Bokmålsordboka
herre 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en herre | herren | herrer | herrene |
Opphav
norrønt herra, herri, av gammeltysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herligBetydning og bruk
Eksempel
- herre konge!
- herren til Austråt;
- gjøre seg til herre over hele landet;
- de høye herrer i Kreml og Washington
- som etterledd i ord som
- feltherre
- friherre
- rådsherre
- seierherre
- overhode for husstand;
Eksempel
- husets herre;
- tjene to herrer;
- være sin egen herre;
- være herre i eget hus
- brukt som egennavn: Gud
Eksempel
- du skal elske Herren din Gud;
- Herren være med deg!
- være en synder for Herren;
- Herrens bønn;
- i det Herrens år 1739
- i genitiv brukt for å forsterke et utsagn
- det er mange herrens år siden;
- et herrens vær;
- hva i herrens navn skal det bety?
Faste uttrykk
- leve herrens glade dagervære sorgløst opptatt med fest og moro
- være herre overbeherske, mestre
- være herre over situasjonen;
- bli herre over teknologien