Bokmålsordboka
trav 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et trav | travet | trav | travatravene |
Opphav
av trave (2Betydning og bruk
- gangart der motsatt forbein og bakbein løftes samtidig fra bakken;til forskjell fra galopp og skrittgang
Eksempel
- ri i trav;
- en hest i fullt trav
- i overført betydning: løp, springing
Eksempel
- barna satte i trav nedover veien
Faste uttrykk
- urent trav
- brudd på regelen om at hesten skal gå i trav (1, 1) i travløp
- bli diskvalifisert for urent trav
- uredelig virksomhet;
ureglementert eller skittent spill- ha mistanke om urent trav i saken