Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 234 oppslagsord

her

adverb

Opphav

norrønt hér

Betydning og bruk

på dette stedet;
til forskjell fra der
Eksempel
- stå her!
- kom her!
- her liker jeg meg;
- her hjemme;
- her i landet;
- her til lands;
- her ute på havet;
- her slutter historien;
- her har du det du bad om;
- her har dere meg tilbake;
- jeg vil ikke svare her og nå
på dette feltet
Eksempel
- her har de vært til uvurderlig nytte;
- stikkordet her er faglig kompetanse
brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve noen eller noe som allerede er kjent;
jamfør herre (2
Eksempel
- han her fyren vi traff;
- den her kafeen;
- disse her kommer til å visne
brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
Eksempel
- her er kaldt;
- skal her være fest?
brukt om tid: nå (2, nettopp (2)
Eksempel
- her i dag;
- her en dag

Faste uttrykk

her og der
på spredte steder
hist og her
på flere forskjellige steder;
her og der
pass opp for glatte issvuller hist og her!
… meg her og … meg der
brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
hyggelig meg her og hyggelig meg der

Artikkelside

stå på

Betydning og bruk

Se: på, stå

hende, foregå
Eksempel
- hva er det som står på her?
- bråket sto ikke lenge på før politiet kom
henge i;
jobbe hardt
Eksempel
- de jobber og står på for å rekke fristen

Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Betydning og bruk

brukt om plassering mot et underlag eller inntil noe
Eksempel
- maten står på bordet;
- sette seg på benken;
- ligge på sofaen;
- lese på senga;
- bildet henger på veggen;
- stå på en liste;
- få varene levert på døra
brukt om plassering i noe
Eksempel
- det er kaffe på kanna;
- ha penger på lomma
brukt ved ord som betegner lokalitet, område eller lignende
Eksempel
- bo på landet;
- være ute på sjøen
brukt ved navn på øyer og de fleste byene i innlandet
Eksempel
- bo på Senja;
- sykehuset på Gjøvik
brukt ved betegnelse for lokale, institusjon eller lignende
Eksempel
- gå på kino;
- begynne på skolen;
- være ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Eksempel
- stå på beina;
- vaske seg på hendene;
- ha hår på brystet
brukt ved ord for transportmiddel
Eksempel
- gå på ski;
- sette seg på sykkelen;
- om bord på båten
brukt for å vise tilknytning mellom del og helhet
Eksempel
- taket på huset;
- bladene på planten;
- butikken på hjørnet;
- enden på visa
brukt ved betegnelser for egenskaper i forhold til noe annet
Eksempel
- høyden på bygget;
- fargen på veggen;
- størrelsen på beløpet
brukt i uttrykk som betegner situasjon, relasjon eller lignende
Eksempel
- gleden er på min side;
- ta på seg et oppdrag;
- føle noe på seg;
- hilse på noen;
- være kyndig på flere felter;
- holde seg på et høyt nivå;
- du må høre på meg;
- vent på meg!
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
- på slaget fem;
- midt på dagen;
- på sine gamle dager;
- gjøre noe på en time;
- de har ikke vunnet en kamp på år og dag;
- jeg har ikke vært der på mange år
brukt for å indikere en rekke;
etter (2, 8)
Eksempel
- gang på gang;
- tusener på tusener
brukt ved ord som betegner årsak, middel eller måte
Eksempel
- på egen bekostning;
- be noen på middag;
- være på flukt;
- klare seg på et vis;
- spille på et instrument;
- ta fisk på garn;
- kjøre på høygir;
- kreve husleie på forskudd;
- lese bøker på engelsk;
- spille et stykke på oppfordring fra publikum
med hensyn til
Eksempel
- god på smak;
- på godt og vondt;
- er du sikker på det?
ved hjelp av
Eksempel
- gå på bensin;
- konkurrere på service
brukt ved tallstørrelser
Eksempel
- en fisk på 2 kg;
- en regning på 100 kr;
- en tekst på maksimum 100 sider
brukt ved fordeling
Eksempel
- det ble 200 kr på hver
brukt ved bevegelse eller flytting av noe
Eksempel
- løfte på hatten;
- gløtte på døra
om sansing eller henvendelse: i retning av noe eller noen;
mot
Eksempel
- rope på noen;
- se på tv;
- de titter på hverandre
brukt som verbalpartikkel
Eksempel
- drive på med noe;
- det fryser på;
- det stod ikke lenge på;
- det tok hardt på;
- skru på lyset;
- slå på radioen;
- kan jeg få sitte på med deg?
brukt sammen med verb i uttrykk med ‘seg’
Eksempel
- kle på seg;
- ha på seg varme klær;
- la vente på seg;
- hun har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Eksempel
- lyset er på;
- tv-en står på

