Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

ironisk

adjektiv

Opphav

av gresk eironikos

Betydning og bruk

med bruk av ironi, som er preget av ironi

Eksempel

være bitende ironisk;
en ironisk kommentar;
et ironisk smil;
folk skjuler seg bak vitser og ironisk distanse;
går SV fram, kan det ironisk nok gå på bekostning av Arbeiderpartiet

Artikkelside

tørrvittig

adjektiv

Betydning og bruk

vittig på en lavmælt, men treffende og underfundig måte

Eksempel

en ironisk og tørrvittig stil;
hun er kjent for sine tørrvittige kommentarer

Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

utsøkt (1), ypperlig, god (1)
Eksempel
- en fin vin;
- en fin løsning;
- fine forhold;
- fint føre;
- ha det fint;
- så fint!
- få noen fine dager;
- føle seg i finere form
- brukt som adverb:
  greie seg fint;
  det går fint
som det er lett å like;
behagelig, pen
Eksempel
- ta på seg de fineste klærne sine;
- en fin gutt;
- fine farger;
- en fin dag;
- fem fine ting du kan gjøre i helgen
av høy ætt, fornem (2)
Eksempel
- være av fin familie;
- ha fine fornemmelser
- brukt som substantiv:
  maten var forbeholdt de fine
- brukt som adverb:
  snakke fint
nobel, edel, omsorgsfull
Eksempel
- et tvers igjennom fint menneske
- brukt som adverb:
  behandle noen fint
varsom, taktfull
Eksempel
- de har tatt imot henne på en fin måte
brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
Eksempel
- du er meg en fin en
tynn, spe
Eksempel
- fin tråd
glatt, jevn
Eksempel
- fin hud
småkornet, findelt
Eksempel
- fin sand;
- fint mel;
- fin netting
- brukt som adverb:
  hakke noe fint
følsom, nøyaktig
Eksempel
- ha en fin hørsel;
- fine nyanser;
- fine målinger;
- fint håndarbeid tar tid
- brukt som adverb:
  fint gradert
ren (4)
Eksempel
- fint gull
brukt som forsterkende adverb: helt, pent
Eksempel
- han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

fin i farten
beruset
han er allerede fin i farten
fin på det
kresen (2)
fint lite
svært lite
sitte fint i det
være ille ute

Artikkelside

hipster 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

ung person som er opptatt av nye og ukonvensjonelle trender, og som er ironisk distansert fra vanlige oppfatninger i samtiden

Artikkelside

camp 2

substantiv hankjønn

Uttale

kæmp

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

bevisst, oftest ironisk, dyrking av det smakløse, teatralske, overdrevne

Eksempel

fråtse i kitsch og camp

Artikkelside

velplassert

adjektiv

Betydning og bruk

som treffer på eller befinner seg på et gunstig sted
Eksempel
- skuddet var velplassert i krysset;
- gi noen et velplassert spark
som kommer på rett tidspunkt eller berører et viktig eller vittig poeng (2);
treffende
Eksempel
- en velplassert, ironisk kommentar

Artikkelside

syrlig

adjektiv

Opphav

av sur

Betydning og bruk

svakt sur (1)
Eksempel
- frukten har en syrlig smak
spydig, ironisk
Eksempel
- få et syrlig svar
- brukt som adverb:
  smile syrlig

Artikkelside

stell

substantiv intetkjønn

Opphav

av stelle

Betydning og bruk

arbeid med å holde ren eller i orden;
pass (4, tilsyn
Eksempel
- pass og stell av barn;
- hundene får godt stell og mye omsorg;
- bilen krever skikkelig stell;
- det daglige stellet av pleietrengende
- - barnestell
  - fjøsstell
  - hagestell
orden, skikk
Eksempel
- få stell på noe;
- det er ikke stell på noen ting
brukt som etterledd i sammensetninger: sett av gjenstander som hører sammen;
i ord som dokkestell, koppestell og understell

Faste uttrykk

for et stell!
brukt ironisk for å uttrykke misnøye
hele stellet
alt sammen;
hele stasen
gjennomføre hele stellet alene
på stell
1. i orden
  hjemme hos oss er alt på stell
2. rusk, tullete, forstyrret;
  på styr
  er du på stell?
smått stell
dårlige greier
det er smått stell med søvnen;
det var smått stell hjemme hos henne
styre og stell
1. offentlig administrasjon
  være med i styre og stell
2. arbeid, virksomhet
  hun står for styre og stell i huset

Artikkelside

spydig

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, opprinnelig fra latin; beslektet med nynorsk spit ‘spott’

