andres saker;
hun la seg alltid bort i andres problem
legge seg etter
- prøve å få tak i
  hun la seg etter ham og prøvde å forføre ham
- prøve å lære seg
  han la seg etter å lære fransk
legge seg flat
innrømme feil en har gjort
hun la seg flat og innrømmet kritikkverdige forhold
legge seg imellom
gå imellom, få ende på en strid;
mekle
legge seg opp
samle på, spare
legge seg opp en anselig premiesamling;
hun la seg opp penger
legge seg oppi
bli med i, blande seg borti
de legger seg oppi ting de ikke har noe med
legge seg på minne
sette seg fore å huske noe
legge seg til
- bli liggende til sengs
- skaffe seg
  legge seg til uvaner
legge seg ut med
komme i strid med
legge til
plusse på, føye til
legge til grunn
ha som utgangspunkt eller forutsetning
legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
legge til rette
rydde, ordne;
forberede
legge under seg
få herredømme over, ta makt over
legge ut
- starte en reise
  legge ut på en ferd
- betale for
  legge ut for maten
- sette ut;
  plassere
  legge ut miner
- gjøre tilgjengelig
  legge ut billetter for salg;
  hun legger ut bilder på nettsiden
legge ut om
berette, forklare (i det vide og det brede)
legge ved
la ligge sammen med noe annet;
jamfør vedlegg
en må legge ved en cv når en søker jobb
legge veien om
reise innom
hun legger veien om Oslo
legge vekt på
la (noe) telle sterkt;
gi stor betydning
hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
det legges stor vekt på stil og eleganse;
komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
legge vinn på
bestrebe seg på;
anstrenge seg for;
gjøre seg umake med

Artikkelside

kjøre

verb

Opphav

norrønt keyra

Betydning og bruk

styre kjøretøy, maskin eller lignende
Eksempel
- lære å kjøre bil;
- kjøre gravemaskin;
- kjøre hundespann;
- kjøre utfor veien
frakte eller skysse med et kjøretøy
Eksempel
- kjøre tømmer;
- kan du kjøre meg hjem?
om kjøretøy: være i fart;
gå (6), trafikkere (1)
Eksempel
- bussen kjører hver dag
reise eller forflytte seg med et kjøretøy
Eksempel
- kjøre forbi;
- kjøre med toget;
- skal vi kjøre eller gå?
- vi kjørte ti mil den dagen
holde i gang;
drive (3, 4)
Eksempel
- smelteverket kjører tre skift;
- kjøre på for fullt
sette i gang;
gjennomføre
Eksempel
- kjøre en film;
- operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen;
- de kjører forestillingen annenhver uke
renne (3, 2), ake (2)
Eksempel
- kjøre slalåm;
- kjøre på rattkjelke
støte (1), stikke (2, 1)
Eksempel
- kjøre kniven i noe;
- kjøre noe fast
skubbe (1), kaste (2, 1)
Eksempel
- kjøre noen på hodet ut

Faste uttrykk

kjøre hardt
- presse en motor opp i høy ytelse
- drive noen hardt;
  oppdra
kjøre i seg
sluke mat eller drikke
kjøre inn
- ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
  jamfør innkjøring (3)
  kjøre inn den nye bilen
- hente inn et forsprang;
  nå igjen
  hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
  kjøre inn igjen en forsinkelse
kjøre noe i grøfta
ødelegge noe;
vanstyre
de kjørte bedriften i grøfta
kjøre opp
- gjøre vei kjørbar;
  brøyte
  de kjørte opp veien før påske
- ta sertifikat
kjøre over
ta luven fra;
valse over/ned
kjøre seg fast
bli stående, ikke komme lenger;
komme opp i store vanskeligheter
komme ut å kjøre
komme ut i vansker

Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre ( og best (

Betydning og bruk

av høy kvalitet;
bra, fin, utmerket;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
- en god kniv;
- et godt fotografi;
- gode veier;
- se en god film;
- få godt vær;
- gjøre en god handel;
- ha god helse;
- et godt spørsmål;
- ha gode intensjoner;
- det var gode tider;
- få gode nyheter;
- et godt tegn;
- i gode, gamle dager
- brukt som adverb;
  godt gjort!
  gjøre så godt en kan;
  komme godt overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
- en god lærer;
- en god snekker;
- være god i tysk og matematikk;
- hun var god på ski;
- han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
Eksempel
- hun er fortsatt ikke god i magen;
- bli god i ryggen igjen
som gir velvære;
som en nyter;
velsmakende, velluktende;
behagelig
Eksempel
- spise god mat;
- drikke godt øl;
- sitte i en god sofa
- brukt som adverb:
  maten smaker godt;
  sitter du godt?
  ha det godt;
  leve godt
stor, romslig;
rikelig;
drøy (4)
Eksempel
- ha god plass;
- ha god råd;
- ha god tid;
- holde god fart;
- ha god hjelp av noen;
- hytta ligger en god mil fra veien
brukt som adverb: i høy grad
Eksempel
- da han hørte det, ble han godt forbannet
enkel, lett (2), grei (1)
Eksempel
- det er ikke så godt å vite;
- han er ikke så god å tukte
fullverdig, fullgod;
berettiget
Eksempel
- ha godt håp om noe;
- ha gode grunner for noe;
- være i sin gode rett
gjev, respektabel
Eksempel
- være av god familie;
- gode borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper;
som vil eller gjør det rette;
rettferdig, edel;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
- et godt menneske;
- være god mot noen;
- være snill og god;
- hun har mange gode sider;
- gode gjerninger;
- ha et godt hjerte
- brukt som adverb:
  tro for godt om noen
- brukt som substantiv:
  gjøre det gode;
  vite forskjellen på godt og ondt
brukt i utrop
Eksempel
- gode Gud!
brukt som adverb: vel (3, 7);
gjerne (3)
Eksempel
- det vet du godt;
- det kan godt hende;
- du kan godt være med;
- det går godt an
brukt i hilsen eller ønske;
jamfør god dag, god kveld, god morgen og god natt
Eksempel
- godt nyttår!
- god jul!

Faste uttrykk

en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM;
hun gjorde det godt til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere;
stå inne for
ha godt av
- ha nytte av
  han kunne hatt godt av å slappe litt av
- være til pass for
  de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe;
ha noe å si
hva sier han til godt?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
- brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
  vær så god å gå til bords;
  jeg har en gave til deg. Vær så god
- brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
  vi måtte vær så god gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld

Artikkelside

Nynorskordboka 49 oppslagsord

mil 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt míla; av latin milia (passuum) ‘tusen (steg)’, av mille ‘tusen’

Tyding og bruk

lengdemål lik 10 km
Døme
- gå fire mil om dagen;
- det er ei mils veg dit;
- sykle mil etter mil;
- bilen bruker 0,7 l bensin på mila
- - femmil
  - halvmil
brukt i nemning for ymse andre lengdemål;
jamfør engelsk mil, geografisk mil, nautisk mil
- - kvartmil
  - sjømil

Faste uttrykk

gammal norsk mil
11,3 km

Artikkelside

mil 2

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

brettspel for to personar;
mylne (3)
det å få tre brikker på rad når ein spelar mil (2, 1)

Artikkelside

mylne

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mylna, frå seinlatin molina, av latin mola ‘møllestein’; samanheng med male

Tyding og bruk

(fabrikk)anlegg der ein knuser eller mel noko, særleg korn;
kvern (2), mølle (1)
- - papirmylne
maskin som lagar om ei form for arbeid eller energi til ei anna form
- - trømylne
  - vindmylne
slags brettspel;
mil (2, 1)

Artikkelside

mølle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mylna, av seinlatin molina, av latin mola ‘møllestein’; samanheng med male

Tyding og bruk

(fabrikk)anlegg der ein knuser eller mel noko, særleg korn;
kvern (2), mylne (1)
- - papirmølle
  - valsemølle
maskin som lagar om ei form for arbeid eller energi til ei anna form
- - tredemølle
  - vindmølle
slags brettspel;
mil (2, 1)

Faste uttrykk

den som kjem først til mølla, får først male
den som er først ute, får noko først;
det har fordelar å vere først ute
først til mølla
brukt for å seie at den som er først ute, får noko først;
jamfør den som kjem først til mølla, får først male
det er berre 200 billettar, så her gjeld det å vere først til mølla
få vatn på mølla
få stadfesta meininga si og derfor kunne hevde henne enda ivrigare enn før;
bli ivrig

