Bokmålsordboka
stand 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stand | standen | stander | standene |
Opphav
av foreldet stande ‘stå’Betydning og bruk
- det å stå (i bestemt stilling)
Eksempel
- hunden fikk stand (på ryper)
- i sammensetninger:
- barometerstand, oljestand, vannstand
- også i sammensetninger som:
- anstand, avstand, motstand, påstand
Eksempel
- bilen er i kjørbar stand;
- være i god, dårlig stand;
- være ute av stand til – ikke makte
- livsvilkår, stilling
- leve i ugift stand
- i sammensetninger:
- ektestand, ungkarsstand
- sosial rang
- i hans stand og stilling;
- gifte seg under sin stand
Faste uttrykk
- holde standstå fast, greie påkjenningen
- sette, gjøre i standreparere, få i orden
- stelle i standlage til
- være i stand tilmakte, greie