Bokmålsordboka
vittig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| vittig | vittig | vittige | vittige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| vittigere | vittigst | vittigste |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
Eksempel
- en vittig fyr;
- et vittig hode;
- en vittig replikk;
- i et forsøk på å være vittig