Artikkelside

unna

preposisjon

Opphav

norrønt undan; samanheng med under (

Tyding og bruk

i retning bort frå;
utanom
Døme
- sleppe unna forfølgjarane;
- kome seg unna politiet;
- styre unna trafikken
bort frå plikt, fare eller liknande som ein vil unngå
Døme
- lure seg unna arbeidet;
- halde seg unna alkohol;
- trekkje seg unna slåstinga
i ein viss avstand frå;
borte frå
Døme
- ei mil unna land;
- han fann seg ein plass eit stykke unna dei andre
i same lei som
Døme
- ro unna vinden
ned frå, nedover
Døme
- det dryp unna taket;
- gå unna bakken
fram frå, til dømes om noko som har vore under eller bak
Døme
- ta stolen unna bordet;
- sola kjem unna fjellet
brukt som adverb: bort (frå person, stad eller stode);
i ei anna retning enn før
Døme
- trekkje seg unna;
- kome seg unna;
- sleppe unna;
- ho snudde seg unna;
- ho måtte bøye unna for presset
brukt som adverb: bort (ved å få til å forsvinne eller plassere på ein annan stad);
til sides
Døme
- dei skremde hunden unna;
- flytte noko unna;
- gøyme noko unna;
- dei har halde unna ein million
brukt som adverb: borte (frå ein stad, eit tidspunkt eller ein tilstand)
Døme
- halde seg unna;
- ligg unna sakene mine!
- dei bur eit stykke unna;
- jula er ikkje langt unna;
- freden tyktes lenger unna enn nokon gong
brukt som adverb: ferdig, fullført
Døme
- ho fekk oppvasken unna i ein fei;
- du må gjere unna arbeidet
brukt som adverb i uttrykk for å unnslippe plikter, arbeid eller vanskar
Døme
- lure seg unna;
- sluntre unna

Faste uttrykk

unna for unna
utan opphald;
i eitt;
raskt
det går unna for unna
unna veg!
gje plass!

Artikkelside

skjere 3

skjera

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skera

Tyding og bruk

bruke kniv, sag eller annan skarp reiskap;
jamfør skoren
Døme
- skjere brød;
- skjere åkeren;
- skjere ut noko i tre;
- skjere seg med kniv;
- skjere over strupen på eit dyr;
- ho skar av eit stykke;
- buken på fisken vart skoren opp
kastrere
Døme
- skjere hestar
gni, gnisse
Døme
- skjere tenner
fare med ofseleg rørsle
Døme
- skjere i veg;
- bilen skar ut av vegen
krysse (1, 2)
Døme
- parallelle linjer skjer aldri kvarandre
lyde skarpt og gjennomtrengjande;
jamfør skjerande (1)
Døme
- eit skrik skar gjennom stilla
verke blendande
Døme
- lyset skar i auga
ha eit skjær (1, 1) av
Døme
- fargane skar i grønt

Faste uttrykk

skjere alle over same leist
døme eller behandle alle likt og unyansert
skjere alle over éin kam
døme eller behandle alle på same måte;
ikkje gjere skil på
skjere andlet
lage grimasar
skjere gjennom
løyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar
leiaren skar gjennom i konflikten;
vi må skjere gjennom diskusjonen
skjere i
setje i gang
han skar i å gråte
skjere i hjartet
gjere vondt kjenslemessig;
jamfør hjarteskjerande
skjere klar
gå fri;
unngå
skjere klar uheldige misforståingar;
dei har von om å skjere klar av konflikten
skjere ned på
minke på, særleg utgifter
skjere seg
- breste, sprekke
  røysta skjer seg;
  mjølka skar seg;
  motoren har skore seg
- slå feil
  opplegget skar seg
- ta ei viss lei
  Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landet;
  båten skar seg fram i bølgjene;
  skiene skar seg ned i snøen
skjere til
forme
skjere til buskar og tre
skjere til beinet
ta bort eller redusere så mykje som råd
budsjettet er skore til beinet

Artikkelside

nautisk

adjektiv

Opphav

frå gresk , av naus ‘skip’

Tyding og bruk

som høyrer til sjøfarten

Døme

sekstanten er eit nautisk instrument

Faste uttrykk

nautisk mil
1852 m; jamfør sjømil

Artikkelside

lik 3

adjektiv

Opphav

norrønt líkr, opphavleg ‘som har same form’

Tyding og bruk

som minner om eller liknar på andre eller noko anna;
einsarta
Døme
- vere lik mor si;
- like barn leiker best;
- han er svært lik seg på biletet;
- du er deg sjølv lik
som heilt ut stemmer overeins;
identisk med
Døme
- ei nautisk mil er lik 1852 m;
- formuen min er lik null;
- alle er like for lova;
- lik løn for likt arbeid
- brukt som adverb
  dele likt
særleg i komparativ og superlativ: dugande, god, bra
Døme
- vêret er likare i dag (enn i går);
- kameraten var ikkje stort likare;
- den likaste av hestane;
- det er likast du går no