Faste uttrykk

ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ligne på
se ut som
hun ligner på moren sin
på forhånd
i forveien;
tidligere, før
beregne noe på forhånd;
det kunne jeg ha sagt deg på forhånd
på fote
i orden, i tilfredsstillende tilstand
få noe på fote;
hjelpe noen på fote;
komme seg på fote igjen
på grunn av
som følge av;
forkortet pga.
hun kan ikke delta på grunn av sykdom
på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på kryss og tvers
på langs
i lengderetningen
skjære loffen opp på langs;
på langs og på tvers
på skjeve
på skrå, på skakke
stolpene står på skjeve
på tverke
skjevt, upassende, ubeleilig
alt gikk på tverke
stå på
- hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket sto ikke lenge på før politiet kom
- henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
være på'n
være i aktivitet
i morgen er det på’n igjen
være på
med trykksterkt ‘på’: være våken og engasjert
hun er alltid på

Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; beslektet med døgn

Betydning og bruk

del av døgnet da det er lyst
Eksempel
- dag og natt;
- midt på lyse dagen;
- dagen gryr;
- arbeide mens det er dag
brukt i hilsen
Eksempel
- god dag!
- ha en fin dag!
arbeidsdag
Eksempel
- arbeide halv dag;
- være ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Eksempel
- for tre dager siden;
- om 14 dager;
- året har 365 dager
døgn som tidspunkt;
dato
Eksempel
- hver dag;
- neste dag;
- i dag
brukt om ubestemt tidsangivelse
Eksempel
- en svart dag;
- en dag hendte det at …;
- en vakker dag er alt slutt;
- her en dag
tid akkurat nå
Eksempel
- dagens tilbud;
- dagens rett;
- dagens ungdom;
- dagen i dag
i flertall: brukt om tidsrom
Eksempel
- i våre dager;
- i gamle dager;
- leve herrens glade dager;
- det kommer dager etter disse;
- den gamle låven har sette bedre dager
i flertall: liv, levetid
Eksempel
- han er blitt pratsom på sine gamle dager
brukt som etterledd i flertall i navn på arrangement eller kampanje som varer i minst to dager
Eksempel
- Oslodagene

Faste uttrykk

all sin dag
all sin tid;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
dagen derpå
dagen etter en større fest eller rangel
dags dato
i dag
per dags dato;
til dags dato har det ikke skjedd;
med virkning fra dags dato
den dag i dag
ennå
vi gikk sammen på skolen, og vi er gode venner den dag i dag
en av dagene
med det første;
snart
jeg stikker innom en av dagene
gi en god dag i
ikke bry seg om;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
ha dagen
være heldig, lykkes
ingen så ut til å ha dagen
her om dagen
nylig
her om dagen dukket han opp
i alle dager
i uttrykk for undring
i alle dager, hva er dette for noe;
hva i alle dager var det som skjedde?
hvorfor i alle dager er de ikke blitt enige?
i disse dager
nå, hvilken dag som helst
klart som dagen
innlysende
budskapet er klart som dagen
komme for en dag
vise seg, bli kjent, åpenbart
sannheten vil komme for en dag
legge for dagen
vise
han er fornøyd med innsatsen som spillerne la for dagen
nå om dagen
nå for tiden
nå til dags
nå for tiden
opp ad dage
svært lik (en slektning)
hun er sin mor opp ad dage
opp i dagen
- på jordoverflaten;
  synleg
  nå skal bekken ut av rørene og opp i dagen
- tydelig, klart fram
  konflikten kom opp i dagen på landsmøtet
se dagens lys
bli til; bli født
avtalen så dagens lys for 35 år siden;
han så dagen lys på et sykehus i London
ta av dage
drepe
være dags for
være tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag siden jeg så henne

