Artikkelside

Bokmålsordboka

strene

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å strenestrenerstrenahar strenastren!
strenethar strenet
strentehar strent
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
strena + substantivstrena + substantivden/det strena + substantivstrena + substantivstrenende
strenet + substantivstrenet + substantivden/det strenede + substantivstrenede + substantiv
den/det strenete + substantivstrenete + substantiv
strent + substantivstrent + substantivden/det strente + substantivstrente + substantiv

Opphav

dels av i dialekter stræne ‘stripe, strimmel’, dels av I strende

Betydning og bruk

  1. gå fort, lange ut
    Eksempel
    • travle mennesker strente forbi
  2. Eksempel
    • strene rundt i byen