Avansert søk

630 treff

Bokmålsordboka 312 oppslagsord

klå

verb

Opphav

norrønt klá; beslektet med klo

Betydning og bruk

  1. gni eller skubbe huden;
    Eksempel
    • klå seg på leggen
  2. ta på eller beføle med fingrene;
    Eksempel
    • klå på noen;
    • klå og fikle med varene
  3. vinne over;
    Eksempel
    • jeg skal klå deg;
    • forsøke å klå motstanderen

Faste uttrykk

  • klå seg på
    greie seg mot;
    tukte (2)
    • han er ikke lett å klå seg på

klar 1

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lavtysk, fra latin clarus; i betydningen ‘om lyd’ fra engelsk

Betydning og bruk

  1. om lys, luft: strålende, blank (4), ren (1)
    Eksempel
    • klart solskinn;
    • klare stjerner;
    • klar, kjølig høstluft
    • brukt som adverb
      • lyset brant klart
  2. Eksempel
    • himmelen var klar
  3. i overført betydning: strålende, lysende (av glede)
    Eksempel
    • klar i blikket;
    • klare, blå øyne
  4. om væske, glass, farge: blank (3), ren (4), ublandet (1)
    Eksempel
    • klart og kaldt kildevann;
    • friske, klare farger
  5. Eksempel
    • en klar og fin sangstemme;
    • si noe med høy, klar stemme
  6. om bilde og skrift: lett å tyde;
    Eksempel
    • klare bilder;
    • en klar og lettlest skrift
  7. om forestilling, sammenheng, framstilling: tydelig (1), innlysende;
    lett å skjønne, entydig
    Eksempel
    • gjøre noe klinkende klart for en;
    • ha noe klart for seg;
    • se en klar sammenheng i noe;
    • saken er klar;
    • en kort og klar definisjon;
    • uttrykke seg klart;
    • vinne en klar seier
  8. Eksempel
    • ha en klar hjerne

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    • ikke omtåket;
      edru
    • med sitt fulle vett i behold
      • bestefaren er 95 år og klar i toppen
  • klar tale
    tale som ikke er til å misforstå
  • klart språk
    språk, tale som ikke er til å misforstå
    • i klart språk betyr det ytterligere innstramning
  • være klar over
    innse, forstå

klar 2

adjektiv

Opphav

fra engelsk; jamfør klar (1

Betydning og bruk

  1. ferdig, i stand
    Eksempel
    • være klar til bruk;
    • de stod klar til å dra
  2. uten hinder
    Eksempel
    • ha klar bane;
    • klart farvann
  3. som er fri av noe;
    som ikke kommer borti noe
  4. utmattet, trøtt (1, 1)
    Eksempel
    • være klar

Faste uttrykk

  • gå klar av
    ikke komme borti
    • skuta gikk klar av land
  • holde seg klar av
    holde seg unna
    • holde seg klar av kysten
  • klappet og klar
    helt ferdig;
    helt i orden
    • alt er klappet og klart til festen
  • klar, ferdig, gå!
    i idrett: brukt som kommandoord ved start, særlig i løp
  • komme seg klar av
    slippe unna, gå fri

klare 2

verb

Opphav

av klar (1

Betydning og bruk

  1. gjøre klar eller fri for grums;
    Eksempel
    • klare kaffen;
    • klare stemmen
  2. gjøre sak eller sammenheng klar, tydelig
    Eksempel
    • klare opp et problem;
    • klare tankene

klare 3

verb

Opphav

beslektet med klar (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • klare en oppgave;
  • klare en påkjenning

Faste uttrykk

  • klare brasene
    overvinne vanskene
  • klare seg
    • komme seg gjennom en vanskelig situasjon;
      greie seg (2)
      • klare seg godt økonomisk;
      • klare seg til eksamen;
      • klare seg ut av en kinkig situasjon
    • være nok
      • nå får det klare seg

trave 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. løpe i trav (1, 1);
    til forskjell fra galoppere (1)
    Eksempel
    • hingsten travet opp til stallen
  2. ri i trav
    Eksempel
    • rytterne travet gjennom skogen
  3. gå uten et klart mål eller en klar retning;
    Eksempel
    • trave fram og tilbake;
    • han travet hvileløst rundt i rommet
  4. Eksempel
    • trave forbi noen

gjøre seg i stand

Betydning og bruk

gjøre seg klar;
forberede seg;
Se: stand
Eksempel
  • jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
  • skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene

