Avansert søk

1080 treff

Bokmålsordboka 519 oppslagsord

lyd 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hljóð ‘påhør(ing), stillhet, det å tie’

Betydning og bruk

  1. vibrasjoner som påvirker høreorganene;
    Eksempel
    • en raslende lyd;
    • høre lyden av stemmer;
    • fly som går fortere enn lyden;
    • han fikk ikke fram en lyd
  2. anledning til å bli hørt;
  3. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en språklyds plassering;
    i ord som framlyd, innlyd og utlyd

Faste uttrykk

  • gi lyd
    si noe for å fortelle hvem eller hvor en er
  • gi lyd fra seg
    la høre fra seg
    • de har ikke gitt lyd fra seg etter at de flyttet
  • ikke ørens lyd å få
    ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • pipa får en annen lyd
    si noe annet enn før;
    bli føyelig;
    gjøre kuvending
  • slå til lyd for
    • banke på noe for å gjøre folk oppmerksomme
    • prøve å vekke interesse for noe;
      gjøre framlegg om noe

lyd 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lýðr, ljóðr ‘folk’; samme opprinnelse som tysk Leute ‘folk’

Betydning og bruk

  1. samling med mennesker;
      • som etterledd i ord som
      • huslyd

lyd 3

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lyde 1

verb

Opphav

norrønt hljóða; av lyd (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det lød stemmer utenfor
  2. Eksempel
    • påstanden lyder merkelig;
    • det lyder som en drøm
  3. ha en viss ordlyd;
    ha et visst innhold
    Eksempel
    • jeg har glemt hvordan refrenget lyder;
    • dommen lød på ett års fengsel

lyde 2

verb

Opphav

norrønt hlýða; beslektet med lyde (1 og lyd (1

Betydning og bruk

følge eller rette seg etter;
Eksempel
  • nå skal du lyde!
  • lyde Gud;
  • hunden lyder navnet sitt

snorkelyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lyd av snorking
Eksempel
  • bli vekket av snorkelyder fra naborommet

snurre

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

  1. gi en susende eller durende lyd
    Eksempel
    • rokkehjulet snurrer og maler
  2. dreie rundt;
    svinge seg raskt;
    Eksempel
    • snurre rundt som en snurrebass;
    • snurre rundt på gulvet;
    • snurre glasset mellom fingrene;
    • snurre lua mellom hendene

snufs

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av snufse

Betydning og bruk

snufsende lyd;
Eksempel
  • gråten gikk over i hikst og snufs

snorke

verb

Opphav

lydord

Betydning og bruk

lage en ufrivillig, rallende eller gurglende lyd på innpust eller utpust når en sover;
Eksempel
  • snorke og snakke i søvne;
  • hun snorket fornøyd der hun lå

snork

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av snorke

Betydning og bruk

enkeltvis, snorkende lyd;
Eksempel
  • høre snork fra soveværelset

Nynorskordboka 561 oppslagsord

lyd 1, ljod

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hljóð ‘påhøyring, stille, togn’

Tyding og bruk

  1. bølgjerørsle som verkar på høyreorgana;
    Døme
    • ein sterk lyd;
    • høyre lyden av ei elv;
    • han fekk ikkje fram ein lyd;
    • flyet går fortare enn lyden
  2. høve til å bli høyrd;
  3. Døme
    • stemde og ustemde lydar

Faste uttrykk

  • gje lyd
    seie noko for å fortelje kven eller kvar ein er
  • gje lyd frå seg
    la høyre frå seg
    • dei har ikkje gjeve lyd frå seg etter at dei flytta
  • ikkje øyrens lyd å få
    ikkje mogleg å høyre noko på grunn av mykje bakgrunnsstøy
    • det var ikkje øyrens lyd å få i pausen på konserten
  • pipa får ein annan låt/lyd
    seie noko anna enn før;
    bli medgjerleg
  • slå til lyd for
    • banke på noko for å gjere folk merksame
    • prøve å vekkje interesse for noko;
      gjere framlegg om noko

lyd 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lýðr og ljóðr; same opphav som tysk Leute ‘folk’

Tyding og bruk

  1. samling av menneske;
      • som etterledd i ord som
      • huslyd

Faste uttrykk

  • i lyd og lag
    både heime og borte;
    der folk kjem saman

lyd 3

adjektiv

Opphav

norrønt hljóðr ‘tagal, still’; samanheng med lyd (1

Tyding og bruk

  1. med klar lyd;
    lett å høyre;
    Døme
    • ei lyd bjølle
    • brukt som adverb:
      • snakke høgt og lydt
  2. som er slik at lydar høyrest godt;
    dårleg lydisolert
    Døme
    • det er lydt i huset
  3. Døme
    • lydt vêr;
    • det er lydt i kveld

lyde 1

lyda

verb

Opphav

norrønt hlýða; samanheng med lyde (2 og lyd (1

Tyding og bruk

  1. freiste å høyre noko;
    Døme
    • stå og lyde ved døra
  2. høyre på noko;
    Døme
    • lyde på ei ny plate;
    • dei lydde på talaren med stor interesse
  3. følgje eller rette seg etter;
    Døme
    • no skal du lyde foreldra dine!
    • lyde Gud;
    • hunden lyder namnet sitt
  4. verke, fortone seg, høyrast
    Døme
    • påstanden lyder merkeleg;
    • det lydde som eit trugsmål
  5. ha ein viss ordlyd;
    ha eit visst innhald
    Døme
    • eg har gløymt korleis refrenget lyder;
    • dommen lydde på eitt års fengsel på vilkår

Faste uttrykk

  • lyde etter
    høyre nøye på

lyde 2, ljode

lyda, ljoda

verb

Opphav

norrønt hljóða; samanheng med lyd (1 og lyde (1

Tyding og bruk

få fram lyd;
gje gjenlyd;
Døme
  • fuglesongen lydde;
  • rope så det lyder i fjella

snurre

snurra

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

  1. gje ein surrande eller mest durande lyd
    Døme
    • rokkehjulet snurrar og mel
  2. dreie rundt;
    svinge seg snøgt;
    Døme
    • hjula i drivverket snurrar rundt;
    • snurre rundt på hælen;
    • han snurra glaset mellom fingrane;
    • snurre lua mellom hendene

snufs

substantiv hankjønn

Opphav

av snufse

Tyding og bruk

snufsande lyd;
Døme
  • gråten gjekk over i hikst og snufs

snorkelyd, snorkeljod

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lyd av snorking
Døme
  • høyre snorkelydar frå soverommet

snorke

snorka

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

lage ein ufrivillig, rallande eller gurglande lyd på innpust eller utpust når ein søv;
Døme
  • snorke når ein er tett i nasen;
  • bikkja snorkar fælt

snork

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

einskild, snorkande lyd;
Døme
  • høyre snork frå soverommet