Bokmålsordboka
urokkelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| urokkelig | urokkelig | urokkelige | urokkelige |
Betydning og bruk
som ikke kan endres eller påvirkes;
Eksempel
- stå fast og urokkelig på sitt;
- være urokkelig i sin tro;
- avgjørelsen var urokkelig