Faste uttrykk

halde ved like
- halde i god stand ved å reparere skadar, redusere slitasje og liknande;
  hindre forfall
  halde huset ved like
- sikre at noko stadig eksisterer;
  oppretthalde
  halde interessa ved like;
  dei held tradisjonen ved like
kome til liks
semjast
kome til liks om kva ein skal gjere
likt og ulikt
alle slag;
viktig og uviktig
vi prata om likt og ulikt
likt til
som ser ut til noko;
rimeleg, sannsynleg
ut frå vedtaket er det likt til at talet blir redusert;
vi såg ikkje likt til røyk
til liks med
sameleis, på same vis som
var det likt seg
brukt for å seie at noko er utenkjeleg;
langt ifrå, på ingen måte
løn vil ho ikkje ha, var det likt seg då!
vere seg sjølv lik
ikkje ha forandra seg
du er deg sjølv lik, du

Artikkelside

leggje, legge

leggja, legga

verb

Opphav

norrønt leggja; av liggje

Tyding og bruk

få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
Døme
- leggje duk på bordet;
- leggje barna til faste tider;
- han legg handa mot armlenet
setje frå seg;
plassere i ein viss orden
Døme
- leggje bandasje på såret;
- leggje kabal;
- høna legg egg kvar dag;
- ho legg armen rundt barnet
dekkje, kle
Døme
- leggje fliser på badet
forme ut, byggje, lage
Døme
- leggje veg gjennom dalen;
- leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
- dei legg planar;
- leggje vin
ta vegen, fare;
styre, stemne
Døme
- leggje av stad;
- leggje på sprang;
- skipet legg frå kai
fastsetje, påleggje
Døme
- leggje skatt på utbytte;
- dei legg press på styresmaktene
bruke, ofre
Døme
- dei legg arbeid på å få dei unge med

Faste uttrykk

leggje an på nokon
streve for å få nokon til kjærast
leggje av
- halde att;
  spare
  legg av eit brød til meg!
- kvitte seg med
  leggje av uvanane
leggje bak seg
- forlate, passere
  leggje fleire mil bak seg;
  leggje fjella bak seg
- gjere seg ferdig med
  prøve å leggje det vonde bak seg;
  dei har lagt den bitre konflikten bak seg
leggje etter seg noko
late etter seg noko
dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
leggje fram
presentere
regjeringa la fram ei utgreiing
leggje frå seg
- setje bort;
  plassere
  dei la frå seg reiskapen
- bli ferdig med;
  gløyme
  leggje frå seg gamle fordommar
leggje i
oppfatte, forstå
kva legg du i det ordet?
leggje i seg
ete mykje
leggje i veg
fare av stad
han legg i veg over jordet
leggje imot
- kome med innvendingar
  det var ikkje råd å leggje imot
- gje til gjengjeld
leggje inn
- setje inn;
  installere (1)
  leggje inn alarm i huset
- plassere i eller innanfor noko
  han la inn snus;
  ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
  dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
- gje beskjed om;
  melde
  han la inn bod på eit hus
leggje inn eit godt ord for
gå god for
leggje inn årene
slutte med ei verksemd;
leggje opp (1)
leggje merke til
bli merksam på;
anse, akte, observere
du legg merke til så mange ting;
ein detalj som er verd å leggje merke til
leggje ned
- få til å liggje nede;
  plassere
  leggje ned ein krans;
  leggje ned ein kabel
- gje opp, slutte med
  leggje ned skulen;
  dei la ned drifta
- hermetisere
  leggje ned frukt
- setje fram, hevde
  leggje ned veto;
  aktor la ned påstand om ti års fengsel
- utføre, gjere
  leggje ned arbeid;
  dei legg ned ein stor innsats
leggje om
endre
leggje om kursen;
leggje om til vinterdekk
leggje opp
- særleg i idrett: slutte
  han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
- lage masker når ein strikkar eller heklar
  ho la opp masker til ein genser
leggje opp til
gjere opptak til;
byrje med;
planleggje
dei legg opp til ei omgjering av næringa
leggje på
gjere større;
auke
leggje på prisane
leggje på seg
bli tjukkare
ho er redd for å leggje på seg
leggje saman
addere
leggje seg
- innta ei liggjande stilling;
  gå til sengs
  leggje seg for å sove;
  ho legg seg sjuk i fire dagar;
  leggje seg inn på sjukehus;
  hunden la seg på golvet
- bli liggjande
  isen legg seg på fjorden;
  snøen har lagt seg på vegane;
  wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
- stilne, spakne
  applausen legg seg;
  stormen la seg
leggje seg bort i/borti
blande seg (utidig) inn i
dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile;
dei la seg bort i samtala mellom dei andre
leggje seg etter
- prøve å få tak i
  han legg seg etter kvinnfolka
- prøve å lære seg
  dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
leggje seg flat
vedgå ein feil
det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
leggje seg imellom
gå imellom, få ende på ein strid;
mekle
leggje seg opp
samle på, spare
leggje seg opp pengar
leggje seg oppi
bli med i, blande seg borti
han legg seg oppi mykje
leggje seg på minne
setje seg føre å hugse noko
leggje seg til
- bli liggjande til sengs
- skaffe seg
  leggje seg til uvanar
leggje seg ut med
kome i strid med
leggje til
plusse på, føye til
leggje til rette/rettes
rydde, ordne;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
leggje under seg
eigne til seg, ta makt over
leggje ut
- starte ei reise
  leggje ut på ein ekspedisjon;
  dei spurde om vêret før dei la ut
- betale for
  eg kan leggje ut for deg
- setje ut;
  plassere
  leggje ut mat til måkene
- gjere tilgjengeleg
  leggje ut billettar for sal;
  avisa legg ut nyhende på internett
leggje ut om
greie ut, forklare (i det vide og breie)
ho måtte leggje ut om røynslene sine
leggje ved
la liggje saman med noko anna;
jamfør vedlegg
til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
leggje vegen om
fare innom
han la vegen om grannegarden
leggje vekt på
la (noko) telje sterkt;
gje stor viktigheit
ho legg vekt på erfaring;
ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
partiet legg vekt på økonomisk likskap
leggje vinn på
gjere sitt beste for (å oppnå noko);
arbeide for;
gjere seg umak med

