Artikkelside

Nynorskordboka

vrien

adjektiv

Bøyningstabell for dette adjektivet
eintal			fleirtal
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal
vrien	vrievrient	vrine	vrine

Opphav

eigenleg perfektum partisipp av vri (

Tyding og bruk

innfløkt, vanskeleg
Døme
- ei vrien sak
om person: vanskeleg i ord og åtferd;
vanskeleg å ha med å gjere
Døme
- ein vrien gjerrigknark