stand 1

substantiv hankjønn

Opphav

av eldre stande ‘stå’, jamfør stå (3

Betydning og bruk

  1. forfatning (1), tilstand;
    orden
    Eksempel
    • bilen er i kjørbar stand;
    • badet er i dårlig stand
  2. sosial rang, status (1)
    Eksempel
    • i hans stand og stilling;
    • gifte seg under sin stand
  3. i jakt: det at en jakthund står stille for å vise jegeren hvor byttet er
    Eksempel
    • fuglehunden fikk stand
  4. etterledd som karakteriserer hvor eller hvordan noe står eller befinner seg;
  5. etterledd som karakteriserer sivilstand;

Faste uttrykk

  • få/stelle/lage i stand
    lage til, organsiere;
    ordne
    • de fikk i stand et stort selskap;
    • han stelte i stand til jul;
    • de lagde i stand en utstilling
  • gjøre seg i stand
    gjøre seg klar;
    forberede seg
    • jeg dusjet og gjorde meg i stand til festen;
    • skolen gjorde seg i stand til å ta imot de nye elevene
  • holde stand
    ikke gi etter eller svikte;
    stå fast
    • soldatene holdt stand mot angrepet;
    • regnværet holder stand ut uka
  • komme i stand
    bli organisert eller arrangert
    • våpenhvilen kom i stand etter lange forhandlinger
  • sette/gjøre i stand
    få i orden;
    ordne, reparere
    • de satte i stand hagen;
    • hun gjorde i stand rommene
  • være i stand til
    ha krefter eller makt til;
    orke, makte;
    greie
    • du må være i stand til å løfte bagasjen din selv;
    • hun var ikke i stand til å komme på jobb
  • være ute av stand til
    ikke ha krefter eller makt til;
    ikke makte, ikke orke
    • han er ute av stand til å ta vare på seg selv

tendens

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk tendance; jamfør tendere

Betydning og bruk

  1. retning som noe eller noen heller eller strever mot;
    tilbøyelighet
    Eksempel
    • ha en lei tendens til å lyve;
    • bilen har en tendens til å trekke mot høyre;
    • vise aggressive tendenser
  2. tilløp til eller tegn på utvikling i en viss retning
    Eksempel
    • kaffeprisene viser en stigende tendens;
    • se tendenser til inflasjon;
    • tallene illustrerer en klar tendens
  3. hensikt som farger et kunstnerisk verk eller en vitenskapelig framstilling
    Eksempel
    • en bok med sterk sosial tendens;
    • teaterprogrammet har en tydelig politisk tendens

på gefühlen

Betydning og bruk

uten klar plan, men ved å prøve seg fram;
Eksempel
  • vi tok bilturen på gefühlen;
  • utbyggerne gjør alt på gefühlen

Nynorskordboka 318 oppslagsord

klar 1, klår

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lågtysk, frå latin clarus; i tydinga ‘om lyd’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein klar dag;
    • klare stjerner;
    • klart solskin
    • brukt som adverb
      • brenne klart
  2. Døme
    • klar himmel
  3. i overført tyding: strålande, lysande (av glede)
    Døme
    • klare auge;
    • klar i blikket
  4. om væske, glas, farge: blank (3), rein (3, 4);
    Døme
    • klare fargar;
    • klart kjeldevatn
  5. utan skurring
    Døme
    • klare tonar;
    • klar i røysta
  6. om bilete, skrift: tydeleg (1), skarp (2, 3);
    lett å tyde eller identifisere
    Døme
    • klare bilete;
    • klar og lettlesen skrift
  7. om førestilling, samanheng, framstilling: tydeleg (1), innlysande, opplagd (1);
    lett skjønleg, eintydig
    Døme
    • ha noko klart føre seg;
    • klar definisjon;
    • klar samanheng;
    • klar siger;
    • saka er klar
  8. Døme
    • ha ein klar hjerne
    • brukt som adverb
      • uttrykkje seg klart

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    • ikkje omtåka;
      edru
    • med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • klar tale
    utsegner som ikkje kan mistydast
  • klart språk
    språk, tale som ikkje kan mistydast
  • vere klar over
    innsjå, forstå

klå

verb

Opphav

norrønt klá; samanheng med klo

Tyding og bruk

  1. gni eller skubbe huda;
    Døme
    • klå seg på leggen
  2. ta på eller føle med fingrane;
    Døme
    • klå på nokon;
    • ho må alltid klå på varene
  3. vinne over;
    Døme
    • eg skal klå deg!
    • prøve å klå motstandarlaget