Artikkelside

køyre

køyra

verb

Opphav

norrønt keyra

Tyding og bruk

styre køyretøy, maskin eller liknande
Døme
- køyre bil;
- dei skal lære å køyre gravemaskin;
- køyre hest;
- bussen har køyrt i grøfta
frakte eller skysse med eit køyretøy
Døme
- køyre stein i trillebåra;
- eg kan køyre deg heim etterpå
om køyretøy: vere i fart;
gå (1, 5), trafikkere (1)
Døme
- bussen køyrer kvar dag
reise eller fare med eit køyretøy
Døme
- køyre forbi;
- køyre heim;
- køyre landevegen;
- bilen køyrer i 80 km/t;
- dei køyrde ti mil
halde i gang;
drive (3, 4)
Døme
- fabrikken køyrde tre skift;
- køyre på for fullt
setje i gang;
gjennomføre
Døme
- kinoen køyrer filmen fleire gonger;
- operativsystemet gjer det mogleg å køyre program på maskinen;
- dei køyrer framføringa fire kveldar i veka
renne (4, 2), ake (2)
Døme
- dei køyrer slalåm;
- køyre på rattkjelke
støyte (1), stikke (2, 1)
Døme
- køyre kniven i noko;
- køyre noko fast
skubbe (1), kaste (2, 1)
Døme
- køyre nokon på dør

Faste uttrykk

kome ut å køyre
råke ut i vanskar
køyre hardt
- presse ein motor opp i høg yting
- drive nokon hardt;
  oppsede
køyre i seg
sluke mat eller drikke
køyre inn
- ta i bruk noko nytt og få det til å fungere;
  jamfør innkøyring (3)
  køyre inn det nye systemet
- ta att eit forsprang;
  nå att
  ho køyrde inn ein annan skiløpar i utforkøyringa;
  dei håper å køyre inn forseinkinga
køyre noko i grøfta
øydeleggje noko;
vanstyre
dei køyrde verksemda i grøfta
køyre opp
- setje veg i stand slik at ein kan køyre på han;
  brøyte
  han køyrer opp skiløyper kvar vinter
- ta sertifikat
køyre over
ta luven frå;
valse over/ned
køyre seg fast
bli ståande, ikkje kome lenger;
kome opp i store vanskar

Artikkelside

Side 1 av 6

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

mil 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

mil 2II

Betydning og bruk

skjære 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

oppi

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

nautisk

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

mølle

Opphav

Betydning og bruk

Faste uttrykk

lik 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

legge

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

kjøre

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

god

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

mil 1

mil 2

skjære 2

lik 3

mil 1

mil 2

skjere 3

lik 3