Betydning og bruk

som spotter, håner eller fornærmer, ofte ironisk

Eksempel

en spydig kommentar;
han er spydig og frekk

brukt som adverb:
- hun svarte spydig

Artikkelside

nydelig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘behagelig’, påvirket av nyte

Betydning og bruk

velsmakende;
lekker (1)
Eksempel
- maten var nydelig;
- kakene ser nydelige ut
svært pen;
vakker, skjønn
Eksempel
- en nydelig unge;
- for en nydelig utsikt!
- høsten var nydelig
veldig bra;
utmerket
Eksempel
- en nydelig prestasjon;
- hun satte inn en nydelig skåring
brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
Eksempel
- du er meg en nydelig en;
- en nydelig historie

Artikkelside

Nynorskordboka 34 oppslagsord

ironisk

adjektiv

Opphav

av gresk eironikos

Tyding og bruk

med bruk av ironi, som er prega av ironi

Døme

han fekk eit ironisk svar;
teksten er prega av ironisk distanse;
varmare klima i tropane gjev ironisk nok meir is på Folgefonna

Artikkelside

tørrvittig, turrvittig

adjektiv

Tyding og bruk

vittig ein lågmælt, men treffande og underfundig måte

Døme

han er kjend for dei tørrvittige kommentarane sine;
ein ironisk og tørrvittig stil

Artikkelside

fin

adjektiv

Opphav

seint norrønt fínn ‘blank, glatt’; opphavleg av latin finis med tyding ‘avslutta, fullført’

Tyding og bruk

framifrå (1), god (1), ypparleg, utsøkt
Døme
- fin mat;
- fin ordning;
- fine opplevingar;
- fine forhold;
- ha det fint;
- fint vêr;
- det er fint å kjenne seg trygg;
- fine ord og gode intensjonar;
- eg er i finare form no
- brukt som adverb
  greie seg fint
som det er lett å like;
behageleg, pen
Døme
- fin jente;
- fine fargar;
- fint utsyn;
- ein fin dag;
- ta på seg dei finaste kleda sine
høgætta;
fornem (2)
Døme
- vere av fin familie
- brukt som substantiv
  skal du mengje deg med dei fine?
- brukt som adverb
  snakke fint
nobel, edel (2)
Døme
- eit tvers igjennom fint menneske;
- ha eit fint sinn
varsam, taktfull
Døme
- på ein fin måte
- brukt som adverb
  fare fint med sølvtøyet
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
- det var ei fin historie;
- du er meg ein fin fyr!
tynn, spe
Døme
- fin tråd;
- fin røyst
glatt, mjuk
Døme
- fin silke
småkorna, findelt
Døme
- fin sand;
- fint regn;
- fint mjøl
- brukt som adverb
  hakke noko fint
kjensleg, nøyaktig
Døme
- ha fin høyrsel;
- fine nyansar;
- det er fint handarbeid å lage sylgjer
- brukt som adverb
  fint gradert
rein (3, 4)
Døme
- fint gull
brukt som forsterkande adverb: heilt, pent
Døme
- ho blir fint nøydd til å kome heim

Faste uttrykk

fin i farten
rusa
han er alt temmeleg fin i farten
fin på det
kresen (2)
fint lite
svært lite
sitje fint i det
vere ille ute

Artikkelside

by 2, byde

byda

verb

Opphav

norrønt bjóða

Tyding og bruk

gje ordre om å gjere noko;
gje pålegg om;
påby
Døme
- gjere det som lova byr
føre fram helsing eller liknande
Døme
- by velkomen
gje tilbod om;
invitere til å bli med
Døme
- by nokon drikke;
- dei vart bodne til bords
vere villig til å betale;
gje pristilbod
Døme
- by 100 kroner for kniven;
- kjøparen baud 3 millionar for huset

