Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
630 treff
Bokmålsordboka
312
oppslagsord
klå
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klá
;
beslektet
med
klo
Betydning og bruk
gni eller skubbe huden
;
klø
Eksempel
klå
seg på leggen
ta på eller beføle med fingrene
;
fingre
Eksempel
klå på noen
;
klå og fikle med varene
vinne over
;
tukte
(2)
,
beseire
Eksempel
jeg skal
klå
deg
;
forsøke å klå motstanderen
Faste uttrykk
klå seg på
greie seg mot
;
tukte
(2)
han er ikke lett å klå seg på
Artikkelside
klar
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klárr
,
gjennom
lavtysk
,
fra
latin
clarus
;
i betydningen ‘om lyd’ fra
engelsk
Betydning og bruk
om lys, luft: strålende,
blank
(4)
,
ren
(1)
Eksempel
klart
solskinn
;
klare
stjerner
;
klar
, kjølig høstluft
brukt som adverb
lyset brant
klart
skyfri
Eksempel
himmelen var
klar
i overført betydning
: strålende, lysende (av glede)
Eksempel
klar i blikket
;
klare
, blå øyne
om væske, glass, farge:
blank
(3)
,
ren
(4)
,
ublandet
(1)
Eksempel
klart
og kaldt kildevann
;
friske,
klare
farger
som etterledd i ord som
glassklar
krystallklar
om lyd:
tydelig
(1)
,
skarp
(
2
II
, 4)
,
ren
(4)
Eksempel
en
klar
og fin sangstemme
;
si noe med høy,
klar
stemme
om bilde og skrift: lett å tyde
;
skarp
(
2
II)
,
tydelig
Eksempel
klare
bilder
;
en
klar
og lettlest skrift
om forestilling, sammenheng, framstilling:
tydelig
(1)
,
innlysende
;
lett å skjønne,
entydig
Eksempel
gjøre noe klinkende
klart
for en
;
ha noe
klart
for seg
;
se en
klar
sammenheng i noe
;
saken er
klar
;
en kort og
klar
definisjon
;
uttrykke seg
klart
;
vinne en
klar
seier
om person:
skarpsindig
(1)
,
intelligent
(1)
Eksempel
ha en
klar
hjerne
Faste uttrykk
klar i toppen
ikke omtåket
;
edru
med sitt fulle vett i behold
bestefaren er 95 år og klar i toppen
klar tale
tale som ikke er til å misforstå
klart språk
språk, tale som ikke er til å misforstå
i klart språk betyr det ytterligere innstramning
være klar over
innse, forstå
Artikkelside
klar
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
;
jamfør
klar
(
1
I)
Betydning og bruk
ferdig, i stand
Eksempel
være
klar
til bruk
;
de stod
klar
til å dra
uten hinder
Eksempel
ha
klar
bane
;
klart
farvann
som er fri av noe
;
som ikke kommer borti noe
utmattet,
trøtt
(
1
I
, 1)
Eksempel
være
klar
Faste uttrykk
gå klar av
ikke komme borti
skuta gikk
klar
av land
holde seg klar av
holde seg unna
holde seg klar av kysten
klappet og klar
helt ferdig
;
helt i orden
alt er klappet og klart til festen
klar, ferdig, gå!
i idrett: brukt som kommandoord ved start, særlig i løp
komme seg klar av
slippe unna, gå fri
Artikkelside
klare
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
klar
(
1
I)
Betydning og bruk
gjøre klar eller fri for grums
;
rense
,
filtrere
(1)
Eksempel
klare
kaffen
;
klare
stemmen
gjøre sak eller sammenheng klar, tydelig
Eksempel
klare
opp et problem
;
klare
tankene
Artikkelside
klare
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet med
klar
(
1
I)
Betydning og bruk
makte
,
greie
(
3
III
, 2)
Eksempel
klare
en oppgave
;
klare
en påkjenning
Faste uttrykk
klare brasene
overvinne vanskene
klare seg
komme seg gjennom en vanskelig situasjon
;
greie seg
(2)
klare
seg godt økonomisk
;
klare
seg til eksamen
;
klare
seg ut av en kinkig situasjon
være nok
nå får det klare seg
Artikkelside
trave
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
løpe i
trav
(
1
I
, 1)
;
til forskjell fra
galoppere
(1)
Eksempel
hingsten travet opp til stallen
ri i trav
Eksempel
rytterne travet gjennom skogen
gå uten et klart mål eller en klar retning
;
traske
,
vandre
(4)
,
flakke
(1)
Eksempel
trave fram og tilbake
;
han travet hvileløst rundt i rommet
gå raskt
;
strene
(1)
,
fare
(
2
II
, 3)
Eksempel
trave forbi noen
Artikkelside
gjøre seg i stand
Betydning og bruk
gjøre seg klar
;
forberede seg
;
Se:
stand
Eksempel
jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen
;
skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
Artikkelside
stand
