Artikkelside

Bokmålsordboka

herre 1

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en herre	herren	herrer	herrene

Opphav

norrønt herra, herri, av gammeltysk herro, komparativ av her ‘fornem’; jamfør herlig

Betydning og bruk

stormann, rangsperson;
hersker
Eksempel
- herre konge!
- herren til Austråt;
- gjøre seg til herre over hele landet;
- de høye herrer i Kreml og Washington
- - feltherre
  - friherre
  - rådsherre
  - seierherre
overhode for husstand;
arbeidsgiver, sjef
Eksempel
- husets herre;
- tjene to herrer;
- være sin egen herre;
- være herre i eget hus
gentleman;
mann (1)
Eksempel
- oppføre seg som en herre;
- mine damer og herrer;
- en herre på byen;
- et trimparti for herrer
brukt som egennavn: Gud
Eksempel
- du skal elske Herren din Gud;
- Herren være med deg!
- være en synder for Herren;
- Herrens bønn;
- i det Herrens år 1739
- i genitiv brukt for å forsterke et utsagn
  det er mange herrens år siden;
  et herrens vær;
  hva i herrens navn skal det bety?

Faste uttrykk

leve herrens glade dager
være sorgløst opptatt med fest og moro
være/bli herre over
beherske, mestre
være herre over situasjonen