Bokmålsordboka
standhaftig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| standhaftig | standhaftig | standhaftige | standhaftige |
Opphav
av lavtysk standhaftichBetydning og bruk
som står fast og ikke gir etter for motgang, fristelser eller vanskeligheter;
viljesterk, utholdende
Eksempel
- hun har ført en standhaftig kamp for kvinners rettigheter;
- de har vært standhaftige og tålmodige
- brukt som adverb:
- han holdt standhaftig på dialekten sin