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av eldre
stande
‘stå’,
jamfør
stå
(
3
III)
Betydning og bruk
forfatning
(1)
, tilstand
;
orden
Eksempel
bilen er i kjørbar
stand
;
badet er i dårlig
stand
sosial rang,
status
(1)
Eksempel
i hans stand og stilling
;
gifte seg under sin stand
i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
Eksempel
fuglehunden fikk
stand
etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg
;
i ord som
avstand
,
oljestand
,
motstand
og
vannstand
etterledd som karakteriserer
sivilstand
;
i ord som
ektestand
,
frøkenstand
og
ungkarsstand
Faste uttrykk
få/stelle/lage i stand
lage til, organsiere
;
ordne
de fikk i stand et stort selskap
;
han stelte i stand til jul
;
de lagde i stand en utstilling
gjøre seg i stand
gjøre seg klar
;
forberede seg
jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen
;
skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
holde stand
ikke gi etter eller svikte
;
stå fast
soldatene holdt stand mot angrepet
;
regnværet holder stand ut uka
komme i stand
bli organisert eller arrangert
våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
sette/gjøre i stand
få i orden
;
ordne, reparere
de satte i stand hagen
;
hun gjorde i stand rommene
være i stand til
ha krefter eller makt til
;
orke, makte
;
greie
du må være i stand til å løfte bagasjen din selv
;
hun var ikke i stand til å komme på jobb
være ute av stand til
ikke ha krefter eller makt til
;
ikke makte, ikke orke
han er ute av stand til å ta vare på seg selv
Artikkelside
tendens
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
tendance
;
jamfør
tendere
Betydning og bruk
retning som noe eller noen heller
eller
strever mot
;
tilbøyelighet
Eksempel
ha en lei tendens til å lyve
;
bilen har en
tendens
til å trekke mot høyre
;
vise aggressive tendenser
tilløp til eller tegn på utvikling i en viss retning
Eksempel
kaffeprisene viser en stigende tendens
;
se tendenser til inflasjon
;
tallene illustrerer en klar tendens
hensikt som farger et kunstnerisk verk eller en vitenskapelig framstilling
Eksempel
en bok med sterk sosial
tendens
;
teaterprogrammet har en tydelig politisk tendens
Artikkelside
på gefühlen
Betydning og bruk
uten klar plan, men ved å prøve seg fram
;
Se:
gefühl
Eksempel
vi tok bilturen på gefühlen
;
utbyggerne gjør alt på gefühlen
Artikkelside
Nynorskordboka
318
oppslagsord
klar
1
I
,
klår
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
klárr
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
clarus
;
i tydinga ‘om lyd’ frå
engelsk
Tyding og bruk
om lys, luft:
strålande
(
2
II)
,
lysande
(1)
;
blank
(1)
Døme
ein
klar
dag
;
klare
stjerner
;
klart
solskin
brukt som adverb
brenne
klart
skyfri
Døme
klar himmel
i
overført tyding
: strålande, lysande (av glede)
Døme
klare
auge
;
klar
i blikket
om væske, glas, farge:
blank
(3)
,
rein
(
3
III
, 4)
;
ublanda
Døme
klare
fargar
;
klart
kjeldevatn
som etterledd i ord som
glasklar
krystallklar
om lyd:
tydeleg
,
skarp
(
2
II
, 4)
,
rein
(
3
III
, 4)
;
utan skurring
Døme
klare
tonar
;
klar
i røysta
om bilete, skrift:
tydeleg
(1)
,
skarp
(
2
II
, 3)
;
lett å tyde eller identifisere
Døme
klare
bilete
;
klar
og lettlesen skrift
om førestilling, samanheng, framstilling:
tydeleg
(1)
,
innlysande
,
opplagd
(1)
;
lett skjønleg,
eintydig
Døme
ha noko
klart
føre seg
;
klar
definisjon
;
klar
samanheng
;
klar
siger
;
saka er
klar
om person:
glup
(
2
II
, 1)
,
skarpsindig
(1)
,
intelligent
(1)
;
nøktern
;
edru
Døme
ha ein
klar
hjerne
brukt som adverb
uttrykkje seg
klart
Faste uttrykk
klar i toppen
ikkje omtåka
;
edru
med sitt fulle vit
jubilanten er klar i toppen
klar tale
utsegner som ikkje kan mistydast
klart språk
språk, tale som ikkje kan mistydast
vere klar over
innsjå, forstå
Artikkelside
klå
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
klá
;
samanheng med
klo
Tyding og bruk
gni eller skubbe huda
;
kleie
(1)
,
klø
(1)
Døme
klå seg på leggen
ta på eller føle med fingrane
;
fingre
Døme
klå på nokon
;
ho må alltid klå på varene
vinne over
;
tukte
(2)
,
overgå
Døme
eg skal klå deg!