Faste uttrykk

  • klå seg på
    greie seg mot;
    tukte (2)
    • ho er ikkje god å klå seg på

klare 2, klåre 2

klara, klåra

verb

Opphav

av klar (1

Tyding og bruk

  1. om himmel, atmosfære: bli klar, klarne (1)
    Døme
    • det klarar opp;
    • andletet klara opp
  2. gjere fri for grums;
    Døme
    • klare kaffien;
    • klare røysta
  3. gjere ei sak, ein samanheng klar, tydeleg
    Døme
    • klare opp eit spørsmål;
    • klare tankane

forklare, forklåre

forklara, forklåra

verb

Opphav

frå lågtysk ‘gjere klår’; jamfør for

Tyding og bruk

  1. gjere tydeleg og forståeleg;
    greie ut, opplyse, tyde
    Døme
    • bli forklart systemet;
    • det forklarer saka;
    • la meg forklare korleis det fungerer
  2. gje ein strålande og guddomleg glans;
    gjere lysande eller klar;

Faste uttrykk

  • forklare seg
    gje forklaring på noko ein har gjort;
    gjere greie for seg

blid

adjektiv

Opphav

norrønt blíðr, opphavleg ‘lys, klår’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein blid sommardag
  2. venleg (1), nøgd og glad
    Døme
    • vere blid mot nokon;
    • ei blid jente;
    • han er alltid like blid
    • brukt som adverb
      • ho såg blidt på han

Faste uttrykk

  • sjå på med blide auge
    vere venleg stemd mot
    • han ser på utbyggingsplanane med blide auge;
    • dei såg ikkje med blide auge på streikebrytarane

psykedelisk

adjektiv

Opphav

jamfør gresk delos ‘klår, synleg’

Tyding og bruk

  1. som verkar medvitsutvidande, særleg brukt om verknaden av narkotisk stoff
    Døme
    • psykedeliske rusmiddel;
    • LSD er eit psykedelisk stoff
  2. som er inspirert av eller etterliknar dei fordreidde sannseinntrykka som eit psykedelisk (1) stoff gjev
    Døme
    • psykedelisk rock;
    • psykedelisk kunst;
    • tapetet hadde eit psykedelisk mønster;
    • ho var kledd i psykedeliske fargar

hei 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt heið

Tyding og bruk

klår luft;
skyfri himmel;
òg: klårning i lufta, opphald i vêret
Døme
  • det vart eit lite hei

klar 2

adjektiv

Opphav

frå engelsk; jamfør klar (1

Tyding og bruk

  1. i stand, ferdig (til bruk);
    Døme
    • vere klar til bruk;
    • dei stod klar til å dra;
    • halde seg klar
  2. utan hinder
    Døme
    • klart farvatn;
    • klar bane
  3. som er fri av noko;
    som ikkje kjem borti noko
  4. Døme
    • vere heilt klar

Faste uttrykk

  • gå klar av
    ikkje kome borti
    • gå klar av land
  • halde seg klar av
    ikkje kome borti
    • halde seg klar av båar og skjer
  • klappa og klar
    fullt ferdig;
    heilt avgjord
    • alt er klappa og klart til festen
  • klar, ferdig, gå!
    i idrett: brukt som kommandoord ved start, særleg i løp
  • kome seg klar av
    sleppe unna, gå fri

klare 3

klara

verb

Opphav

samanheng med klar (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • klare ei oppgåve
  2. ordne, få i orden
    Døme
    • klare gjelda;
    • klare tauverket

Faste uttrykk

  • klare brasane
    ordne opp i vanskane
  • klare seg
    • kome seg gjennom ein vanskeleg situasjon;
      greie seg (2)
      • klare seg ut av noko;
      • klare seg godt;
      • klare seg dårleg
    • vere nok
      • kald mat får klare seg

trave 2, tråve

trava, tråva

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. renne i trav (1);
    til skilnad frå galoppere (1)
    Døme
    • hoppa trava nedetter vegen
  2. ri i trav
    Døme
    • ryttarane trava inn i byen
  3. gå utan noko klart mål eller klar retning;
    Døme
    • trave i butikkar;
    • ho byrja trave rundt i rommet
  4. Døme
    • trave forbi nokon