Faste uttrykk

by av
nekte, avslå
by fram
1. setje fram mat eller drikk og be nokon forsyne seg
  by fram eit fat med kaker
2. stille til rådvelde
  kvalitetar som berre bygdene kan by fram
3. leggje fram for sal
  biletet vart bode fram til sal
by imot
vekkje mothug eller kvalme
maten baud han imot
by inn
invitere
by inn til kyrkjekonsert
by opp
1. be nokon om å danse (med seg);
  engasjere
  han baud opp til dans
2. drive opp prisen med høgare bod (3)
by over
gje eit høgare bod (3)
by på
1. tilby mat eller drikk
  by på kaffi
2. føre med seg;
  ha (eit visst trekk)
  arbeidet baud på store utfordringar;
  byen baud på eit pulserande liv
3. gje bod (3) på
  by på ein antikk vase
by på seg sjølv
la andre ta del i eigne tankar og kjensler;
syne fram personlegdomen sin
by seg
1. oppstå;
  melde seg
  nytte høvet når det byr seg;
  det baud seg betre sjansar for arbeid i byen;
  ta det som byr seg
2. seie seg villig
  ho baud seg til å følgje han
by seg fram
gjere seg attraktiv for bruk;
stå til rådvelde
kroppar som byr seg fram på reklameflater;
næringslivet nytta ut den arbeidskrafta som baud seg fram
by til
1. byrje
  plantene baud til å vekse
2. gjere seg klar til
  by til kamp
by under
gje eit lågare bod (3)
by ut
gjere kjent at ein ønskjer å selje ei vare, ei teneste eller liknande
dei baud ut odelsjord til sal
takk som byr
brukt som (ironisk) svar på tilbod, innbyding eller liknande

Artikkelside

syrleg

adjektiv

Opphav

av sur

Tyding og bruk

veikt sur (1)
Døme
- frukta har ein syrleg smak
spitig, spotsk;
ironisk
Døme
- få eit syrleg svar
- brukt som adverb:
  smile syrleg

Artikkelside

stell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stelle (

Tyding og bruk

arbeid med å halde rein eller i orden;
pass (4, tilsyn
Døme
- pass og stell av barn;
- plantene skal ha rett stell for å trivast;
- han tek seg av stellet i fjøset
- - barnestell
  - fjøsstell
  - hagestell
orden, skikk
Døme
- få stell på noko;
- det er ikkje stell på nokon ting
brukt som etterledd i samansetningar: sett av einskildting som høyrer saman;
i ord som dokkestell, koppestell og understell
brukt som etterledd i samansetningar i nemning for offentleg institusjon;
verk (2, 5);
i ord som helsestell, skulestell, vegstell

Faste uttrykk

for eit stell!
brukt ironisk for å uttrykkje misnøye
heile stellet
alt saman;
heile stasen
gjennomføre heile stellet aleine
på stell
1. i orden
  alt er på stell hos oss
2. rusk, tullete, forvirra;
  på styr
  er du på stell?
smått stell
dårlege greier
det var smått stell med rosande ord;
det er smått stell heime hos henne
styre og stell
1. offentleg administrasjon
  bli vald inn i styre og stell
2. arbeid, verksemd, virke
  ho tok mesteparten av styre og stell i heimen

Artikkelside

spydig

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, opphavleg frå latin; samanheng med spit (

Tyding og bruk

som spottar, hånar ( eller fornærmar, ofte ironisk;

spitig

Døme

få eit spydig svar;
ho er spydig og arrogant

brukt som adverb:
- han svarte spydig

Artikkelside

tittel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt titull; av latin titulus, opphavleg ‘innskrift, påskrift’

Tyding og bruk

namn eller overskrift som kort gjev eller symboliserer innhaldet av ein tekst, bilete eller liknande
Døme
- stykket har ein ironisk tittel;
- kva var tittelen på boka?
nemning for den stillinga eller rangen ein person har
Døme
- ein fin tittel;
- ha tittelen greve;
- ein beskytta tittel
nemning for meister innanfor ei idrettsgrein
Døme
- forsvare tittelen frå i fjor

Artikkelside

søte 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǿta ‘søtleik’, opphavleg ironisk på grunn av den beiske smaken på rota

Tyding og bruk

etterledd i nemning for visse planter i søterotfamilien
- - bakkesøte
  - snøsøte
noko søtt;
noko som gjer godt

Artikkelside

nydeleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘behageleg’, påverka av nyte

Tyding og bruk

velsmakande;
lekker (1)
Døme
- maten var nydeleg;
- kakene såg nydelege ut
svært pen;
vakker, skjønn
Døme
- for ein nydeleg unge;
- vêret var nydeleg;
- eit nydeleg landskap
veldig bra;
framifrå (1)
Døme
- ein nydeleg prestasjon;
- skåringa hans var nydeleg
brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
Døme
- du er meg ein nydeleg ein;
- for eit nydeleg vêr!

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

ironisk

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

tørrvittig

Betydning og bruk

Eksempel

fin

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

hipster 1I

Opphav

Betydning og bruk

camp 2II

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

velplassert

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

syrlig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

stell

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

spydig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

nydelig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Nynorskordboka 34 oppslagsord

ironisk

Opphav

Tyding og bruk

Døme

tørrvittig, turrvittig

Tyding og bruk

Døme

fin

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

hipster 1

camp 2

by 2, byde

søte 1