prøve å klå motstandarlaget
Faste uttrykk
klå seg på
greie seg mot
;
tukte
(2)
ho er ikkje god å klå seg på
Artikkelside
klare
2
II
,
klåre
2
II
klara, klåra
verb
Vis bøying
Opphav
av
klar
(
1
I)
Tyding og bruk
om himmel, atmosfære: bli klar,
klarne
(1)
Døme
det klarar opp
;
andletet klara opp
gjere fri for grums
;
sile
(1)
,
filtrere
(1)
Døme
klare
kaffien
;
klare
røysta
gjere ei sak, ein samanheng klar, tydeleg
Døme
klare
opp eit spørsmål
;
klare
tankane
Artikkelside
forklare
,
forklåre
forklara, forklåra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘gjere klår’
;
jamfør
for
Tyding og bruk
gjere tydeleg og forståeleg
;
greie ut, opplyse, tyde
Døme
bli forklart systemet
;
det forklarer saka
;
la meg forklare korleis det fungerer
gje ein strålande og guddomleg glans
;
gjere lysande eller klar
;
reinse
(3)
Faste uttrykk
forklare seg
gje forklaring på noko ein har gjort
;
gjere greie for seg
Artikkelside
blid
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
blíðr
,
opphavleg
‘lys, klår’
Tyding og bruk
lys
(
2
II
, 2)
,
klar
(
1
I
, 1)
;
venleg
(2)
Døme
ein blid sommardag
venleg
(1)
, nøgd og glad
Døme
vere blid mot nokon
;
ei blid jente
;
han er alltid like blid
brukt som adverb
ho såg blidt på han
Faste uttrykk
sjå på med blide auge
vere venleg stemd mot
han ser på utbyggingsplanane med blide auge
;
dei såg ikkje med blide auge på streikebrytarane
Artikkelside
psykedelisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
gresk
delos
‘klår, synleg’
Tyding og bruk
som verkar
medvitsutvidande
, særleg brukt om verknaden av narkotisk stoff
Døme
psykedeliske rusmiddel
;
LSD er eit psykedelisk stoff
som er inspirert av eller etterliknar dei fordreidde sannseinntrykka som eit
psykedelisk
(1)
stoff gjev
Døme
psykedelisk rock
;
psykedelisk kunst
;
tapetet hadde eit psykedelisk mønster
;
ho var kledd i psykedeliske fargar
Artikkelside
hei
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
heið
Tyding og bruk
klår luft
;
skyfri himmel
;
òg: klårning i lufta, opphald i vêret
Døme
det vart eit lite hei
Artikkelside
klar
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
;
jamfør
klar
(
1
I)
Tyding og bruk
i stand, ferdig (til bruk)
;
budd
,
reiug
Døme
vere klar til bruk
;
dei stod klar til å dra
;
halde seg klar
utan hinder
Døme
klart farvatn
;
klar bane
som er fri av noko
;
som ikkje kjem borti noko
utmatta
,
trøytt
(1)
,
sliten
(1)
Døme
vere heilt klar
Faste uttrykk
gå klar av
ikkje kome borti
gå klar av land
halde seg klar av
ikkje kome borti
halde seg klar av båar og skjer
klappa og klar
fullt ferdig
;
heilt avgjord
alt er klappa og klart til festen
klar, ferdig, gå!
i idrett: brukt som kommandoord ved start, særleg i løp
kome seg klar av
sleppe unna, gå fri
Artikkelside
klare
3
III
klara
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
klar
(
1
I)
Tyding og bruk
makte
,
greie
(
3
III
, 2)
Døme
klare ei oppgåve
ordne, få i orden
Døme
klare gjelda
;
klare tauverket
Faste uttrykk
klare brasane
ordne opp i vanskane
klare seg
kome seg gjennom ein vanskeleg situasjon
;
greie seg
(2)
klare seg ut av noko
;
klare seg godt
;
klare seg dårleg
vere nok
kald mat får klare seg
Artikkelside
trave
2
II
,
tråve
trava, tråva
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
renne i
trav
(1)
;
til skilnad frå
galoppere
(1)
Døme
hoppa trava nedetter vegen
ri i trav
Døme
ryttarane trava inn i byen
gå utan noko klart mål eller klar retning
;
traske
(1)
,
vandre
(4)
,
flakke
(1)
Døme
trave
i butikkar
;
ho byrja trave rundt i rommet
gå raskt
;
strene
(1)
,
fare
(
2
II
, 3)
Døme
trave forbi nokon
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 32
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100