Nynorskordboka
flakke
flakka
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å flakkaå flakke | flakkar | flakka | har flakka | flakk!flakka!flakke! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
flakka + substantiv | flakka + substantiv | den/det flakka + substantiv | flakka + substantiv | flakkande |
Opphav
norrønt flakka; samanheng med flagreTyding og bruk
- dra kvilelaust frå stad til stad utan noko klart mål;
Døme
- flakke ikring
- fare eller gli uroleg
Døme
- lyset flakka hit og dit;
- auga flakka
- brukt som adjektiv
- med flakkande blikk