Artikkelside

daglig

adjektiv

Opphav

norrønt dagligr

Betydning og bruk

som finner sted (nesten) hver dag
Eksempel
- være i daglig bruk;
- han har sin daglige gang her i huset
- brukt som adverb:
  hende daglig;
  det går båt tre ganger daglig
som hører hverdagen til;
vanlig
Eksempel
- daglig antrekk;
- stå for den daglige driften;
- daglig kost;
- det daglige brød

Faste uttrykk

daglig leder
yrkestittel for person som står ansvarlig for drift og ledelse av en virksomhet
til daglig
vanligvis

Artikkelside

oppklaring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å bringe klarhet i en sak;
klarlegging, forklaring (1)
Eksempel
- her kommer en kort oppklaring av hva som skjedde;
- politiet regner med en rask etterforskning og oppklaring av saken
i militæret: rekognosering

Artikkelside

en 2, én

determinativ kvantor

Opphav

norrønt einn, ein, eitt

Betydning og bruk

grunntallet 1;

det første tallet i tallrekken

Eksempel

en og en er to;
ikke én torde gripe inn;
det fins mer enn én måte å gjøre det på;
én etter én;
ikke en av tusen;
kan jeg få én kake til?
ett av to;
ett er sikkert

Faste uttrykk

alt i ett
- stadig
  han så bak seg alt i ett
- samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
  i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
bli nummer én
bli best;
vinne
en eller annen
noe eller noen;
en viss
på en eller annen måte;
gi boka til en eller annen;
på et eller annet sted
en og annen
noen (få)
et og annet
mangt, ymse
de skjønte et og annet;
vi har et og annet å snakke om
ett å gjøre
én utvei eller løsning som må velges
de har ett å gjøre;
her er det bare ett å gjøre
gå i ett
- flyte sammen
  gå i ett med omgivelsene
- holde på uten stans
  kjeften hans går i ett
hver og en
både den ene og den andre;
alle
i ett kjør
uten stans
det har gått i ett kjør i hele dag
i ett og alt
fullstendig, på alle måter
vi to er enige i ett og alt
i ett vekk
stadig
med ett
plutselig
med én gang
straks
på en, to, tre
svært fort;
på et øyeblikk
være ferdig på en, to, tre;
det er ikke gjort på en, to, tre
under ett
samlet
det var en jevn kamp sett under ett

Artikkelside

menighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom dansk menighed, fra lavtysk; av latin communitas ‘fellesskap’

Betydning og bruk

samfunn av alle kristne
Eksempel
- bli innlemmet i den kristne menigheten
folk som sogner til samme kirke (1)
Eksempel
- hvilken menighet tilhører du?
- menigheten har fått ny prest
alle som er til stede under en gudstjeneste
Eksempel
- hele menigheten reiste seg
lokalt kristent samfunn utenfor statskirken;
jamfør sekt (1
- - baptistmenighet
  - frimenighet
  - pinsemenighet
gruppe kritikkløse beundrere eller tilhengere av en person eller en sak
Eksempel
- Chaplin har sin menighet her i landet også

Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Betydning og bruk

hel, uten unntak;
i fullt omfang
Eksempel
- bruke all fritiden sin på idrett;
- få alt høyet i hus;
- få med alle foreldrene;
- det er tydelig for all verden;
- spise opp all maten;
- i all framtid;
- i all evighet;
- all slags folk;
- han forstod ikke alt de sa;
- hun har vært konservativ all sin tid;
- i alle fall
i (altfor) stor mengde
Eksempel
- være lei av alt bråket;
- hvorfor alt dette oppstyret?
- la oss slippe all denne sytinga
størst mulig, største
Eksempel
- med all mulig velvilje;
- i all hast;
- det er all grunn til bekymring
hva som helst;
enhver form for
Eksempel
- all mat er ikke like god;
- alle ting fikk større betydning;
- alt håp er ute;
- det går over all forstand
hver eneste;
hver og en
Eksempel
- ikke alle dager er like;
- alle mann på dekk!
- slik har det vært gjort i alle år;
- det er på alle måter et godt tilbud;
- se en sak fra alle sider
- brukt som substantiv:
  alle og enhver;
  alles øyne hvilte på henne;
  alle må registrere seg
brukt som substantiv i nøytrum entall: allting (2;
det hele;
det eneste
Eksempel
- alt er ikke sagt i denne saken;
- alt var bedre før;
- ikke for alt i verden!
- alt vel!
- alt i orden;
- alt eller ingenting;
- det rareste av alt;
- være med på alt som er gøy;
- musikken betyr alt for ham;
- det var alt for i dag;
- alt som var igjen
brukt foran relativsetning: så mye som
Eksempel
- vi sprang alt det vi orket;
- de gjorde alt de kunne

Faste uttrykk

all PR er god PR
all (offentlig) oppmerksomhet er bra
all sin dag
all sin tid;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
all ting
det hele;
alt mulig;
jamfør allting (2
han styrer med all ting her;
all ting ble bedre etterpå;
da kan all ting skje
alle sammen
mest om personer: alle (av et visst antall)
alle sammen møtte opp;
kjære alle sammen!
alle var der
bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
alt annet enn
slett ikke
hun var alt annet enn blid
alt etter
i samsvar med;
avhengig av
alt etter forholdene;
det er alt etter som en tar det
alt i alt
i det store og hele;
til sammen
alt i alt kan vi være godt fornøyd;
alt i alt var det en fortjent seier
alt mellom himmel og jord
alt mulig
alt sammen
det hele;
det som skal regnes med
du får alt sammen for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
feie all tvil til side
overbevise alle
framfor alt
mer enn noe annet;
først og fremst
i all enkelhet
på en enkel måte;
uten noe ekstra
i all korthet
helt kort (sagt)
planen går i all korthet ut på følgende:…
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i alt
til sammen;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kommer til alt
etter at alt er sagt og gjort
over all forventning
svært bra
over alle hauger
langt borte;
langt av sted
på alle fire
på kne og hender
krabbe på alle fire
til all lykke
som vel var;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadet
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
én for alle og alle for én
slik at hver enkelt har fullt ansvar
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle;
betale én gang for alle

Artikkelside

ok, OK

adjektiv

Uttale

okeiˊ, åkæiˊ, o kå; okåˊ

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

i orden
Eksempel
- her er alt ok
grei;
akseptabel
Eksempel
- han er en ok type;
- hybelen er helt ok
brukt som interjeksjon for å gi et bekreftende svar: ja vel, i orden, forstått
Eksempel
- ok, så gjør vi det;
- kan du være klar om fem minutter? – Ok!

Artikkelside

Nynorskordboka 267 oppslagsord

her

adverb

Opphav

norrønt hér

Tyding og bruk

på denne staden;
til skilnad frå der
Døme
- stå her!
- kom her!
- her er det fint å vere;
- her i landet;
- her heime;
- her inne;
- denne her er best;
- her sluttar soga;
- eg ser vidt her eg står;
- eg kan ikkje svare her og no
på dette feltet
Døme
- her har dei vore til stor nytte;
- spørsmålet her er korleis vi kan løyse saka
brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve nokon eller noko som alt er kjent;
jamfør herre (2
Døme
- ho her dama i nabohuset;
- dette her arveoppgjeret;
- den her gongen gjekk det gale
brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
Døme
- her er vent i bygda
brukt om tid: no (2, nettopp (2)
Døme
- her i dag;
- her ein dagen

Faste uttrykk

her og der
på spreidde stader
hist og her
på fleire forskjellige stader;
her og der
kroppen verkjer hist og her
… meg her og … meg der
brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
prosjekt meg her og prosjekt meg der

Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
Døme
- maten står på bordet;
- sitje på benken;
- liggje på stranda;
- lese på senga;
- biletet heng på veggen;
- stå på ei liste
brukt om plassering i noko
Døme
- det er vatn på flaska;
- ha pengar på lomma
brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
Døme
- bu på ein gard;
- vere ute på sjøen
brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
Døme
- vere heimehøyrande på Stord;
- bu på Lillehammer
brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
Døme
- gå på konsert;
- vere på skulen;
- dei er ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Døme
- kome seg på beina;
- stå på hendene;
- ha hår på brystet;
- træ ein ring på fingeren
brukt ved ord for transportmiddel
Døme
- setje seg på sykkelen;
- gå på ski;
- om bord på båten
brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
Døme
- taket på huset;
- ulla på sauen;
- enden på visa
brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
Døme
- breidda på vegen;
- fargen på veggen;
- storleiken på beløpet
brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
Døme
- gleda er på mi side;
- ta noko på seg;
- helse på nokon;
- vente på noko;
- få tid på seg;
- kjenne noko på seg;
- sove på saka;
- vere ekspert på fleire område;
- resultatet er på nivå med det i fjor
brukt i tidsuttrykk
Døme
- midt på dagen;
- på sine gamle dagar;
- gjere noko på ein time;
- hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
- eg har ikkje vore der på mange år
brukt for å indikere ei rekkje;
etter (2, 8)
Døme
- tusen på tusen;
- gong på gong
brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
Døme
- på eigen kostnad;
- vere på jakt;
- klare seg på eit vis;
- ta fisk på garn;
- skyte på langt hald;
- truge nokon på livet;
- køyre på høggir;
- krevje husleige på forskot;
- lese bøker på engelsk;
- spele eit stykke på oppmoding frå publikum
med omsyn til
Døme
- stor på vokster;
- på godt og vondt
med hjelp av
Døme
- motoren går på bensin;
- konkurrere på kvalitet
brukt ved talstorleikar
Døme
- ein fisk på to kilo;
- ein sum på 1 000 kr;
- ein periode på minimum ti år
brukt ved fordeling
Døme
- det blir 200 kr på kvar
brukt ved rørsle eller flytting av noko
Døme
- lyfte på hatten;
- gløtte på døra
om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
mot
Døme
- rope på nokon;
- sjå på tv;
- han tittar på henne
brukt som verbalpartikkel
Døme
- drive på med noko;
- det fryser på;
- det stod ikkje lenge på;
- det tok hardt på;
- vinden står på;
- kan eg sitje på med deg?
- slå på radioen
brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
Døme
- kle på seg;
- la vente på seg;
- han har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Døme
- tv-en er på;
- lyset står på

Faste uttrykk

ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
likne på
sjå ut som
han liknar på mor si
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote;
hjelpe nokon på fote;
kome seg på fote att
på førehand
i førevegen;
føreåt, tidlegare
skrive kontrakt på førehand;
eg fekk ingen informasjon på førehand
på grunn av
som følgje av;
forkorta pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
på langs
i lengderetninga
skjere loffen på langs;
på langs og på tvers
på skeive
på skakke, på skrå
kassene står på skeive
på tverke
ulagleg, bakvendt
dette kjem på tverke for meg;
alt går på tverke i dag
stå på
- gå føre seg;
  hende
  kva er det som står på her?
  krangelen stod ikkje lenge på
- henge i;
  jobbe hardt
  elevane har verkeleg stått på i dag
vere på han
vere i aktivitet
han er tidleg på han
vere på
med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
for å lukkast må ein alltid vere på

Artikkelside

purisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

det å arbeide for å erstatte lån (2, 3) frå andre språk med heimlege ord;
språkreinsing
retning i fransk målarkunst i tida etter kubismen med hovudvekt på enkle og klåre uttrykksformer
det å ikkje ville blande inn noko nytt eller framandt;
det å halde noko stilreint
Døme
- her er det slutt på purismen, dei blandar trekkspel, cello og andre instrument

Artikkelside

stå på

Tyding og bruk

Sjå: på, stå

gå føre seg;
hende
Døme
- kva er det som står på her?
- krangelen stod ikkje lenge på
henge i;
jobbe hardt
Døme
- elevane har verkeleg stått på i dag

Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døgn

Tyding og bruk

del av døgnet da det er lyst
Døme
- dag og natt;
- dagen gryr;
- langt på dag;
- han kom utpå dagen
brukt i helsing
Døme
- god dag!
- ha ein fin dag!
arbeidsdag
Døme
- arbeide full dag;
- vere ferdig for dagen
døgn som tidsrom
Døme
- ein dags tid;
- om 14 dagar;
- året har 365 dagar
døgn som tidspunkt;
dato
Døme
- kva for dag har vi i dag?
- tredje dag jul;
- til lykke med dagen!
- ord for dagen
brukt om ubestemt fastsetjing av tid
Døme
- frå den dagen;
- ein svart dag;
- ein dag hende det
tid nett no
Døme
- enno i dag;
- ungdomen av i dag;
- dagens problem
i fleirtal: brukt om tidbolk
Døme
- i dei dagar;
- i gamle dagar;
- han har gode dagar;
- huset har sett betre dagar
i fleirtal: liv, levetid
Døme
- ho er blitt berømt på sine gamle dagar
brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
Døme
- Olavsdagane

Faste uttrykk

all sin dag
all si tid;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
dags dato
i dag
per dags dato;
til dags dato har det ikkje hendt;
avtalen gjeld frå dags dato
den dag i dag
ennå
kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
ein av dagane
med det første;
snart
restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
gje ein god dag i
ikkje bry seg om;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
ha dagen
vere heldig;
lykkast
for å vinne, må ein ha dagen
her ein dag
nyleg
han ringde henne her ein dag
i alle dagar
brukt i uttrykk for undring
i alle dagar, kva er dette for noko?
kva i alle dagar skulle dei gjere no?
kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
i desse dagar
no, kva dag som helst
klart som dagen
innlysande
no minnest eg alt klart som dagen
kome for dagen
bli funnen eller kjend
eit stort arkiv har kome for dagen
leggje for dagen
vise
studentane har lagt for dagen ei stor interesse
no om dagen
no for tida
no til dags
no for tida
opp i dagen
- på jordyta;
  synberr
  plastleidninga ligg opp i dagen
- tydeleg, klart fram
  løyndomane kjem opp i dagen
sjå dagen
bli til
damelaget såg dagen i 2010
ta av dage
drepe
vere dags for
vere tid for eller på tide med
år og dag
lang tid
det er år og dag sidan eg såg han

Artikkelside

her ein dag

Tyding og bruk

nyleg;

Sjå: dag

Døme

han ringde henne her ein dag

Artikkelside

dalle

dalla

verb

Opphav

jamfør islandsk dalla ‘blafre’; samanheng med dille (

Tyding og bruk

vimse, dilte

Døme

gå her å dalle;
han dalla seg ikkje til å hente lensmannen

Faste uttrykk

dille og dalle
gjere noko for moro skuld;
fjase

Artikkelside

rettno, rett no, rett nå, rettnå

adverb

Opphav

av rett (

Tyding og bruk

no snart;
om stutt tid
Døme
- eg er klar rettno
for stutt tid sidan;
nyss
Døme
- han var her rettno

Artikkelside

stadvis

adjektiv

Tyding og bruk

som finst på somme stader
Døme
- stadvise førekomstar
adv, her og der, innimellom
Døme
- landskap med knausar og stadvis små myrar

Artikkelside

diskurs

substantiv hankjønn

Opphav

av latin discurrere ‘å springe att og fram’

Tyding og bruk

samtale, drøfting
Døme
- i den offentlege diskursen;
- han hadde ein filologisk diskurs med ein elev
i språkvitskap: språkleg eining som er større enn ei setning
samanhengande rekkje med utsegn, idéar, definisjonar og liknande innanfor eit bestemt område
Døme
- fri og open teologisk diskurs;
- den rasjonelle diskursen stoppar her

Artikkelside

Side 1 av 27

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 234 oppslagsord

her

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stå på

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

på

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

dag

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

daglig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

oppklaring

Betydning og bruk

Eksempel

en 2II, én

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

menighet

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

all

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

en 2, én