Nynorskordboka
tørrvittig, turrvittig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| tørrvittig | tørrvittig | tørrvittige | tørrvittige |
| turrvittig | turrvittig | turrvittige | turrvittige |
Tyding og bruk
vittig ein lågmælt, men treffande og underfundig måte
Døme
- han er kjend for dei tørrvittige kommentarane sine;
- ein ironisk og tørrvittig stil